Forsterkede opplevelser

Sommerens båtfolk har søkt mot land. Sommerhyttene har tappet ned vannet og de små flytebryggene hviler på plenen. Tiden har nesten stoppet opp langs vannkanten. Fra oktober til mars møter man kun yrkesbåter, stillhet og fredfulle sjøfugl. De ivrige seilerne finnes, men de er få. Om du tar deg tid til å absorbere det hele under seil i to meter per sekund vind blir du trolig belønnet med flere års økt levealder når oppgjøret faller. Det naturlige paradokset inntreffer når du kjenner snøens knirk under fotsålen mot dørken og samtidig vannet som klukker mot skroget. Eller når du passerer Sollihøgda på vei til fjells i slutten av november i tykt snødrev og du ser i speilet en båt på tilhenger, koblet til din egen bil.

Kort fortalt om vinterseiling kan man si at kaffen smaker bedre og et varmt måltid er en ren luksus. At vinden sier tydeligere hei idet den stryker forbi øreflippen, er bare sjarmerende og kan enkelt kompenseres med en tykk lue. At vanntemperaturen er kritisk lav, kan også enkelt kompenseres med tørrdrakt. Det er noen praktiske hensyn å ta med tanke på mørket, ising på tauverk og andre komponenter, men alt i alt er prinsippene enkle å forstå.

Drømmen

I et trygt og godt familieliv og en travel jobb og hverdag trengte jeg et konsept som kunne ta meg rask og enkelt ut på små eventyr.

Jeg savnet et sted som var altoppslukende, gav sinnsro og et nytt miljø som måtte læres og respekteres. Skagerrak, kystseilas, innlandsvann og elver stod på menyen. Jeg trengte ikke å være like langt hjemmefra som Shackleton og hans menn på Weddellhavet i 1916, så jeg valgte et båtkonsept som gav meg kort vei hjem til bleieskift, men fortsatt nærmest mulig elementet. 6 mm kryssfiner, 3 lag epoxy med lakk på hver side ble løsningen.

Jeg bygde meg en 15 fots Goat Island Skiff, en planende åpen trebåt på 60 kilo med en overdimensjonert luggerrigg. Båten løftes eller slepes direkte fra tilhengeren ut på gress eller snø. Enkle og solide prinsipper, men fortsatt sårbare ut fra dagens materielle marginkrav.

Båten ble sjøsatt i oktober etter iherdige arbeidstimer.

En naturlig konsekvens var at vinteren som kom ble viet til seiling. Jeg var over snittet motivert. Vinteren viste seg å være like seilbar som resten av året.

Sikkerhet og margin

Jeg forsto tidlig at seiling på vinteren i en åpen kullseilende trebåt krevde forståelse og respekt for grunnleggende prinsipper innen risikoforståelse. Jeg tenkte gjennom alle mulige scenarioer for vinterseilingen og hva som kunne gå galt. Kullseiling og totalhavari var på førsteplass. En svømmende Marius i en plankehaug på natterstid var skrekkscenarioet. Jeg bygde opp mine barrierer med vanntett VHF jaktradio, tette skrogskott, vanntett hodelykt og fullt batteri på telefonen i vanntett deksel.

Vinterdebuten fant sted første nyttårsdag. Min gode nabo Will hadde fått kajakk til jul, og jeg var overtent på seiling med min nybygde jolle.

Vi kjørte hjemmefra på morgenen i tette snøbyger. Inne i Oslofjordbassenget koste vi oss med våre nye farkoster og nyervervede muligheter for kortreiste eventyr. Dagen endte med min første kullseiling 200 meter foran fergeanløpet på Nesoddtangen, rett før mørket satte inn. Selve kullseilingen gikk forøvrig bra.

Jeg krøp over skroget, stod på kjølen og reiste skuta opp i flytende stilling uten å bli våt mer enn til livet. Det var overraskende mye vann i båten, men Will var en raskt medøser i kajakk fra skutesiden, så kom vi fra det med et smil. Vel hjemme reflekterte jeg over at jeg kunne endt opp svømmende alene i mørket midt i Oslofjorden (da jeg ofte er på tur alene), med danskebåten og skyssfergene som nabo, uten VHF, telefon og lys (som alle druknet), og med skott som viste seg ikke å være tette.

Jeg snakket med Børge Ousland om båtkonseptet mitt. Han påpekte at seiling med en slik innlandsbåt aller helst krevde svømmeføtter i tillegg til flytevest. Jeg var dødelig fornærmet, selv om han hadde rett.

Mange muligheter

Hele norskekysten er stort sett tilgjengelig for seiling hele året. Øyrik skjærgård og beskyttet farvann gir fine turer med lav risiko. Enkelte fjordarmer blir isdekt en kort periode av året og innlandsvann har vi nok av her i Norge. Mange av de dype fjellvannene er farbare langt inn i vinterhalvåret. Om båten er på tilhenger, eller ligger i boblehavn, er vinterseiling ingen hindring. Om ikke båtrampene er tilgjengelige, gjelder det å ha en lett båt som man kan trekke på snøen fra veien til vannet.

Ja, det er en sær aktivitet, men belønningen ligger stille og venter på deg rundt en snødekt holme.

ETT ÅR MED DET ENKLE BÅTLIVET I EN GOAT ISLAND SKIFF

I løpet av ett år skal vi følge Marius Olsen og hans families friluftsopplevelser i en selvbygget jolle.
Olsen har gode opplevelser med småbåter og kanoer fra oppveksten, og ønsker å videreformidle opplevelsene til sine barn. Ved å bruke seil blir opplevelsen mer spennende og man får lengre rekkevidde.
I første artikkel, i SEILmagasinet 5-2018, presenterte vi båten og hvordan den ble bygget.
Utover året vil vi presentere tips om seiling på Norges innlandsvann, barnas opplevelser og hva slags utstyr som trengs for slike turer.
Artikkelserien har til hensikt å inspirere flere til å seile og nyte det naturen har å by på. Olsen ønsker vise oss at seiling slett ikke trenger å være dyrt og komplisert for å få store naturopplevelser.