En litt mer krevende sommerseilas

Jeg har lenge hatt lyst til å seile mange dager i strekk, samtidig som nordområdene fascinerer veldig. Etter hvert begynte tanken på å seile hele den lange veien rundt Norskehavet å ta form. Turen jeg hadde over Atlanteren i 2012 ga mersmak. Tanken på å seile Norskehavet rundt via Bjørnøya, Jan Mayen, Island, Færøyene og Shetland hadde jeg lekt med en stund, jeg hadde ikke lyst til å forlate «det kalde nord» riktig ennå. Det er jo så utrolig flott å seile i nord. Fantastisk natur og langt mellom fritidsbåtene, så man er på mange vis mye friere enn lenger sør. Ingen trenger tenke på at man må komme til den eller den havnen innen et bestemt klokkeslett for å få plass. Dessuten ankrer jeg det meste av tiden, og da er jeg jo nærmest garantert å få være i fred. 

Jan Mayen var en av få norske øyer i nord jeg ikke hadde besøkt. Det var også en viktig motivasjonsfaktor å flytte seg ordentlig ut av komfortsona. En «yrkesskade» er jo at jeg har sett en ikke ubetydelig andel av tragiske resultat etter dårskap og impulsive «adrenalinjunkies». Jeg er nok derfor litt i overkant opptatt av sikkerhet til vanlig, men samtidig så trenger en å strekke strikken litt.