Utkikken

Med hjerte for havet

Vi seilere er glade i naturen, og er ofte blant de første til å oppdage konsekvensene av vår tids uvettige livsstil.

Publisert Sist oppdatert

Vestlandsbonden og dykkeren Børje Møster (52) solgte i fjor gården sin i Nordhordland og kjøpte seilbåt for å rydde plast fra havet. I februar i år kastet han loss fra Oslo med ungdommer fra flere land. Frem til november i år skal de seile langs kysten og plukke opp plast fra sjøen. I skrivende stund passerer miljøskuta «Sheba Qeen» Florø, melder NRK.

Les også: Forlatte båter og søppel

Inntil for et drøyt år siden var plast i havet et lite påaktet problem. Så drev en gåsenebbhval i land utenfor Sotra, avmagret og kraftløs med 30 plastposer i magesekken. Bildene av den utpinte hvalen forandret alt, plutselig fikk hele verden øynene opp for den jævelskapen vi har stelt i stand i verdens hav.

Hvert år havner det omtrent åtte millioner tonn plast i havet, og ifølge WWF fører søpla til at rundt én million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk skades eller dør unødvendig hvert år. Forskning viser at 98 prosent av sjøfuglarten havhest i Norge har plast i magesekken. Av fisk er det gjort få studier i Norge, men 27 prosent av torsk i havnebassenget i Bergen har plast i magen.

Plasten som havner i havet forsvinner ikke, men brytes ned til mindre deler. Disse små bitene av plast kan påvirke hele marine økosystemer. En rapport fra World Economic Forum viser at i 2050 vil det være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene dersom det ikke blir gjort noe fort. En tredjedel av all plast som produseres for forpakninger havner i havet. Det er anslått at 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger langs land og at hele 70 prosent av avfallet synker ned til havbunnen og blir liggende der.

Nå har heldigvis både publikum og politikere våknet. Flere land har innført forbud mot plastposer. I Frankrike er det nå forbudt med plastbestikk, plastbeger og service laget av plast. I 2013 leverte norske husholdninger inn nær 30.000 tonn med plastemballasje. Over 80 prosent av dette ble sortert til materialgjenvinning.

Les også: Få bunnen ren, gratis

Vi seilere er glade i naturen, og er ofte blant de første til å oppdage konsekvensene av vår tids uvettige livsstil. Jeg husket at jeg reagerte på all søpla som drev i Sargassohavet da jeg seilte gjennom farvannet på 80-tallet. Den gangen var det likevel lite miljøbevissthet. Da jeg et par år tidligere hadde mønstret på Christian Radich ved Rådhuskaia i Oslo, pekte sersjanten over rekka og befalte oss å hive sigarettsneipene i sjøen med følgende melding: «Verdens største askebeger ligger der». Nå leser vi om enorme plastansamlinger i de store strømvirvlene i verdenshavene.

Mange av oss føler avmakt i forhold til dagens globale miljøproblemer. Få blant oss vil gjøre som idealisten Børje Møster og bruke en halv million kroner av egen lomme på å rydde vekk plast fra kysten. Men han viser at det nytter. Hittil har han og de fem ungdommene som seiler med ham plukket opp 35 tonn med plast. Og rådet hans kan vi alle følge:

–Det viktigste hver og en av oss kan gjøre, er å ta med søppel man finner når man er ute i naturen, sier Møster.