Havner og farvann
Det er best i vest
Store høyder og mange øyer – å seile på Vestlandet er variert og du har atskillige muligheter til å få en aktiv ferie.

Jørn Engevik velger å starte sin ukestur på Vestlandet; på Bulandet – nærmere bestemt ved Nikkøyna gjestebrygge. Det er havnen han har pekt seg ut som sin første fortøyningsplass.
Bulandet er et øyrike på 365 holmer og skjær som ligger helt ute i havet, mot Nordsjøen, nordvest for utløpet av Sognefjorden. Nordens Venezia blir det gjerne kalt – det er mange trange sund, kanaler og broer der.
– Ved Nikkøyna kan du fortøye longside til en fendret flytebrygge der du ligger godt beskyttet for bølger fra storhavet. Øyene er flate og neste øy mot vest er faktisk Shetland, så du kan ikke regne med at det skal være helt vindstille, sier Jørn Engevik.
Mange av øyene er bundet sammen ved hjelp av broer, og Engevik anbefaler en rusletur utover på øyene – enten du vil gå kort eller langt. Det er spredt bebyggelse og kun 250 fastboende, så du risikerer absolutt ikke å gå i kø. Skjønt, i høysesongen sommerstid er det flere besøkende enn vanlig.
– Det er lite vegetasjon på øyene, og du skal slett ikke så høyt opp for å få en fantastisk utsikt, sier Engevik.
Om du vil ha et helt spesifikt mål for turen i land, kan du ta turen til Nordavindshågen på Hillersøyna. Der finner du statuer av kvinnene Berte Hansdotter Hillersø og Hansine Berntsdotter Tistel som i 1885 reddet flere overlevende fra båten «Gunger» som forliste utenfor Bulandet. Berte oppdaget menn som sto ute på skjærene da hun var ute for å se etter sauene sine, og hun mobliserte flere kvinner på øya som dro ut i robåter for å komme ut til de forulykkede og redde dem i land. Alle mennene på øya var ute på fiske, så det ble kvinnene som gjennomførte redningsdåden.
Dette er ble de hedret for, og Berte og Hansine skal være de første i Norge som fikk «Medaljen for edel dåd» som ble innstiftet av kong Oscar II i 1885.
– Synes du turmulighetene på Bulandet blir litt puslete, kan du heller legge til i Aldevåg, som ligger ca. 18 nautiske mil lengre vest, sier Jørn Engevik.
– Fjellet på øya Alden, som gjerne kalles «Den norske hest», er 358 meter høyt, og det er «et must» å bestige det. Når du kommer seilende, kan du ikke unngå å se den karakteristiske formen til Alden som stikker opp av havet.
Jørn Engevik forteller at man kan ligge longside til en flytebrygge inne i Aldevågen eller på svai.
På grunn av høyden på Alden kan vindforholdene rundt øya være lumske i form av fallvinder og vind som plutselig slår ned – også et godt stykke unna. Eller det kan være vindstille. Aldens lumskheter har alle deltagerne som har seilt Seilmakeren Doublehanded med kurs til og fra Florø fått erfare når de har passert den høyreiste øya.
Sjømat-opplevelser i Kalvåg på Frøya
Fra Bulandet – eller om du har valgt Alden – vil Jørn Engevik sette kurs for det gamle fiskeværet Kalvåg på Frøya. Og til Kalvåg vil han gjerne komme for å spise fisk.
– Knutholmen restaurant har en fantastisk sjømatmeny, sier han.
Han forteller også at de har villsau på menyen – lokale rårvarer er en fellesnevner – og at Kalvåg er Sogn og fjordanes mest populære havn om sommeren. Båten kan fortøyes longside ved flytebryggene utenfor Knutholmen, som også er et overnattingssted som tilbyr rom og rorbuer. Havneguiden forteller at «Kalvåg har et enestående og gammelt sjøhusmiljø som skal være det største og best vernede sjøhusmiljøet i fylket».
Om du synes de kan bli vel råflott å sette deg til et bord med hvit duk, har Engevik erfart at man rett og slett kan slippe fiskesnøret over rekka mens en ligger fortøyd i havnen. Du kan få både torsk og annen pelagisk fisk!
Og han har enda et alternativ i ermet:
– Du kan også være med lokale fiskere ut for å ta stortorsken eller trekke tegner med kreps og krabber.
Og skulle behovet for å strekke på bena etter et bedre måltid, forteller Engevik om en godt merket tursti opp til varden over havnen.
– Derifra kan du følge Den norske turistforenings tursti ut mot vestsiden av Frøya, og på veien kan du raste ved grillhytta som er satt opp der. Jo lengre vest du kommer langs stien, desto mer forsvinner vegetasjonen, forteller han.
Europas høyeste sjøklippe
Fra Kalvåg er ikke turen til Hornelen lang. Ca. 10 nautiske mil.
– Et 860 meter høyt stupetårn, karakteriserer Jørn Engevik Europas høyste sjøklippe, Hornelen, som.
Han er fascinert av det høye fjellet som stuper ned i Frøysjøen – og som for så vidt fortsetter videre ned i dypet til nærmere 500 meter.
«Myten skal ha det til at Olav Tryggvason klatret den loddrette klippeveggen opp til toppen fra vannskorpen. Du kan få en følelse av hvordan det må ha vært, ved å gå nesten helt inn til fjellveggen under toppen med båten din. Men vær oppmerksom på strøm og mulige fallvinder», står det i Havneguiden.
– Jeg synes det å være ved Hornelen gir grunn til å dvele litt med hva en sjøklippe er, og hvorfor den er så attraktiv for oss båtfolk. Vi tiltrekkes ofte av det samme som fjellfolk; åpent, fritt landskap der vær og vind kan skifte raskt. Eller høye fjell. På tur opp til Hornelen har du hele tiden utsikt over sjøen, og der oppe, før du når toppen, er det stort høyfjellsplatå med et veldig spesielt landskap – det minner om et månelandskap.
Turen opp på Hornelen betegnes som krevende og det er snakk om en dagstur. Beregn 8–10 timer:
– Deler av løypa har bratte oppstigninger og er krevende. Den passer for dem som er vant til å gå i fjellet og i ulendt terreng. Men turen er vel verdt strevet. På toppen er det storslått panoramautsikt over trange fjorder og høye fjell, og du kan på en god dag se helt ut til øyene ytterst i havgapet, heter det i en turbeskrivelse.
Har du tenkt å bestige Hornelen, anbefaler Jørn Engevik Klubbevika på nordøstsiden av Bremangerlandet. Det er en molohavn som egentlig er privat, men ifølge Engevik, er det OK å legge seg longside langs bryggekanten nord i havnen.
– Der er det nok dybde også til store seilbåter. Gi beskjed om det er folk i havnen, eller legg mobilnummeret ditt godt synlig, sier han.
Han gjør også oppmerksom på at innseilingen kan by på overraskelser, for rett utenfor renner Skatestraumen med tidevannet og med opptil tre knops fart.
Stien opp til Hornelen starter like ved havnen, ved Hunskår. Deler av stien er nylagd av sherpaer. De startet arbeidet sommeren 2016, og denne sommeren vil de trolig bli ferdige. Sherpaene har plukket ut steinene på toppen av platået. Der er de blitt bearbeidet og deretter fraktet med helikopter til det stedet der de skal plasseres, og hvor en annen gruppe sherpaer har lagt dem på plass.
– Dette byggverket er alene verdt turen, mener Jørn Engevik.
Har du ikke ambisjoner om å ta turen opp på Hornelen, men likevel vil seile under denne kjempemessige sjøklippen, anbefaler havneguideforfatteren deg å legge til i Rugsund.
– Det er en mye koseligere havn; lun og intim. Og skulle du likevel få lyst til å ta turen til Hornelen, kan bygdas eneste drosje ta deg de ni kilometrene det er å kjøre i tunnelen under Skatestraumen. Hvis ikke, kan du gå en merket tursti opp til toppen av Rugsundøy.
Rugsund er et gammelt handelssted fra 1600-tallet. «Her finner du en landhandel i gammel stil, gjestebrygge og servicebygg», står det Havneguiden.
Sykkeltur på Vågsøy
– Jeg er overrasket over at ikke flere har med seg en ordentlig sykkel på tur. Og da tenker jeg ikke på sammenleggbare sykler med små hjul. Å lagre sykkelen ved akterstaget eller ved bruk av daviter er fullt mulig, sier Jørn Engevik, som samtidig svarer på det neste spørsmålet som må komme:
– Hva med rust?
– Det er ikke noe problem så lenge spyling av sykkelen er en del av fortøyningsrutinen. Vi har hatt med sykler siden 2011, og ifølge loggen har de nå 540 døgn om bord. Vi prioriterer å ha sykler fremfor lettbåt, for de blir mye mer brukt. Sykler øker aksjonsradiusen når du er i havn. Lettbåten vår er flatpakket og pumpes opp etter behov.
Sykkelen vil Jørn bruke i Måløy, som er neste havn. Måløy ligger på Vågsøy og er sentralt plassert i leden. Det er en naturlig havn å bunkre i, og det er også et egnet sted å oppholde seg på i påvente av god bør over Stad, som ligger rett nord for Måløy.
– Bruk sykkelen på den ti kilometer lange turen nordover til Kannesteinen, er oppfordringen fra Jørn Engevik.
Kannesteinen er en stettformet stein som havet og bølgene har formet gjennomtusenvis av år. Steinen ligger i strandkanten i Kvalheimsvika utenfor bygda Oppedal. På veien dit passerer du Vågsberget handels og gjestgjevarstad.
– Verdt å besøke. Ved Kannesteinen er det også fine turområder. På veien tilbake til Måløy kan du legge turen om Hendanes fyr. Her får du et innblikk i livet til en fyrvokter på en utsatt odde, og her ute vil du fortsatt være nokså alene. Alle turistene skal se på Kannesteinen.
For at båten skal ligge trygt mens du er ute på tur, kan den fortøyes longside eller i båser i havnen i Måløy. Der får du også ferske rundstykker levert om morgenen.
Til å bli religiøs av
Sitat fra Havneguiden: «Klostervågen ligger nordvest på Selja og er beskyttet av det mektige Stadlandet i nord. Ifølge legenden var Sunniva en irsk kongsdatter som rundt år 960 rømte fra vikingenes herjinger hjemme og siden strandet på Selje. Der led hun martyrdøden. Sunniva er å regne som beskyttelseshelgenen for Vestlandet. Går du i land i Klostervågen, er det mulig å få omvisning på klosteret som ble bygd til hennes ære rundt 1100».
– Dette er en spektakulær havn rett syd for Stad. Det hersker en helt spesiell stemning på stedet; nesten så man blir religiøs. Dette er en havn du bør prioritere å besøke, mener Jørn Engevik.
Han forteller at man som oftest har havnen og klosteret for seg selv, og det er nok en værmessig grunn for det. Havnen ligger utsatt til:
– Den må ikke anløpes i mye vind og bølger fra vestlig retning, advarer han.
Kommer du deg imidlertid inn i havnen i godt vær, kan du fortøye longside ved flytebrygga der inne.
– Vi hadde planer om gå en tur over på østsiden av Selja og over toppen av Klosterfjellet, som er 201 meter høyt, men vi brukte heller dagen på å føle på stemningen rundt klosteret.
Besseggen light
– Mange vegrer seg for å gå helt inn i en overfylt havn, men ofte er resultatet at det er best plass der.
Engevik mener at dette kan være en strategi å følge når du kommer til Ørsta Småbåtlag, som er hans sjette og nest siste havn på ukesturen på Vestlandet.
– Småbåtlaget har avsatt de beste og luneste plassene til gjestene sine; innerst og syd i havnen.
Fra Klostervågen har du passert Stad og satt kursen østover og inn i fjordene for å komme til Ørsta ved foten av Sunnmørsalpene. Og ettersom temaet denne gangen ikke er å bli sittende stille i båten, men å finne på noe dit du kommer, mener forfatteren av Havneguiden, som selv er en sprek mann, at en tur opp til Saudehornet 1303 meter høyere enn der du har fortøyd båten din, er et alternativ.
– Her er det merket sti hele veien. Skjønt sti og sti. På slutten av turen mot toppen vil nok noen østlendinger føle seg litt svimle, men da er det bare å snu. Dette er Besseggen light. Det er flere rasteplasser på veien og mange lokale fjellgeiter som gir råd og oppmuntring!
Ålesund til slutt
Jørn Engeviks tur ender i Ålesund, «i en travel havn der det alltid skjer noe», som han sier. Og alle som har sett bilder av Ålesund tatt fra den lokale fjellknausen Aksla – eller for den sakens skyld bilder av de flotte jugendbygningene hvis vegger fortsetter rett ned i vannet i Brosundet – vil være fristet av et besøk i Ålesund.
«Ålesund er en av byene som absolutt må besøkes når du er i nærheten», slår Havneguiden fast. I sommer er det blant annet maleriutstilling av Ørnulf Opdahl i Apotekergata 16 med tittelen «Vintersolverv». Du kan heller ikke forlate Ålesund uten å ha spist bakalao eller klippfisk, og restauranten XL Diner, som er Europas største klippfiskrestaurant, har i så måte noe ekstra å by på.
– Å ta frem sykkelen og sykle til Atlanterhavsparken 3,5 km utenfor Ålesund er et forslag jeg vil anbefale. Likeledes å ta trappeturen opp til Aksla. Belønningen der oppe er utsikt og is, sier Jørn Engevik.
Og fra toppen av Aksla kan du ta det legendariske bildet av Ålesund som har fristet så mange til å komme dit.







