Søk i arkivet

VRAK: Langs hele kysten er det blitt en oppsamling av eldre båter klare for resirkulering.
VRAK: Langs hele kysten er det blitt en oppsamling av eldre båter klare for resirkulering.

YtringHvem skal rydde opp etter festen?

I stedet for pant får du nå penger for å rydde opp. Men båtbransjen klager. 

STORT: Problemet med båt som
avfall er å få det i håndterbar størrelse.
Her er en daycruiser kappet opp i biter og kjørt vekk av
eieren, en løsning fra en som tok ansvar.

STORT: Problemet med båt som avfall er å få det i håndterbar størrelse. Her er en daycruiser kappet opp i biter og kjørt vekk av eieren, en løsning fra en som tok ansvar.

Båtlivet har mange gode verdier til glede for mange mennesker, men vi har også mange svin på skogen. Vi er blitt flinkere til å rydde opp etter oss når vi er på besøk i skjærgården, og vi kaster ikke lenger tomflasker over ripa. Bunnstoffet inneholder færre gifter, og vi er blitt flinkere til å levere inn gammel olje. Det koster å gjøre de riktige tingene. 

Skuffet bransje

– De færreste vil ta kostnaden med å levere båten bare for å være miljøvennlig, sier daglig leder i Norboat, Leif Bergaas til NRK.

Man får inntrykk av at båtfolk er en gjeng ungdom som ikke gidder å rydde opp etter en fest. Det er trist med slike utsagn, og de forsterker inntrykket av at båtfolk er miljøsvin.

– Summen er for beskjeden. For at båteieren skal levere båten, må det gi en nettogevinst for eieren, sier generalsekretær i KNBF, Endre Solvang til NRK.

Faktum er at fellesskapet nå vil rydde kysten vår. Vi har fått en gavepakke, og vi burde ikke oppføre oss som bortskjemte barn, men brette opp ermene og rydde opp etter oss. 

Dyr fest

Forslaget til Miljøverndepartementet var å innføre obligatorisk båtregister og innføre en årlig avgift for båtfolket. Å bli kvitt gamle båter er så dyrt at det er umulig å legge inn en pant ved kjøp, slik det er med bil. En slik panteavgift vil drepe markedet for nye båter.

Vi slipper nå obligatorisk båtregister, vi slipper en årlig avgift, men må betale transporten av vår gamle båt til huggeren. 

Regjeringen har funnet en god løsning. De gir mesteparten av pengene til dem som gjør jobben med å bli kvitt vraket, og det er en tidkrevende jobb. De får betalt 11 kroner kiloen for jobben. Betalingen gjør det kanskje attraktivt å gjøre en slik jobb. Båteieren får bare en ubetydelig  sum, men er moralsk pliktig å gjøre opp etter seg. 

1000 kroner er ikke så mye, men du slipper å betale masse for at andre skal gjøre jobben for deg. Det betaler staten. Hvorfor da klage?

Økende problem

Miljøverndepartementet har beregnet at båtvrak vil bli et stadig større problem. I tiden fremover vil også disse vrakene øke i størrelse. Båter er blitt som biler. Dyre å reparere, men billige å kjøpe. Båter i dag er så kompliserte at de raskt blir ulønnsomme å fikse. Det gjør at levetiden vil reduseres. 

Med dagens ordning er det samfunnet som betaler for at båteiere skal slippe billigere unna. Er det riktig at statskassen i all tid skal betale for at Princesser og Bavariar skal bli resirkulert? I så fall må det settes av en stadig økende post på budsjettet.

HÅNDVERK: Store båter er
en hodepine. Løsningen er å betale noen å
gjøre jobben.

HÅNDVERK: Store båter er en hodepine. Løsningen er å betale noen å gjøre jobben.

 

 Kommentarer

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Morten Jensen.

Gå til toppen