SJØSYK: Mannskap i fosterstilling på andre døgnet.
SJØSYK: Mannskap i fosterstilling på andre døgnet.

Den forbannede sjøsyka

Jeg klamrer meg fast i ripa for å ikke falle ned i det nattsvarte havet. Båten kastes ustyrlig i alle retninger og nede i lugaren flyter sjøvann og septik rundt blant knuste fat og kopper. Så brekker jeg meg for ørtende gang, mens den kalde sjøsprøyten slår over båten og fosser nedover nakken. Hvordan kunne jeg finne på å bytte ut et liv med snødekte vidder og sledehunder med dette?

Publisert Sist oppdatert

Vi spoler oss noen uker tilbake i tid. Den snart 40 år gamle seilbåten har akkurat blitt min, og stolt står jeg på brygga og ser på det hvite skroget og alle de forskjellige «fenderne» som er festet rundtomkring. Ja, «fendere» er det mye av her. Eller det vil si; alt jeg ikke aner hva heter, klapper jeg litt usikkert på ryggen før jeg sier «fender. Du er en fender».

Der har vi kunnskapsnivået mitt da jeg, rett i ryggen, skrever om bord og tar mine første steg på «dekk», eller hva det nå enn heter. Fra nå av skal livet bestå av vakre solnedganger, snill bris i seilene og lettkledde damer på dekk. Jo, det er nok «dekk» det heter.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

49,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

495,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

795,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER