Racerbåt på lavbudsjett
Nesoddenlag har funnet balansen mellom seilglede, toppresultater og måtehold.
Nesodden-seileren Per Asp (65) kom i 2004 over en svensk ILC40, tegnet av Judel-Vrolijk og bygget på Wasa-verftet i 1996 for regning av Roger Edin. Båten var bygget for å ta opp konkurransen med Kong Haralds andre ILC 40, «Fram XII».
ILC 40 var en klasse under IMS-regelen som var tenkt som en fortsettelse av den populære 1 tonn under IOR-målereglen. Roger Edin lyktes ikke, og i 2004 kjøpte Asp regattamaskinen. Prisen var 500 000 kroner og bare karbonriggen var verdt mer.
Båten fikk navnet «CarbonCave», og gjenspeilte følelsen man hadde under dekk i den svarte karbonhulen.
Kunnskaper om seiltrim
Per Asp, som er ingeniør med strømningsteknikk og termodynamikk som spesialfelt, mente det var mulig å omsette de profesjonelle kunnskapene til å trimme seil. Som fallskjermhopper har han også god erfaring i å lese vind og skyer. Dette var hans innfallsvinkel til prosjektet.
Videre så han raskt at for å drive en 40 fots kappseiler trengtes et lag med dedikerte medspillere, og han delte båten inn i ti soner der hvert av mannskapene fikk ansvaret for sin sone. Selv har han rollen som libero, dirigenten som får alt til å flyte.
Matchseilere på laget
Tidlig i prosjektet ble Martin Mehus, Stian Pettersen og deres matchteam trukket inn. Erfaringene fra et godt samkjørt matchlag kom godt med i 40-foteren, samtidig som matchseilerne fikk relevant erfaring fra storbåtseilingen. I dag er det ti faste og noen reserver med på laget. Da vi fikk seile med laget på en testseilas i september merket vi med en gang den gode lagfølelsen som holdes ved like gjennom sosialt samvær og teoretiske treningskvelder om vinteren.
Nøkternt regattaprogram
Antall regattaer om sommeren er ikke fler enn at de fleste med et normalt familie- og arbeidsliv kan få plass til dem i kalenderen. Onsdagstreningen fra Steilene på Nesodden er derimot hellige.
Færderseilasen er et av målene, og i fjorårets seilas kom «CarbonCave» på en sterk 2. plass i klassen for de største båtene rundt Tristein, bare slått av Øystein Misjes superraske «Karma Police» med ett fattig minutt. Også i 2018 ble det 2. plass.
Bruker det man har
Nøkkelen til suksess er ikke å ha den den nyeste båten med kliss nye seil til hver sesong. Her tar man godt vare på det man har og lærer seg bruken av utstyret. Seilene behandles med største varsomhet og man er omhyggelig med å ikke la dem blafre i vinden. Stor-seilet er seks år gammelt og forseilene noe yngre. I år er det plass i budsjettet til å kjøpe nye seil.
«CarbonCave» er beskjedent utstyrt med instrumenter og båtens yteevne er i stor grad basert på skipperens følelser. De slår stor sett til, men krever mye trening. Båten er krevende å få på trim.
Vedlikehold på dugnad
Kosmetisk er ikke «CarbonCave» noe syn for øyet, men går man båten nøye etter i sømmene ser man at den er godt vedlikeholdt og at man har vært nøye med å ta preventive skritt for å unngå sprekker og delaminering av skroget. Båten er derfor lett og stiv. Vedlikeholdet er basert på dugnad og særlig er man nøye med at båten er glatt i bunnen.
Asp regner med at moroa koster cirka 100 000 kroner i året, et beløp som dekkes inn gjennom selskapet Steilene Seilcharter og sponsorene Byggimpuls og Elektronova.
Eksempel til etterfølgelse
Per Asps prosjekt er et godt eksempel på at man ved iherdig jobbing på de rette områder kan få mye ut av en gammel båt. Judel-Vrolijk båten fra 1996 har vist seg å være en god plattform som med dagens respittsystem er konkurransedyktig. «CarbonCave» gir mye seilglede per investert krone. Et eksempel til etterfølgelse.
