Oslofjorden: – Situasjonen er alvorlig, men ikke håpløs
Oslofjorden ligger nede med brukket rygg, men den er ikke død. Gjennom formidling og aktiviteter jobber Oslo Løa for å øke bevisstheten rundt hvilke miljøutfordringer fjorden står overfor, og for å vise hva vi alle kan gjøre for å bidra i positiv retning.
Annonse
Rett ved siden Munchmuseet i Oslo sentrum holder Oslo Løa til. Det flytende formidlingssenteret fremstår nærmest som en kunstinstallasjon, konstruert av resirkulert treverk, gamle sløyebrett og fiskegarn.
En fjord i ubalanse
Håkon Vikøren, fagansvarlig for plast og marin forsøpling i klima- og miljøavdelingen i Bymiljøetaten i Oslo kommune, forklarer at målet med tiltaket er å øke bevisstheten rundt fjordens tilstand. Han beskriver fjorden som en pasient med «brukket rygg» heller enn en som er død.
– Det er veldig mange i år rundt Oslo som tror at Oslofjorden er død. Og det er noe vi prøver å få vist med dette tiltaket her, sier Håkon.
Annonse
Han legger til at selv om fjorden sliter, finnes det håp: – Det er veldig mange gode tiltak vi kan og skal gjøre for å prøve å vedlikeholde balansen i fjorden.
Utfordringene er sammensatte og inkluderer overfiske, utslipp fra båter og nedbygging av strandsonen. Biologen Elinor forklarer at spesielt nedbygging ødelegger viktige habitater. Hun viser frem en modell av tareskogen og forklarer dens funksjon:
– Tareskogen er et veldig bra hjemsted for fisk og kalles ofte for fjordens barnehage, forteller hun. Det er her småfisken kan gjemme seg før den blir stor.
Kampen mot plast og småsøppel
Annonse
Forsøpling er et av de mest synlige problemene. Julie, som studerer miljøstudier, forteller om det skremmende omfanget av småsøppel. Før sommeren hjalp skoleelever til med å plukke søppel i nærområdet.
– På disse fire ukene har de plukket 20 000 sigaretter, hvorav 15 000 er her oppe i nærområdet, sier Julie Moe. Hun påpeker at dette skaper stor skade: – Det er veldig synd at vi finner så mye av det ute fordi det lager mye skade i naturen, og spesielt når det havner i havet.
For å illustrere farene viser de frem «glassmaneter» laget av bæreposer. Julie forklarer hvorfor dette er livsfarlig for marint liv:
– Når disse plastposene havner i havet, så ser det veldig ut som glassmaneter. Visse arter, som skilpadder, er veldig glade i å spise glassmaneter. De ser en sånn pose flytende i vannet og spiser den. Til slutt har de magen full av plast i stedet for næring, forklarer hun.
10 år med fredning
For å gjenopprette balansen ble det fra 1. januar i år innført et fiskeforbud i indre Oslofjord som skal vare i ti år. Elinor og Julie forklarer at målet er å la bestandene bygge seg opp igjen og gi naturens egne hjelpere arbeidsro.
Elinor trekker frem artene som fungerer som fjordens renseanlegg:
– Blåskjell og østers er med på å filtrere vannet så det blir mindre partikler. Det er hyggelig for oss som liker å bade, men også for fisk og andre dyr, forklarer hun.
– Hummer og krabber oppfører seg litt som fjordens vaktmestere. De kravler rundt på bunnen og spiser mye organisk materiale, slik at det blir renere i fjorden, legger Julie til.
Små endringer gir resultater
Selv om utfordringene er store, ser formidlerne lyspunkter i folks endrede vaner. Julie peker på sorteringsbordet hvor de kategoriserer søppelet de finner.
– Vi finner heldigvis lite av disse plastbestikkene nå. Vi finner mer av disse trebestikkene, noe som viser at det å bytte ut produkter faktisk gjør en forskjell for det vi finner igjen i naturen, avslutter Julie.
Ved Oslo Løa kan besøkende selv få se hva som rører seg under overflaten. Gjennom en spesialtillatelse fra Fiskeridirektoratet trekkes det daglig teiner som viser fjordens artsmangfold, fra grønngylt og krabber til sjøørret. Budskapet fra Håkon, Elinor og Julie er samstemt: Fjorden trenger hjelp, men med felles innsats. Bymiljøetaten håper nå at prosjektet med Oslo Løa kan forlenges, men hvorvidt det skjer er ennå uavklart.
