Dalmatisk høstseilas

For når sommerståket har lagt seg, når Tom Cruise, Beyoncé og noen millioner andre har reist hjem, da begynner kroatene å puste ut. Restauratørene legger planer for neste sesong, mange av kafeene stenger uteserveringen og lukker tidligere på kveldene; kanskje kan vertskapet selv se igjen familien og puste litt ut?

Bøndene gjør lammene klare for siste reis og snart skal svarte vindruer og fete oliven i hus. I skogene er trøffeljakten i gang. Kroatene er gale etter trøffel. Dyrt, men deilig. Kanskje smeller det i det fjerne? Det er masse vilt i landet, ikke minst villsvin. Her er Europas største bestand av de arrige, ikke helt ufarlige krabatene (Visste du at ordet «krabat» faktisk er avledet av «kroat»?). Kanskje dukker nettopp villsvinet opp igjen som fantastiske spekepølser under besøket?

Mildt, rolig og vakkert

Det er helst i innlandet det synger fra hagler og rifler. Langs den dalmatiske kysten domineres kosten av lam, ost, oliven og et mylder av sjøretter. Dette kan nytes i de mange, nydelige småbyene ute på øyene. Der er det senhøstes god plass på torg og kafeer. En måned tidligere måtte man kjempe seg gjennom tette menneskestimer i brennende varme. Nå er det bare å ta på seg en lett jakke, bestille et glass hvitvin og en tunfisk-carpaccio – uten å vente på bord – og nyte de gyldne, skrå solstrålene over en 2000 år gammel havn.

Det akvamarinfargete vannet er krystallklart og ennå badevennlig, både for en kjapp dukkert og for å utforske spennende grotter og flotte dykkerplasser. Et besøk på et av de mange Blue Flag-rangerte strendene langs kysten er fullt mulig. Men vi lar badelivet vente og konstaterer heller at fisken ikke er mange timene gammel. Kanskje ble den levert av fiskebåten som ligger til kai ved innseilingen?

Den billige bordvinen er kjølig, frisk og fruktig, dyrket på steinete marker rett bak byen. Hundre meter fra kafeen ligger en Dufour 405 Grand Large etter dagens ikke så altfor utfordrende seiløkt. Vi er på høsttokt og livet er godt for den som vil senke skuldrene.

Perfekt høsttur

Det kroatiske kjøkkenet har ikke italiensk finesse, men porsjonene er hjertelige. Ingen skal sulte eller tørste her. Vær forberedt på enorme fat med skinker og spekepølser, blekksprutsalater, grillet lam og fåreoster, supplert med den allestedsnærværende olivenoljen og knasende landbrød.

– Dette er dobricic, en av verdens eldste vindruer, begynner Vicko Kaštelanac, og blir avbrutt av småknising.

Det første man lærer i Kroatia, er at alle landsbyer, øyer og småsteder har et eller annet som er definitivt, ubønnhørlig «verdens eldste».

Det verste er at mange kan ha rett. I dette landet har det vært bosetting i uminnelige tider. Både grekerne og romerne bygde byer, veier og havner som ligger her den dag i dag. Balkan er en del av den vestlige sivilisasjonens arnested. Og med på lasset fulgte den hellige gastronomiske treenigheten for middelhavsfolkene: Druer, oliven og hvete.

Vår vert kan dermed ha rett i at dobricic faktisk er en av de eldste druevariantene i verden. Men etter hvert kommer det frem at druen heter zinfadel i USA, og det er jo en nær slektning av primitivo-druen, som dyrkes flittig rett over Adriaterhavet.

– Joda, italienerne kaller druen primitivo, innrømmer Vicko med et litt sørgmodig smil og legger til:

– Det var fordi druen kom fra de primitive, altså fra oss i Kroatia!

Han sier dette iblandet en god porsjon selvironi – på godt engelsk.

En ny fremtid

At Kroatia har en dramatisk historie, er et faktum, og kampene for selvstendighet og nasjonsbygging har ikke bare vært ført kulturelt og politisk. Kroatene har gjennom århundrene utfordret italienere, ungarere, habsburgere og tyrkere, og landets historie har også et nattsvart hull: Under 2. verdenskrig var Kroatia et ekstremt brutalt, nazistisk lydrike. Senere kom oppløsningen av Jugoslavia. Vakuumet som oppsto etter eneherskeren Tito – som faktisk var kroat – utløste senere Balkan-krigene på 1990-tallet.

Kampene rammet i liten grad øyene i Adriaterhavet, men deler av kroatisk historie er et minefelt. Visse ting snakker ingen om. Visse ting vet alle.

Den høstlige turen til Kroatia skjer etter invitasjon fra lokale turistmyndigheter, men ikke alle gjestene er båtvante og en lokal skolelærer er med som skipper. Dette er en bijobb han har i sesongen, noen ekstra kuna i budsjettet for en voksende familie kommer godt med.

Skipperen er for ung til å ha vært involvert i krigen, men gammel – og klok – nok til å kunne fortelle om ettervirkningene:

– Heldigvis mener min generasjon stort sett at vi kan, skal og gjerne vil leve godt med våre naboland, sier han ettertenksomt, men bekrefter at det ennå er et lokk på deler av kroatisk politikk og historie.

De «gamle gutta», de som var med på å føre landet ut i elendigheten på nittitallet har ennå innflytelse.

– Ingen vil utfordre disse folkene, sier skipperen, som vi lar være anonym. Kanskje vil ikke alle oppdragsgiverne like at han snakker om politikk?

Men uansett ser landet fremover, som et EU- og Nato-medlem med voksende økonomi, synkende arbeidsledighet og stabil valuta. Og som innfødt Split-gutt har skipperen selv sett utviklingen. Dét er en mye hyggeligere historie enn tidligere tiders ulykker:

– Da jeg vokste opp, var Split nedkjørt med store narkotikaproblemer og økonomiske vanskeligheter. Nå er det en helt annen optimisme og energi, ikke minst takket være turismen. Og dette er ikke planlagt, dette er noe folk flest har fått til.

Journalisten har bare vært i Split én gang tidligere. Da het landet Jugoslavia.

– Da vil du i alle fall se at mye er forandret når vi kommer til havn, fastslår mannen ved roret.

Fabelaktige Split

Og dét er ikke lenge til. Etter en rekke slag i de skiftende vindene gir vi opp og starter maskinen. Byen, som ligger vakkert til på en halvøy under høye fjell, kommer raskt nærmere. Kanskje vinner Dubrovnik den kroatiske konkurransen om å være «Adriaterhavets perle», men ærverdige Split er virkelig et besøk verd.

Bak en staselig havnepromenade ligger det gamle romerske keiserpalasset, en labyrint av bolighus, kafeer og gallerier, omgitt av moderne shoppinggater som er sobert etablert i gamle hus. Stemningen er mer italiensk chic enn solid balkansk, men som de er ute på øyene, er prisene lave, gatene rene og servicen effektiv, kontant og hjertelig – uten å være smiskende.

Turen avsluttes på den hippe, spanskinspirerte restauranten Bokeria, der både moderne versjoner av kroatisk mat og landets fineste viner uten problemer kan matche det beste naboene kan by på. De rustikke øyene syntes langt unna, men de kan nås på noen timer. Livet er godt i Kroatia.

Også om høsten.

LEI BÅT FRA NORGE – OG I NORGE

Selv om det er lett å bestille leiebåter på nettet er det slett ikke sikkert at norske meglerne bør utelukkes uten videre.

Prisene blir ikke nødvendigvis høyere og med på kjøpet kommer en god porsjon ekstra sikkerhet.

– Leietager forholder seg da til et norsk firma som står for dokumentbehandling, depositum, forsikring, oppfølging, støtte og annen service, og som innestår for at kvaliteten på både båt og annen infrastruktur. Det gir en ekstra trygghet, og etter mange år i bransjen har vi god oversikt over gode samarbeidspartnere i mange land, sier Ørjan Wollertsen, Joachim Thorrud og Fridtjov Bergmann hos Nautic Norway i Bergen.

Normalt kreves det at leielager har båtførerbevis og VHF-sertifikat, og mange utleiere setter pris på at leietageren har referanser eller dokumentert erfaring.

Mange båter kan også leies med skipper. Dette er et godt alternativ for nybegynnere, men også en seilglad gjeng som vil leie en stor båt, kan med fordel vurdere å hyre en skipper som kjenner de lokale forholdene godt. Prisen per deltager blir ikke så veldig mye høyere og turen kan både bli mer innholdsrik og mer avslappende.

Wollertsen anbefaler at turen ikke blir for kort. En uke er litt knapp tid ettersom «hovedoppgavene» i to dager blir på- og avmønstring.

– Når man først velger en seilferie til et spennende land langt borte, er det ikke noen god idé å kutte selve seileventyret!

Bergensfirmaet leier også ut båter i Norge, og prisene er omtrent de samme som i populære charterland. Mange tyskere, franskmenn, amerikanere og en del østeuropeere lar seg friste av seilturer på norskekysten.

– Erfaringene er gode, dette er entusiaster som kan håndtere båter og som forstår utfordringene ved norsk kystseilas, sier Ørjan Wollertsen.

– Men nordmenn skal helst eie båtene selv og interessen for å leie i Norge er ikke så stor.

Når det gjelder utenlandscharter, er det mye større interesse, nordmenn trekker gjerne sørover for en seilferie. Nautic Charter formidler båter fra vel 30 land over hele verden. Noen områder som peker seg ut:

• Hellas er perfekt for «gutteturer», med lengre avstander, røffere sjøforhold og enkle havnefasiliteter. Prisnivået er gunstig.

• Kroatia er alltid populært, med et godt utbygd servicenett, stor grad av sikkerhet og relativt lette seilforhold.

• Polen er på vei oppover. Østersjøkysten er interessant.

• Montenegro er et nytt, spennende chartermarked.

• Mallorca er midt i smørøyet, og seilerene er svært fornøyde.

• Kanariøyene lokker med supert klima og gode flyforbindelser, men forholdene er utfordrende.

• Om vinteren og våren er naturligvis Karibia en drøm for mange. Det er svært godt tilrettelagt for charterturer i Karibia og seilforholdene er lette. Nautic Charters hovedutgangspunkt er Martinique, som er en del av Frankrike og dermed underlagt europeisk regelverk. Martinique har gode flyforbindelser via Paris.

• Hva så med Tyrkia? Dette har tradisjonelt vært et populært seilerland, men sikkerhetssituasjonen har skremt mange turister.