SJØSYK: Mannskap i fosterstilling på andre døgnet.
Den forbannede sjøsyka
Jeg klamrer meg fast i ripa for å ikke falle ned i det nattsvarte havet. Båten kastes ustyrlig i alle retninger og nede i lugaren flyter sjøvann og septik rundt blant knuste fat og kopper. Så brekker jeg meg for ørtende gang, mens den kalde sjøsprøyten slår over båten og fosser nedover nakken. Hvordan kunne jeg finne på å bytte ut et liv med snødekte vidder og sledehunder med dette?
Vi spoler oss noen uker tilbake i tid. Den snart 40 år gamle seilbåten har akkurat blitt min, og stolt står jeg på brygga og ser på det hvite skroget og alle de forskjellige «fenderne» som er festet rundtomkring. Ja, «fendere» er det mye av her. Eller det vil si; alt jeg ikke aner hva heter, klapper jeg litt usikkert på ryggen før jeg sier «fender. Du er en fender».
Der har vi kunnskapsnivået mitt da jeg, rett i ryggen, skrever om bord og tar mine første steg på «dekk», eller hva det nå enn heter. Fra nå av skal livet bestå av vakre solnedganger, snill bris i seilene og lettkledde damer på dekk. Jo, det er nok «dekk» det heter.
Gullabonnement
Blad og digital
899,-
pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner
BESTILL HER
