Min første havkryssing
En kald junikveld, med 400 nautiske mil mellom oss og målet, startet seilasen over Barentshavet mot Svalbard. Vi så Vannøya forsvinne bak oss mellom de store bølgene og den tykke havtåken - et syn vi ikke skulle få se igjen på en god stund.
I starten av april byttet jeg ut leiligheten min på Grünerløkka i Oslo med en 34 fots Maxi. «Snyspurven» lå ved kai på andre siden av landet, i Alta. Det gikk fra vår til vinter på svært kort tid, og fra en sikker livstil til et eventyrlig liv hvor alt kunne skje.
Dette var tredje gangen jeg satte mine bein på en seilbåt, og min første seiltur var på samme båt for under ett år siden. Men selv uten særlig erfaring var dette en drøm jeg hadde hatt i lang tid. Jeg har alltid tenkt at drømmer skal følges - så der dro jeg, og den første lange turen ble over Barentshavet. Ikke visste jeg hva jeg begikk meg ut på før jeg forlot Oslo, det var noe jeg skulle forstå senere. Jeg var derimot ikke alene på båten, for sammen med meg var Kjell, en omreisende eventyrer som allerede hadde bodd på «Snyspurven», en Maxi 100, i ett år.
Gullabonnement
Blad og digital
899,-
pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner
BESTILL HER
