Vinter ingen hindring

– Nå faller brikkene på plass i høyt tempo, forteller Martin Kamperhaug. Det er Østfoldingen som har tatt initiativet, og er i gang med å samle og oppgradere de 40 år gamle regattamaskinene. Han har siden i sommer satset stort, og tatt regningen på de fleste båtene han har samlet på Grimsøy, rett ved sin egen arbeidsplass hvor har renoverer eldre seilbåter.

–Det er av egen interesse, og ikke av forretningsmessige årsaker til at jeg gjør dette, forteller Kamperhaug.

Han er særlig interessert av halvtonnere som deltok i VM på Hankø i 1983. Da deltok det 42 båter fra åtte ulike nasjoner. Over halvparten av båtene var nybygde. Norge hadde en kvote på kun ti båter. 30 halvtonnere kjempet om plassene. Interessen var enorm på 80-tallet, og interessen er på ny stigende. Nå står seilere i kø på brygga for å være med ut å seile regatta. Noen er med av nostalgiske grunner, andre fordi det er tøffe båter som gir mye seilglede for lite penger.

Hver søndag

Siden november har det vært regatta med de seilklare halvtonnerne som er samlet på Grimsøy. Det startet med seks båter, og første søndag i januar seilte ni båter. Til sammen er det samlet 13 slike klassikere. Men etter er en god start i januar, satte koranabegrensninger en stopper for videre januarseiling. Entusiasten kjører likevel rundt med gummibåt for å holde isen unna båten slik at vinterkulda ikke skal stoppe aktiviteten.

–Det er stadig nye fjes på brygga, og gamle kjente som vil seile mer, forteller Kamperhaug. Han ønsker alle velkommen, men Covid-19 gjør at mannskapsplasseringen krever en del organisering.

–Det er stor interesse for båtene. Problemet nå er å få skaffet flere, for etterspørselen vokser. Ikke alle båtene han har kjøpt er solgt videre ennå, men det blir de, forteller entusiasten, som sover godt om natten. Han har seilt halvtonner siden 1998, og eid diverse slike båter. Kamperhaug er utdannet båtbygger i 2000, og hans første prosjekt av å sette i stand Fram 8 i 2002. I 2003 var det en samling av disse båtene, men flere av dem er nå hugget opp. Men han mener det fremdeles er mange båter å få tak i.

Kostbar transport

Flåten av halvtonnere vokser stadig. I desember økte miljøet med en X-95, lik den som deltok under VM i 1983, forteller Kamperhaug. Båten plukket han opp på Hvaler, men måtte ha spesialtransport til Grimsøy.

Båten var ikke sjødyktig, men jeg fikk slipt og polert skroget, og fikk den klar. Båten hadde stått på land i fem år, og hadde blitt svært fuktig under dekk. X-95 er en super båt som både hevder seg på regattabanen, samt har innredning for turseiling, mener entusiasten.

Kamperhaug har hentet båter både fra Vestlandet og fra Trøndelag. «Miss Bærum», senere «Scenesjekkeren» og «Black Adder» ble transportert med spesialtransport langs halve Norge, noe som kostet langt mer enn hva båter er verdt.

Billig moro

De fleste båtene er godt bygget, og det skal lite til for å få dem regattaklare. Mange har sett på disse båtene som verdiløse, og derfor har også flere blitt hugget opp, men med et miljø stiger også verdien. En grei båt kan skaffes for rundt 50 000 kroner, mener Kamperhaug.

For å få båtene regattaklare kreves det en gjennomgang av skrog, rigg, dekksutstyr og seil. I de fleste tilfellene er det lite kreves, om man ikke er kresen.

En rask titt under dekk forteller at de fleste båtene ikke vil friste alle til turseiling. Det er relativt primitivt. Flere av båtene seilte også til og fra brygga, fordi motoren ikke er pålitelig. Båter som har motor som går, har ingen tegn til lyddemping. Men disse lette båtene fungerer greit med en påhenger på hekken for transport i vindstilla.

Spennende sommer

Nå er det ikke bare Kamperhaug som finner frem gamle båter. Lars Ingeberg og Henrik Smith har alt kjøpt halvtonneren «Coco», en Beneteau First Evolution, men har i desember også kjøpt «Antheor» fra Finland. «Antheor» er en Daniel Andrieu-design som vant VM i 1985.

Lille juleaften kom den norskbygde halvtonneren «Abelone» fra 1979 til Grimsøy.

Den store interessen har gjort at Kamperhaug har flyttet «Fram 8» og «Saa Vidt» inn under tak for å klargjøre disse til seilsesongen. Mye tyder på at det blir 10-15 halvtonnere på regattabanen til sommeren.

I januar ble jentelaget «Midnight X» etablert. Laget består av Alexandra Wang, Kristi Eida Sulusnes, Marlen Kamperhaug og Ellen Sundby. De skal seile X-95.

Eierne av Nessy 94 mobiliserer for 40 års jubileum for VM på Hankø i 1983, der Kong Harald fikk en fjerde plass. Nessy 94 ble utviklet for denne regattaen, bygget på Nesodden, og det ble støpt over 30 skrog. To av disse ligger nå til brygga på Grimsøy.

–Jeg håper at eiere av slike båter tar kontakt, og følger Half Ton Class Norway, sier entusiasten. Han forteller at han har ingen mål om å være mellommann for kjøp og salg i miljøet, og håper at interesserte kan gjøre dette på egen hånd, og bare stille opp.

–Det blir onsdagsregattaer i Sarpsborg Seilforening når sesongen starter. Nå ligger alle båtene samlet på Grimsøy, men det vil det ikke blir plass til når varmen kommer, men jeg regner med å finne plasser til alle båtene i nærheten, forteller Kamperhaug.

– Alt skjer veldig fort, og sommeren er ikke skikkelig planlagt, men det er gøy om flere båter møtes i samme klasse i de største regattaene til sommeren, sier Kamperhaug. Han er glad for at snøballen har begynt å rulle, og raskt har kommet opp i stor fart, men det er ikke noe mål for ham at miljøet er samlet på Grimsøy.

Internasjonal interesse

– Nå har vi også fått internasjonal oppmerksomhet, og mesterskapet er satt i kalenderen hos Half Ton Class Europe, forteller Kamperhaug. Den internasjonale klasseklubben har sete i Belgia og samler båter fra Nederland, England og Frankrike. Miljøet har veldig lyst til å komme til Hankø i 2023. Regattaen vil foregå over en uke i starten av juli. Kamperhaug har fått signaler om at minst ti båter vil komme til Norge i 2023.

– Klassen i Europa bruker mer krefter og penger på å modifisere båtene enn det vi har tenkt, forteller entusiasten. Båtene ble konstruert for å seile under målereglen IOR, men i Europa seiler de under IRC. Klasseklubben har tillatt store modifikasjoner som ny kjøl og ror, ombygging av dekk, og ny rigg. Båtene har gjerne fått større cockpit, og en rigg med mindre forseil og uten lensetakler.

Internasjonalt er det samling i Cowes 19. til 23- juli som teller, og flere i det norske miljøet har ambisjoner om å delta.

–Jeg vil svært gjerne dra over med egen halvtonner, men Corona kan sette en stopper. Det skal ikke allverden til av oppgraderinger for å gjøre disse båtene klare for havseilas, og distansen kan deles opp i kortere etapper, mener entusiasten.

Svenskene har også fått øyene opp for det som skjer i Norge, og halvtonmiljøet i Sverige var stort helt fra slutten av 60-tallet til 90-tallet.

–Vi skal få målt båtene både for IRC og ORC, og kommer til å seile IRC under mimremesterskapet i 2023, forteller Kamperhaug, som også håper at flere båter vil stille opp under EM i ORC på Hankø i 2022 som oppvarming. •

Miljøet som varsvant

Ton-klassene var stort fra 60-tallet frem til starten av 90-tallet. Det startet med One Ton-cup, en pokal satt opp alt i 1899. Fra 1907 til 1962 ble pokalen satt opp i 6 mR-klassen med noen unntak. På 60-tallet ble RORC-måleregelen brukt, etterfulgt av IOR fra 1971.

IOR står for The International Offshore Rule, og var en utvikling fra RORC brukt i Europa og CCA brukt i USA. Entonnere var båter fra 36 til 40 fot. Med IOR-reglen ble målepunkter fra skrog, stabilitet og rigg satt inn i en formel, og ut kom et tall. Det ga konstruktørene rom for å tilpasse båtene, hvor en kortere båt kunne ha mer seil. Båtene fikk etter hvert en smal vannlinje og bredt dekk hvor mannskapsvekten ble viktig for stabiliteten. Det gjorde båtene mindre sjødyktige. Konstruktørene utnyttet også måleregelen, og tilpasset skroget etter målepunktene, noe som førte til merkelige skrogformer. Typisk er en innhul form bak mot hekken som lurte reglen til en lengre vannlinje.

Entonnere var dyre båter, så på midten av 60-tallet dukket halvtonn-klassen opp, med båter rundt 30 fot. Da interessen økte ble det flere slike ton-klasser. Først kvartonn med båter på rundt 26 fot, etterfulgt av trekvarttonn på 34 fot, to-tonn på 50 fot, samt minitonn på 23 fot.

I klassemesterskapene seilte måtte båtene måle inn under maksimalgrensen for disse inndelingene, og båtene seilte uten tidskorrigering under selve mesterskapet.

IOR ble på 90-tallet etterfulgt av IMS som skulle gi bedre båter med et mer rettferdig tall. ILC40-klassen skulle bli den nye entonnerklassen, men varte bare i noen få år, der Kongen deltok med to ulike båter. IMS-reglen ble aldri populær, og i mange land vokste IRC frem som et enklere alternativ.

ORC er en videreutvikling av IMS, og kom også i en forenklet versjon som danner grunnlaget for Nor-Rating.