Det viktigste står ikke i resultatlistene
Når vi ser tilbake på en seilsesong, er det mye vi kan telle. Antall båter på startstreken, deltakere på kurs og arrangementer, barn på Sjøsprøyt og timer lagt ned av frivillige. Og det er viktig. Aktiviteten er selve livet i en seilforening. Men det forteller ikke hele historien.
Publisert
Annonse
For det viktigste i en seilforening er vanskeligere å måle. Det er barnet som våger å stille til sin første regatta. Den voksne som for første gang tar steget ut på vannet. Den erfarne seileren som deler kunnskapen sin. Eller den som kommer alene til klubben, men reiser hjem med nye venner. I år har vi fått mange slike påminnelser.
En forening for alle
På vårens Åpen dag hadde vi tidenes oppslutning. En av dem som var der, var åtte år gamle Mikkel. Han kom sammen med pappaen sin og bidro som frivillig. Det var ganske tydelig at han også hadde lyst til å seile. I sommer ble han med på Sjøsprøyt, og etter sommeren fortsatte han på Optimistkurs. Men historien stopper ikke der. Mammaen hans ble inspirert på Åpen dag og meldte seg etter sommeren på voksenkurs sammen med en venninne. Jeg synes denne historien sier mye om hva vi ønsker at Asker Seilforening skal være. En forening der barn og voksne kan finne sin egen vei inn i seillivet, men likevel høre til på det samme stedet.
To tidshorisonter
Annonse
Vi ser også en spennende utvikling på voksenkursene. I år har 40 voksne deltatt på grunnkurs, og åtte gikk videre på vårt nye videregående kurs. Ett av parene hadde først tatt voksenkurs, kjøpt egen seilbåt og deretter deltatt på videregående kurs. Kanskje må vi derfor tenke litt bredere om rekruttering. Vi skal selvfølgelig fortsatt få åtteåringen ut i Optimisten. Men den unge voksne som oppdager seiling som 25- eller 30-åring, kan også være starten på et langt seilliv. Kanskje med egen båt, familie og etter hvert barn som selv finner veien til seiling.
Vi har også brukt seniorsegmentet mer aktivt. Nær 30 prosent av medlemmene våre er over 65 år, og mange er besteforeldre. I år ga vi derfor besteforeldrene en spesialpris på en uke med Sjøsprøyt for barnebarna. Det handler om rekruttering, men også om noe større: å skape møteplasser mellom generasjoner og bruke nærmiljøet og fellesskapet vårt. Det er sosial bærekraft i praksis. Alt dette gjør at jeg tror vi må tenke på to tidshorisonter samtidig.
Vi skal levere på neste sesong. De som har fått smaken på seiling i år, skal få lyst til å komme tilbake i 2027. De som avslutter 2026-sesongen med et stort smil, skal forhåpentligvis komme tilbake neste år med et enda større. Men en seilforening bygges ikke på én sesong. Noe av det vi gjør i dag, vil først vise seg om fem eller ti år. Som ledere er vi ikke bare forvaltere av en forening vi har fått overlevert. Vi er også med på å forme den for dem som skal ta over etter oss. Noen resultater kommer neste år. Andre trenger fem eller ti år.
Men hvis vi klarer å skape seilglede, tilhørighet og aktivitet for mennesker i alle aldre, bygger vi samtidig en grunnmur for fremtiden. For det viktigste står ikke alltid i resultatlistene. Det står i menneskene. Takk for i år – vi sees til neste år!
