Fra ett til to skrog

Petter Mowinckel ble kjent i seilmiljøet etter at han sammen med Birger Kullmann utviklet en regattabåt som masteroppgave under ingeniørstudiene i Trondheim i 1981. Oppgaven ble til minitonneren «Wet dream», en båt de to bygde selv.

I løpet av 80-tallet konstruert og bygde duoen en rekke minitonnere, båter som hevdet seg i verdenstoppen. Nå seiler Mowinckel «Maggy VII», den syvende båten med dette navnet, men «Maggy» er bare en del av alle båtene Mowinckel har eid. Med små barn i huset ble det også diverse motorbåter.

Båtnavnet «Maggy» kommer opprinnelig fra en lekebåt Mowinckel fikk av sin bestefar. Lekebåten har sønnen arvet, som akkurat er blitt pappa.

Konvertert langturseiler

Få har den tekniske kunnskapen til å vurdere ulike seilbåter som Mowinckel. Vi ble med ut å seile med hans 40-fots katamaran, en Fusion 40.

– Da jeg seilte melkeruta og ARC’en til Karibien 2007, ble jeg fasinert av alle katamaranene som knapt rullet i dønningene, mens vi i vår 46 fots First lå våkne og måtte spenne oss fast i køya. I tillegg hadde de bedre plass og hadde en klart bedre ferieplattform. Når det gjaldt seilegenskapene var det en del vi seilte fra, men det var også noen katamaraner som seilte 3-4 knop raskere enn oss. Etter å ha leid en Outremer 55 i fra Martinique noen år senere ble jeg solgt, forteller Mowinckel. Han skulle gjerne hatt en slik båt, hadde det ikke vært for prisen.

– Det å finne en katamaran med den rette kombinasjonen av seilegenskaper, komfort og innenfor mitt budsjett, gjorde at jeg måtte ut av landet for å finne båten jeg ønsket.

Fusion 40 er en katamaran designet av australieren Gary Lidgard. Båten ble skapt i 2003, og ble konstruert som et byggesett. Båten er laget i deler som passer inn i to 40-fots containere, noe som var viktig da båten i starten ble produsert i Australia. Det er bygget rundt 70 slike båter totalt.

Båten Mowinckel kjøpte er fra 2010 og ble satt sammen av en franskmann som ønsket å ferdigbygge og levere slike båter i Europa, men det ble med den ene. - Franskmenn foretrekker franske båter, og derfor var ikke prisen avskrekkende, forteller ingeniøren. Han betalte 250 000 dollar (2,1 millioner kroner med dagens kurs) for båten, i tillegg kom moms inn til Norge.

Båten lå i Hellas da han kjøpte den i 2016. Samme sommeren seilte han til Spania, for å ta resten av hjemturen til Asker året etter.

I ettertid er det blitt brukt både mye tid og penger for å få båten slik eieren ønsker. Men nå begynner det å bli bra, synes han.

Mowinckels båter

• Maggy - Delta-Jolle rundt 1971

• Maggy II - Fireball kjøpt brukt fra ca 1973

• Maggy III- en bedre Fireball ca 1975

• Wet Dream - Miniton 1982

• Norwegian Wood - Miniton 1984

• Kari II - deleier Trio 96 fra 1986

• Blaamand - spritsmugler med sideventilert rekkesekser fra 1929

• Oskar - snekke

• Tertit – klinkbygget mahogny daycruiser, aller første generasjon med hekkaggregat

• Dracula – Draco 20

• Maggy IV – Omega 30 – kjøpt 1996

• Maggy V – First 456 – kjøpt 1998 mye prosjekter – ARC 2007

• Maggy VI – RM 1200

• Maggy VII – Fusion 40

Stor og letthåndterlig

Vi er med Mowinckel ut en tur i en strålende ettermiddag. Vinden blåser seks til åtte sekundmeter fra syd. Båteieren har ingen problemer med å manøvrere båten ut fra Vollen alene, mens jeg følger etter i fotobåt.

Et digert storseil skal opp, og det heises fra masten. Dobbelt fall krever mange omdreininger på vinsjen, som heldigvis er elektrisk.

Båten har doble ratt, slik vi er vant med fra katamaraner hvor seilegenskapene er høyt prioritert. Et enkelt ratt plassert nær midten gir bedre oversikt, men gjør at bommen kommer høyere opp, og hever balansepunktet.

Seilene trimmes effektiv fra cockpiten, og oppsettet gjør båten lett å håndtere, så lenge storseilet er satt. Storseilet har en enorm kappe i toppen som maksimerer seilarealet, men med tre rev kan seilarealet halveres i kraftig vind. «Maggy VII» bærer fullt storseil og en effektiv selvslående fokk, og det gir båten god høyde og høy fart på kryss ut Oslofjorden.

Med motor i hvert skrog blir katamaranen enkel å manøvrere i trange havner.

Nedslående start

– Jeg stilte i Hellas med en sjekkliste på 140 punkter og visste at det var mye å gjøre med båten, men det ble verre enn fryktet. Første sesongen var det ting som gikk i stykker nesten hver dag, forteller båteieren.

Sola tar kraftigere i Middelhavet, og både seil, trampoliner, plastdetaljer og tauverk var preget av UV-stråling. Det viste seg at autopiloten var montert feil med det elektroniske kompasset nært båtens inverter, noe som medførte spennende kursendringer når man f.eks. brukte litt mye 220V. Vindinstrumentet var til og fra, og AISen sluttet å sende posisjoner, men det verste var lekkasje fra tankene.

– Det falt meg ikke inn å sjekke at dieseltankene var tette og luftingen var gjort riktig. Men den gang ei. Diesel havnet i skrogene, samt at saltvann havnet i tankene. Det er en dårlig kombinasjon som resulterer i dieseldyr, forklarer Mowinckel. Også vanntankene lakk, og da lensepumpene da startet og pumpet ut vann og diesel i herlig blanding....

– Det ble dramatisk da vi mistet styringen. En styreline røk i hard vind, vi var nærme land og det kunne blitt en alvorlig hendelse. Autopiloten tok i hvert fall kontroll på det ene roret, dermed unngikk vi det som kunne blitt en katastrofe, forklarer eieren. Så fant vi en bukt hvor vi fikset styringen, det er greit å ikke ha for mange tommeltotter i en avansert fritidsbåt.

«Maggy VII» ble satt på land i Spania hvor verftet San Pedro del Pinatar gjorde en god og viktig jobb for å gjøre båten sjøklar for etappen nordover til Norge.

Mowinckel var nede på verftet i tre omganger, og gjorde mye av jobben som måtte gjøres.

Et godt utgangspunkt

40-foteren er vakuumstøpt med vinylester og er forholdsvis lett. En lett båt er kanskje enda viktigere for seilgeneskapene for en flerskrogsbåt.

– Det er en trangere båt enn en 40-fots Lagoon, men den byr også på bedre seilegenskaper, sier eieren. Han mener at båten er stor nok, og har alt det som skal til. I forhold til andre turkatamaranene er tyngdepunktet noe lavere, men klaringen under brodekket høyere. Det er detaljer som skiller flerskrogsbåtene, detaljer som betyr mye når vinden øker, og sjøen blir grov.

– Siden katamaraner har høy stabilitet og ikke krenger, vil du ikke merke på samme måte at det er på tide å reve. Det blir mye krefter og du kan fort seile i stykker utstyr. Vi rever etter målt vindstyrke, forklarer ingeniøren.

Båten har også vekten konsentrert mer rundt midten, med lettere for og akterskip.

Selv om utgangspunktet var bra, så ville Mowinckel gjøre båten enda bedre.

Et digert prosjekt

– Jeg er glad i sære båter, og mekking er en del av moroa med seilbåt, mener Mowinckel. Det største ombyggingsprosjektet var å utstyre katamaranen med stikkjøler. Dette er sverd med en kjølkasse ut mot skrogenes yttersider. Kjølbladene er støpt i formen til TRT 1200, en katamaran utviklet i Norge. Den kritiske jobben var å få laminert fast kjølkassene med riktig vinkel. Andre utfordringer var at et av skrogvinduene var plassert akkurat der kjølkassen skulle være, og måtte flyttes, kjølkassene gikk gjennom vanntankene og ikke minst gjenoppbygging av innredning i området.

De fleste Fusion 40 er levert med faste kjøler, relativt lange og grunne profiler. Dette gir god beskyttelse av ror og seildrev, du kan beache og det er litt mindre å passe på.

– Men stikkjøler som er korte og dype og dermed får det som kalles høy «aspect ratio», er vesentlig mer effektive hydrodynamisk sett og gjør «Maggy VII» raskere under alle forhold. Det er gøy å seile 11 knop på kryssen og seile fra en rask 50-foter... noen grader lavere, men med høyere fart, og dermed også høyere VMG, fart mot vinden, forteller Mowinckel.

Mange prosjekter

Under den korte tiden «Maggy VII» har vært i Norge, så har den gjennomgått store forandringer og forbedringer. Båten har fått et helt nytt strømopplegg. Åtte 145 Ah blybatterier er erstattet med fire 100 Ah litium, en vektbesparelse på 300 kilo. På overbygget er det installert fire 100 W solcellepaneler, og ett på 50 watt på targabøylen bak. I tillegg kommer det en vindgenerator og slepegenerator.

Motorene var dyrere å overhale, enn å sette inn nye. Det virket som de gamle hadde vært druknet i saltvann.

Byssa er også bygget om, og båtens kjøleskap er byttet ut med en selvbygget kjøleboks som utnytter volumet bedre.

Også dekksutstyret er blitt oppgradert. Løygangen er byttet, og underlaget forsterket med karbonfiber. Skinnen til fokka er også byttet til en buet utgave.

Kommende prosjekter blir å få ned vekten ytterligere.

Flytende hjem

«Maggy VII» og Petter Mowinckel har fått mange timer sammen, ikke bare mekking, men også under seil. Sommeren 2019 gikk turen sørøstover til Karlskrona i Sverige, mens sommeren 2020 ble tilbrakt langs Sørlandet. Eieren har fått oppleve katamaranens styrker og svakheter.

– Selv om katamaraner har mange fordeler, er jeg ikke fanatisk. Jeg seiler gjerne en halvbåt, og det er gøy å seile regatta i en Express. Men for turseiling er katamaraner overlegent, mener ingeniøren.

Ulempen med katamaraner er at de er litt dyrere å eie. I utlandet er det vanlig å betale 1,5 ganger havneprisen. Prismessig må en 40-fots katamaran sammenlignes med en 50-fots enskrogsbåt i driftskostnader.

– En katamaran har også annerledes bevegelser i sjø, litt uforutsigbart, men med høyere fart er det også større muligheter for å seile seg vekk fra uvær, forteller Mowinckel.

Kjøpsråd

– Før du velger en katamaran, bør du ha tenkt ut dine primære behov. Vil du både seile fort og ha det behagelig, så blir det også dyrt, mener båteieren.

Mowinckel mener det er mer krevende å lære å seile i en katamaran, fordi båten ikke gir den samme tilbakemeldingen. Du vil ikke merke at båten utsettes for et vindkast på samme båten fordi båten ikke krenger. Du får heller ikke de samme tilbakemeldingene fra styringen som du gjør på en enskrogsbåt. Men når du knekker koden er det gøy! •