KNSs Færdertips

I Færderprogrammet har KNS gitt strategiske og taktiske tips for Seilasen. Du får dem her også.

Publisert

Espen Guttormsen har også skrevet sine lure tips for Seilas’ lesere.

Du finner hans tips her.

Det er flere veivalg som kan føre til seier i Færder’n. Det morsomme med seiling, er at forholdene aldri er like. Likevel er det en del regler og “stalltips”, man med fordel kan følge. Det er mange signaler å se etter underveis, skyer og strøm rundt staker. Her følger våre tips etappe for etappe fra start til mål.

I Starten

Hvor blåser det fra? Hva er strømretningen? Hvor vil de fleste starte? Det er som regel mange båter i hver start, og muligheten til å bytte side underveis tar lang tid. Det er derfor lurt å tidlig bestemme seg for startside, og beregne dette i forhold til vind. Legg deg gjerne tidlig opp på linje og finn ut hvor lang tid det vil ta og komme frem til den startposisjonen du ønsker. Husk at du også skal føle deg “trygg” i forhold til de andre båtene, kanskje er det lurt å starte i annen rekke i stedet for å ligge og knive med noen “racere” og bli “drept”. Taktikken for en lense/sløre start er ofte å ha fart i båten. Hvis strømmen renner utover, så ta høyde for dette, så du ikke tyvstarter.

Til Dyna fyr

Hvordan er vindretning og styrke til Dyna fyr? Rett etter start er det fri vind som er det viktigste. Unngå å seile deg inn i klynger. Ved slør og lens på ustabile vindforhold er det viktig å se etter “ny” vind. Den som er først der den nye vinden er gjør det best rett etter. Pass på båtene bak deg slik at noen ikke “tar” vinden fra deg! Det kan lønne seg å ha en om bord som har oppgaven å se etter vind og følger med på feltet bak deg. Ved start med kryss er det viktig å ikke bli liggende i “fisen” fra andre båter. Slå deg fri og få god vind! Ha en person i le som holder øye med andre båter.

Taktikken til Dyna henger sammen med valgene du gjorde i starten. Du bør derfor planlegge starten og første etappe sammen.

Til Gåsøya

Etter Dyna fyr åpner fjorden seg og man får mer plass å seile på. Strategien for denne etappen er avhengig av vindforholdene. Igjen er det avgjørende å sjekke strøm og vind. En god regel gjennom hele seilasen er å ha minst en mann om bord som har som oppgave å følge med på vind/strøm forhold. Er det slør eller lens, skal man igjen fokusere på fri vind. Hvis det er kryss, må man prøve å se etter der det er mest vind. Hold et øye med de foran deg. Er det noen som har veldig god høyde på den ene eller andre halsen? Blåser det fra SV eller V, vil det ofte lønne seg å gå vestover for å få høyde på styrbordslaget opp langs Gåsøya. På vestavind, må man ikke gå for nære Gåsøya, den er høy og gir en del vindskygge.

Til Slemmestadgrunden

På ny har vi mye plass å seile på. Er det kryss, blir det viktig å velge hvor man skal gå. Den generelle regel er at med vinden vest for S, bør man søke vestover for å få høyde langs Asker-landet. Hvis vinden er øst for S, blir Asker-landet le land, da må man holde seg lenger øst.

Til Søndre Langåra

Dette er siste etappe før det blir trangere igjen. Ved sydlig vind har det som oftest vært lønnsomt å komme seg over til Søndre Langåra og få høyde på babord halser oppunder øya. På veien over, kan det være lurt å slå på vindskift. Vinden her er mer ustabil fordi man er nære land.

Drøbaksundet

Nå er det igjen viktig å vite strømretningen. Der det er dypest, renner strømmen sterkest. Følg med på kartet! Bak odder, er det “strøm-le”. I motstrøm og vind fra syd holder man seg gjerne på den vestlige siden av sundet, helt til man er oppunder Kaholmen. Der tar man et slag over til Drøbak-siden, tvers gjennom motstrømmen. Husk at jo kjappere man er over jo mindre driver man av. Er strømmen veldig sterk er det kun en ting som gjelder; “fart i båten”. Så holder man seg på Drøbak-siden til man kan slå opp til grunnene syd for Kaholmen.

Til Filtvet

I motstrøm, er det vest-siden som gjelder. Her bør man være oppmerksom på vekslende vindforhold. Ved sydlig vind, er det stort sett vestsiden som gjelder. Er vindretningen øst for S, kan man midlertid få veldig god høyde på østsiden.

Breiangen

Nå åpner fjorden seg igjen og man får et større areal å seile på.

Forsøk å ligge et steg foran slik at du vet strøm og vindretning allerede. Rett ut fjorden er det en dyp renne hvor strømmen renner sterkest imot eller med. Er det vanlig solgangsbris, vil det som regel lønne seg å holde seg på østsiden til Gullholmen så gå over på et babordslag til Bastø. Under skiftende vindforhold og om natten kan det være andre kurser som lønner seg. Husk alltid på strømmen og finn vind.

Til Hollenderbåen

De som skal hit, må gå på utsiden av Bolærene. Ved sydlig vind, krysser man videre fra Bastø på fjordens vestside og langs Bolærene. Er det lens, så følg med strømretningen. Husk der det er dypest er strømmen sterkest!

Til Tristein

Her gjelder det samme som forbi Hollenderbåen. Det man imidlertid skal være klar over, er den kraftige havstrømmen som kan renne vestover utenfor Færder fyr. Få øyekontakt med Tristein så fort som mulig, følg med på styrt kurs og kursen på GPS’en. De som runder Holenderbåen eller Mefjorbåen, får henge seg på de som kommer fra Tristein.

Tristein - Store Færder

Allerede nå må man tenke på hvilken side av Store Færder man skal gå. På vei ut, har mannskapet forhåpentligvis lagt merke til strømretningen. Det er mindre strøm vest enn øst for Store Færder. Dette er et viktig moment. Det andre er vindstyrke og bølgeforholdene. Noe fasitsvar er det umulig å gi, man må selv vurdere disse faktorer og ta en avgjørelse på bakgrunn av disse.

Store Færder til forbi Bolærne

Her må man også ta en avgjørelse på om man skal gå på innsiden eller utenfor. På innsiden er det trangt. Hvis det er kryss, skal det være veldig god grunn for å gå innenfor, for det blir mange slag!

Er det lens, må du se etter de samme faktorer som i forrige avsnitt.

Bolærene til Slagentangen

Her har man et område som kan ha sterk strøm. En forutsetning for å seile denne etappen vellykket, er at man vet strømmens retning og styrke. Husk at på grunnene er strømmen mye svakere enn på dypt vann.

Slagentangen til Åsgårdstrand

Det er veldig ofte sønnavind på vei innover. Ved sydlig vind vil man merke en markant dreining mot vest idet man passerer kaianlegget til raffeneriet. Seiler man med spinnaker så vær obs på mulighetene for en real “broach”.

Åsgårdstrand til mål

Også dette området er kjent for sterk strøm. Igjen må man vite strømretning og styrke for å velge riktig kurs.

Noen tips og forklaringer

Strøm/tidevann

Strøm oppstår på forskjellige måter:

• Tidevann.
Går opp og ned. Det kan føre til sterk strøm, særlig i sund. I det området Færder’n går, er tidevannet vanligvis ikke mer enn 30 cm.

• Havstrøm
oppstår pga. jordens rotasjon. I Skagerak er det en havstrøm som kommer opp langs den svenske Västkusten og går ned langs norskekysten. Den svinger utenfor Færder, men kan både ta svingen lenger inn og lenger ut.

• Elvevann
som renner ut i havet lager også strøm. Drammens -vassdraget bidrar i sterk grad til den til dels sterke sydgående strøm som finnes på begge sider av Bastø og videre sydover til Færder. På østsiden av fjorden kan Glomma gi sterk strøm utenfor området fra Hankø og syd til Søstrene.

• Vinddrevet
strøm er forårsaket av vind og går samme vei som vinden.

• Høytrykk og lavtrykk lager også strøm,
ved at vannet vil renne fra området med høyt trykk til områder med lavt trykk.

Hvordan finne strømretning og styrke på en enkel måte:
I dag har de fleste en GPS ombord i båten. Ved å sammenligne kurs og hastighet på GPS’en, (den gir kurs og fart over bunnen) med kurs og fart gjennom vannet, som du finner på loggen og kompasset, finner du ut differansen mellom fart gjennom vannet og fart over bunn. På denne måten kan du finne ut strømmens styrke og retning.

Solgangsbris
Dette er vind som blir “sugd” inn til land fordi luften som allerede er over land har blitt varmet opp og steget opp. Før vi får solgangsbris om formiddagen vil man kunne se “klumpete” skyer som danner seg over land. Dette er den varme og fuktige luften som stiger opp når denne varmes opp av solen. Ved solgangsbrisen dreier vinden noe med solen.

Nattbris
Dette er solgangsbris i “revers”. Om natten blir land kjølig og kald luft faller ned og “sklir” ut over vannet.

Mørke uværs-skyer
Gir ofte fin vind. Seil mot dem og få den gode vinden før dine konkurrenter! Er skyen veldig mørk og tung, vær oppmerksom på at det kan bety sterk vind.

Ankre opp
Det er lov å ankre opp under regattaer. Vær klar med dreggen når det er fare for at strømmen begynner å drive deg gale veien! Den klassiske historien er han som ble så sint fordi han ble påseilt bakfra. Tilfellet var at han drev baklengs inn i en som lå for anker! Husk at det også er mulig å drive på grunn!

Sove og mat & drikke
Mang en god posisjon er tapt siste halvdel av en lang Færderseilas. Allerede etter et par timers seilas, bør de første jages under dekk for en skikkelig hvil. Det hjelper ikke å komme først til Drøbak, hvis resultatet er et utslitt mannskap. En god regel om natten, er at den som går ned og purrer neste skift, også setter over litt vann, slik at påtroppende vakt kan få seg litt varmt, når man kald og uggen kommer opp på dekk.

Husk også å ha med noe enkel mat å servere underveis. Tenk på hva du spiser i løpet av turen. Søtsaker er fristende, men pga. økt blodsukker vil du raskt bli trøtt. Mangel på væske vil gi begrensninger i prestasjonsnivået.

Generelle tips

• Når det løyer mot kvelden løyer det langs land først. Nattbrisen kommer, langs land først.

• Følg med på strømretningen på GPS´en og på bøyer du passerer. Det er ikke alltid strømmen snur i henhold til tidevannstabellen!

• Hold utkikk etter vind!

• Når det er vanskelig å velge kurs, legg deg på den som tar deg nærmest dit du skal (”lengste benet først”).

Ha det gøy i Færder’n og lykke til.

Vi sees i Horten!