– Jeg liker egentlig ikke å seile

Da Kong Harald ved juletider i fjor gikk ut i et intervju med NRK og sa at seilerkarrieren nå var over, var det mange som ble både overrasket og lei seg. Det betyr at en epoke er over, en epoke der han har spilt en betydelig rolle i norsk seilsport. Han hadde lenge sagt at 2022 ble hans siste som regattaseiler, men heldigvis er det bare den internasjonale delen av seilingen han nå tar avskjed med. – Men betyr det at kongen skal slutte å seile? spør SEILmagasinet

– Nei, det gjør det nok ikke, men jeg er ikke så veldig glad i å seile bare for å seile, sier Kong Harald.

Likevel så betyr det slutten på en uvanlig karriere og at et viktig kapittel i norsk seilsports historie er skrevet. At det har vært mulig å være utøver på et så vidt høyt nivå over en periode på 75 år sier endel om seilsporten, men enda mer om utøveren. Gjennom hele denne perioden har han opprettholdt en intens glede over å være på sjøen og konkurrere med de beste seilerne som har vært å oppdrive. Han har spesielt søkt konkurranse mot de beste, både for å lære, og for å oppnå den intense gleden han fikk når han ikke sjelden kunne slå dem i rettferdig kappestrid på regattabanen. Vi får nok se den vakre 8 meteren «Sira» på fjorden i en sesong eller to til, men da i hjemlige dyster med andre 8 meterne i Oslofjorden.

At kong Harald vil gjøre som sin far å ta sine daglige seilturer med venner i skjærgården, kan vi imidlertid ikke vente.

– Jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke liker å seile i det hele tatt, det er konkurransen jeg liker, sier Kong Harald.

– Men hva føler Kongen selv om at denne tiden er over? spør SEILmagasinet.

– Nei, det gikk merkelig smertefritt. Jeg tror tiden var inne, sier Kong Harald.

Det har blitt en lang seilkarriere som har gitt kongen mye.

– Seiling har gitt masse glede, masse venner, men også masse som ikke har vært like hyggelig, jeg snakker om tre olympiske leker, sier Kong Harald.

Begynte som ti-åring

Med en far som også var en eksepsjonelt ivrig seiler, med olympisk gull i bagasjen, kan man si at unge prins Harald var forutbestemt til et liv som seiler. For å teste interessen fikk han disponere en 12.5 kvm sommeren etter at han hadde fylt ti år. Dette var såpass vellykket at han året etter fikk sin egen 12.5 kvm, «Fram», av bestefar kong Haakon VII.

–Jeg fikk leie en 12.5 kvm, så året etter fikk jeg min egen, også for at jeg skulle lære litt mer var jeg mannskap på IOD, sier Kong Harald.

Dermed var Harald i gang og hadde mange gode år som junior der han fikk målt seg mot de beste i klassen, som Per Corneliussen, Frithjof Foss, Jens Erik Bøe, brødrene Torp med flere. Svært ofte var han på topp, og da han fylte 21 år i 1958 fikk han i gave en 5.5-meter, som den gang var olympisk klasse. Med mannskapet Stein Føyen og Eirik Johannessen deltok han i to OL, i 1964 og 1968, med henholdsvis «Fram III» og «Fram IV», dessverre uten å oppnå medaljer. Til begge OL var han blant forhåndsfavorittene, men i selve mesterskapene lyktes aldri kronprinsen. Laget vant imidlertid Gullpokalen i 1968 og det åpne amerikanske mesterskapet i 1962. Det siste var nærmest som et VM å regne ettersom de amerikanske 5.5 meter-seilerne da var dominerende i verden.

.

Først i Soling

Da Soling ble antatt som ny OL-klasse i 1972 til erstatning for 5.5 meteren, som var blitt for kostbar, var kronprins Harald blant de første som satset seriøst i den nye klassen.

Sammen med Rolf Lund og Eirik Johannessen ble det gjennomført et seriøst treningsprogram med besøk annenhver helg i vinterhalvåret til Hellerup utenfor København, for å trene med mesterseileren Poul Elvstrøm, som tok fire OL-gull i perioden 1948-1960. Dette ga resultater, og i den siste store regattaen i Kiel før OL1972 var den norske båten suveren. I OL var det norske laget derfor regnet som sikker medaljekandidat, men til alles store skuffelse, kanskje særlig kronprinsens, endte båten langt utenfor pallen. Konkurrentene hadde kopiert kronprinsens seilvalg fra generalprøven i Kiel, og laget hadde ikke lenger den konkurransemessige fordelen.

To år borte fra seilingen

Nederlaget i Kiel, hvor OL-seilingen i 1972 foregikk, sved stygt og kronprinsen mistet i en periode all interesse for seiling.

– Nei, det var ikke bra, det tok lang tid å komme tilbake igjen, sier Kong Harald.

Men gradvis så kom han tilbake. Dels benyttet han tiden til å lære barna å seile i familiens Lærling, dels deltok han selv, sammen med kronprinsessen og etter hvert med Lund og Johannessen i Yngling. Det resulterte blant annet i NM-gull. Sakte, men sikkert bygget interessen for å kappseile seg opp på ny.

KNS skulle arrangere VM for halvtonnere i 1983 og interessen i Norge var enorm. Kronprins Harald var blant dem som meldte sin interesse, og da representanter for norsk næringsliv ville gi kronprinsen en hedersgave ble det «Fram VIII», tegnet av Eivind Amble og bygget i Finland. Kongen mener at det ikke var noen tvil om hvem som tegnet de beste båtene i halvton-klassen:

– Halvton var det kun Eivind Amble som skulle tegne, sier Kong Harald.

Med denne båten tok kronprinsen opp konkurransen med de beste franske båtene og ble best i baneseilasene ved Hankø. Like godt gikk det ikke på distanseseilasene, der det var mye slør, men det holdt likevel til en fjerdeplass sammenlagt. Dermed var interessen for havseilas tent.

Entonner-VM 1987

Høydepunktet i Kong Haralds seilerkarriere var utvilsomt VM for entonnere i Kiel i 1987, med Bruce Farr-designede «Fram X». Her vant den daværende kronprinsen i konkurranse med en rekke av verdens beste seilere, i en klasse som aldri har holdt høyere kvalitetsmessig standard, verken før eller senere.

– Det er ingen høydepunkter som er så stor som den ... Fram X var helt «outstanding», sier Kong Harald.

Deretter fulgte en serie 40-fotere, først entonnere, senere båter i den nyetablerte ILC 40-klassen. Det førte til flere VM medaljer for kronprinsens lag.

Bruce Farr var nå blitt kong Haralds «hoffdesigner» og sto bak en serie 50-fotere, blant dem «Fram XV», som kongen forærte Norges Seilforbund og deretter selv tok jobben som instruktør for å rekruttere unge seilere til storbåtseiling.

Prosjektet var særdeles vellykket og kongen viste seg som en inspirerende instruktør, inntil båten ble totalskadd ved brann under vinteropplag i Bergen.

Fra seilingen med de unge og håpefulle fortelles det at en av dem utbrøt etter en vellykket manøver:

– For en kongemanøver!

Fra sin posisjon helt akter i seilbåten, var det en som rakte hånden i været:

– Ja, men det er meg som er konge.

Det blir sagt at kongen gjorde en svært god jobb som instruktør på «Fram XV».

– Jeg syns det er morsomt, men det var bare noen dager, forteller kongen. Kongen var også aktiv med å opprette et instruksjonsprogram for seiling sammen med Mattis, Jan Mathisen på Børsholmen i Asker.

Men det å instruere egen familie i seilig har ikke kongen lykkes like godt med.

– Har du prøvd å lære dine barn å seile? Det går ikke det vet du. Jeg har spurt Haakon særlig da hvorfor de ikke begynte å seile, men da svarte han «nei vi kan ikke det for du er alt for god.», humrer Kong Harald.

8-meteren «Sira»

«Sira», bygget i 1938, har vært i kongefamiliens sammenhengende eie fra 1939, når en ser bort fra krigsårene, da båten var konfiskert av Josef Terboven, og en periode da båten var gitt som gave til Marinemuseet i Horten etter kong Olavs død. «Sira» vansmektet i flere år i Horten inntil kong Harald tok båten tilbake og fikk den fullrestaurert.

– Den ble reddet i siste liten og slepet til Oslo med tre elektriske pumper som sto på for fullt hele veien, sier Kong Harald.

Som 11-åring debuterte prins Harald i 1947 og var i 1948 mannskap under Færderseilasen på «Sira» sammen med sin far. «Sira» vant Færderseilasen begge ganger, og igjen i 2013 og 2014, etter at kong Harald hadde tatt båten i bruk igjen. Kongen har deltatt i flere VM for 8-metere, senest i Geneve i 2022, i det som etter sigende var kongens siste kappseilas. Ved spørsmål om Kongen skal seile i Portofino i sommer er svaret kontant:

– Det er helt uaktuelt, sier Kong Harald.

I den såkalte Sira-klassen for båter bygget før 1960 vant han VM på Hankø i 2008, og kongen har tatt flere pallplasser i det som er 8-meternes mest prestisjetunge trofé.

Innimellom all annen seiling foretok kong Harald også et stunt i Express-klassen og deltok blant annet i Nordisk mesterskap i Oslo i 2014, der han i konkurranse med mer enn 100 båter tok en svært imponerende fjerdeplass.

«Fram XVII», kongens siste

Kong Haralds siste «Fram» var en Club Swan 50 som kongen seilte flere sesonger i Middelhavet. Båten ble solgt i 2021.

Når kong Harald nå offisielt legger inn årene er en epoke innen norsk seilsport over. Kongens bidrag til sporten er uvurderlig, og i et intervju i forbindelse med Færderseilasens 75-årsjubileum uttalte kongen at nærmere 70 seilere har vært mannskap på hans forskjellige Fram-båter gjennom årene. Selv om han både hadde temperament og et sterkt konkurranseinstinkt var han en gentleman på sjøen og en populær konkurrent, uansett hvor alvorlig regattaen var.

Han vil bli savnet i det norske regattamiljøet og man håper at hans varsel om å legge opp ikke blir fulgt helt bokstavelig. Han har selv sagt seg villig til å være treningspartner i 8-metermiljøet i Oslofjorden. Seiler-Norge spør seg også om hva som vil skje med kongebåten «Sira» når kongen selv ikke lenger kan seile den.

Norges Seilforbund

Som kronprins spilte Harald en viktig rolle da Norges Seilforbund ble etablert i 1970. KNS hadde til da hatt rollen som landsforening, men den norske idrettsmodellen forutsatte at også seilerne fikk sitt eget, selvstendige forbund. Overgangen fra KNS ble imidlertid motarbeidet av mange, ikke minst var kong Olav sterkt imot:

– Han mente at det ikke var noen penger å hente, og det var det ikke heller, sier Kong Harald.

Man kan tenke seg at det var kilde til mang en interessant diskusjon på slottet mellom far og sønn, men utfallet ble som kjent at forbundet ble en realitet, noe som utvilsomt har tjent norsk seilsport godt.

Kronprins Harald var derfor en naturlig kandidat til vervet som forbundets første president, men kronprinsen var betenkt over økonomien i et nytt forbund og vegret seg. Dessuten hadde Frederik Horn signalisert at han ville utfordre kronprinsen i en kampvotering om presidentvervet. Først etter betydelig press ga kronprinsen etter og stilte til valg. Da trakk Horn sitt kandidatur og veien var fri for kronprinsen, som ble en god forbundspresident i den toårsperioden han regjerte. Kong Harald var også formann i KNS i en periode fra 1966 og er fremdeles ærespresident i det internasjonale seilforbundet World Sailing.

For Kongen har seiling alltid vært et friminutt fra de mer formelle, konglige plikter. For Kongen har ikke bare blått blod i årene, der løper også seiling. På vannet er han likemann med sitt folk:

– Seiling har vært et sted å lade batteiene. Vinden gjør ingen forskjell på folk, og da gjør ikke vi det heller, sier Kong Harald.•