Det hersket spent stemning i Sana'a, den gangen som nå. To dager tidligere var fem tilreisende blitt kidnappet. Tegning: Didrik Hvoslef-Eide
Det hersket spent stemning i Sana'a, den gangen som nå. To dager tidligere var fem tilreisende blitt kidnappet. Tegning: Didrik Hvoslef-Eide

I jemenittenes land

Da jeg steg i land, var det som å stige inn i et av historiens gravitasjonsfelt. Her hadde sterke sjøfartsnasjoner kriget om strategisk fotfeste for sine skip, til fortrengsel for jemenittene selv.

Publisert

Jeg hadde ikke seilt den veien i dag. Pirater har gjort farvannet for usikkert. Det er synd, for den jemenittiske havnebyen Aden er en messe verdt, der den ligger på ruten som så lenge knyttet Europa til Orienten. Med dagens mange dystre meldinger om utviklingen i Jemen er det ikke fritt for at jeg fra tid til annen minnes mitt besøk i landet. Den gangen jeg i mars 1999 seilte inn på havnen i Aden etter 19 døgns eventyrlig soloseilas fra Sri Lanka. 

Jeg undret meg på hva jeg fikk å se så snart jeg rundet fyret på Elephant’s Back, pynten som viser vei til den naturlige havnen innenfor. Jeg visste jo ikke så mye mer om Aden enn det jeg hadde lært på skolen, at byen en gang hadde vært en pulserende britisk kronkoloni på linje med Hong Kong og Gibraltar. Og la det være sagt, noe syn for øyet var Aden ikke. Gusten og fattigslig klamret byen seg til det golde ørkenlandskapet, som om verden hadde glemt dette fordums knutepunktet mellom øst og vest. Velmaktsdagene var definitivt over. 

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

49,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

495,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

949,-

pr. år – 6 utgaver

BESTILL HER

Powered by Labrador CMS