VM i optimist og ILCA 4 med søstre fra Bundefjorden

Søstrene Camille og Gwenaelle Witsø Brod seilte hvert sitt VM i sommer. Her er deres egen rapport:

Heteslag i Slovenia

Først var det jeg, Camille, som deltok i VM i optimist i Portoroz, Slovenia, og rett etterpå fløy vi til Los Angeles for Gwenaelles VM i ILCA 4. Forholdene i Slovenia var veldig krevende: Vinden var skiftende, flekkete og ofte svak. I tillegg var nivået blant deltakerne svært høyt. Under regattaen fikk jeg heteslag, det var minst 35 grader og stekende sol. Det var ganske skummelt, for jeg kastet opp flere ganger og fikk sterk hodepine. Nå har jeg lært hvor viktig det er å drikke mye mer vann og alltid bruke caps i solen.

Til VM var vi fem seilere fra Norge, fire gutter og jeg. Vi hadde Youssef fra Norge som trener. Han har tidligere vært trener for Theodor Middelthon, som vant VM i ILCA i fjor og er en fantastisk trener jeg lærte utrolig mye av! Alt i alt var dette en utrolig lærerik opplevelse. Jeg ble kjent med mange nye venner fra hele verden, og tar med meg masse inspirasjon og ny kunnskap hjem – og ikke minst mye å øve på til neste sesong.

Målet mitt var å kvalifisere meg til gull-feltet, slik jeg gjorde i EM i fjor og i Garda tidligere i år. Det gikk dessverre ikke helt som jeg håpet, men det er helt greit. Norge som team presterte bedre enn vi har gjort på mange år, og det var gøy å være en del av det! Og heldigvis har jeg ett år igjen i Optimist. Dette var tross alt mitt aller første VM, skriver Camille Witsø Brod. 

Sterk vind over Stillehavet 

Og så var det jeg, Gwen, som seilte VM i ILCA 4 i Los Angeles sammen med Milla Birkeland fra Bergen. Jeg hadde blandede forventninger til mesterskapet. Jeg har hatt gode resultater både i år og i fjor i ILCA 4, blant annet ved å vinne det danske og det spanske mesterskapet. Det var i tillegg meldt lite vind i LA, noe som i utgangspunktet passet meg godt. Så jeg følte at jeg hadde gode sjanser. Samtidig visste jeg at jeg er en av de letteste og laveste i klassen, noe som kan bli utfordrende i sterkere vind.

Jeg fikk trent med det canadiske landslaget i fire dager i forkant av regattaen, noe som var utrolig lærerikt. Jeg hadde en veldig dyktig trener, og treningen ga meg både selvtillit og motivasjon.

Da vi kom til klubben og møtte de andre seilerne, forsto jeg at vekten og høyden min kunne bli en utfordring. Og ganske riktig – det ble dessverre langt mer vind enn meldt. Likevel ga jeg meg ikke. Jeg er spesielt fornøyd med de tre første dagene, hvor jeg rundet første toppmerke blant topp 5 og topp 10 hver gang. Det viser at jeg hadde farten og teknikken inne. Men med de sterke forholdene ble det vanskelig å holde plassen, og jeg mistet dessverre mange plasseringer utover i seilasene. Til slutt endte jeg opp i sølvfinalen, bare to plasser unna gullfeltet. Det var selvfølgelig litt bittert, men også en enorm opplevelse å få seile et verdensmesterskap på Stillehavet – og nettopp i Los Angeles, hvor OL skal arrangeres i 2028.

Nå ser jeg frem til å starte et nytt kapittel i 29er-klassen sammen med Marcus Murstad og ta med meg all erfaringen jeg har fått som rormann i ILCA. Jeg gleder meg til mange nye eventyr på vannet!

Vi tar anledningen til å takke så mye Bundefjorden Seilforening for støtte - og til Beefutures.io for litt sponsorship og fantastisk god honning!