Bukkeritt over Skagerrak

«Nå kommer en monsterbølge!», «Hold fast», Hele ulveflokken er samlet så langt bak og til lo som mulig, «Det blåser førti knuter gatta! Yiiihaa!» Peer Moberg brøler om kapp med vind og sprutende vann. Det er så mørkt at man såvidt ser horisonten.

Vi ligger et sted mellom Skagen og Færder. Vinden har ligget mellom 20 og 35 knop hele veien. En skikkelig byge er over oss. Vi har over 40 knop vind i noen minutter før det løyer ned i 35 igjen. 

I lange perioder er farten rundt 20 knop. I mørket føles det uvirkelig. Som å slå av billysene i 80 km/t på en mørk skogsbilvei. Peer holder i rattet og krummer ryggen. Han ser ikke mer enn noen av oss andre i mørket, men styrer på ryggmargsfølelsen og på instrumentene. «Hvor fort gikk det»? Spør én lengst bak i båten etter den villeste surfen. «24!» svares det framme et sted.