Mer ekstremvær

Sommeren 2014 var en supersommer for båtfolket med rekordvarme over store deler av landet. Høsten var preget av flere og kraftigere stormer enn normalt og store nedbørmengder. Hva kan vi forvente fremover?

Vil stormene bli enda flere og enda kraftigere?

Hva skal til for at vannstanden blir høyere?

Ved uvær som er så sterke at de har fått egne navn, er det som regel store ødeleggelser. Foreløpig er båter stort sett blitt tilfeldig rammet i Norge, men i Danmark har man sett at hele båthavner er blitt rasert. Må vi endre våre vaner på sjøen og sikre båtene bedre både i havn og på land?

Seilas har snakket med oceanograf, forsker og seiler Nils Melsom Kristensen om hva vi kan forvente hvis utviklingen fortsetter.

– Diskuterer man fortsatt om klimaendringene er menneskeskapt?

– Nei. Det er vitenskapelig konsensus for at det finnes menneskeskapte klimaendringer. Det er lenge siden FNs klimapanel fastslo det på bakgrunn av all forskning som er gjort. Da snakker vi om etterprøvbar og kvalitetssikret forskning. Ikke meninger fra synsere.

– Hva er forskjellen mellom vær og klima?

– Været er det du ser ut av vinduet nå, mens klima er gjennomsnittsværet over en lang periode. Det er store svingninger i været, men trenden med stigende temperaturer er et gjennomsnitt over lang tid. For å si noe om klimaet, må du se på det over tilstrekkelig lang tid til at tilfeldige svingninger jevnes ut.

– Det som skjer med forbrenning av fossilt brensel, er at den kjemiske sammensetningen i atmosfæren endres. Når den kjemiske sammensetningen endres, endres også egenskapene. Hvis du ikke godtar det, må du bestride kjemien som vitenskap.

– En av grunnene til at det så lenge har hengt igjen en skepsis til klimaforskningen, er at debatten gjerne drives av motpolene. Du kan ha 1000 forskere som er enige, men i debattene hører du bare én av dem mot én skeptiker som bare representerer seg selv. Som publikum er det veldig lett å konkludere med at man ikke er helt sikre. Klimaskeptikere får uforholdsmessig mye spalteplass i forhold til hvor mange som faktisk tviler.

– Vi har hatt mange kraftige stormer i våre nærområder bare de siste par årene. Kan man se disse i sammenheng med klimaendringer?

– En varmere atmosfære har mer energi. Det vil gi mer ekstremvær. Så er det viktig å være oppmerksom på at klimaet er været over tid. Ett enkelt uvær kan vi ikke påstå har oppstått som følge av klimaendringene. I forbindelse med syklonen i Stillehavet i mars i år, gikk presidenten på Vanuatu – øyene som ble hardt rammet – ut og sa at «dette skyldtes klimaendringer». Det har vi ikke belegg for å kunne si. Men det faktum at vi får flere slike stormer, kan vi korrelere med klimaendringene.

– Vi har jo hatt stormer og uvær før, er det grunn til bekymring med tanke på ødeleggelser?

– Det er grenser for hvor sterk en storm kan bli. Den største utfordringen for oss er at hyppigheten kan øke, og at ekstremværet kan komme andre steder enn tidligere. Høyere vannstand vil ha større konsekvenser enn vind alene. Vannet har jo langt større skadepotensiale enn vinden. Stormflo kommer ofte i tilknytning til ekstremvær, og det kan gi store konsekvenser for båtlivet langs kysten.

– Hvilke utsikter er det for høyere permanent vannstand?

– For deler av verden er det jo dramatisk allerede. Siden 1900 har vannet steget med omtrent 20 cm. I Norge har vi fortsatt landheving, så her merker vi det mindre. Frem mot 2100 viser utsiktene til FNs klimapanel at det kan stige mellom en halv og mer enn én meter avhengig av hvor store CO2-utslippene blir, sier Nils Melsom Kristensen.

Det er lett å tenke seg at moloer og havner ikke tåler at vannet stiger veldig mye. Vi har allerede sett tilfeller der båter i opplag har flytt rundt. Selv om det kan ta noen år, er det sannsynlig at vi vil få større problemer med vann og uvær i årene som kommer.

– Sommeren 2014 var varm og behagelig både for båtfolk og andre, og vinteren har vært tilsvarende mild. Er det positive sider også ved klimaendringer?

– Ja, det er jo ikke ensidig negativt, men summen vil nok være det. For landbruket kan det være positivt – i hvert fall her i Norge. Jeg vil nok tro at de negative konsekvensene trumfer de positive.

– Tror du det er mulig å snu utviklingen?

– Det er et vanskelig spørsmål. Problemet med CO2 er at det har en veldig lang levetid i atmosfæren. Det som er blitt viet mye oppmerksomhet i media den siste tiden, er lokale problemer på grunn av partikkelforurensing i byene. Dette lever bare noen dager, så forsvinner det. Men CO2 i atmosfæren blir værende i mange år. Nå ser vi på modeller for å bremse utviklingen til et engradersmål og et togradersmål. Rundt det er det usikkerhet. Det er tilbakekoblingsmekanismer som det forskes på, men som vi ikke kjenner fullt ut. Ved et varmere klima får du mer vanndamp og skyer. Det kan redusere effekten.

– Jeg tror ikke jeg tør å si om vi klarer å snu utviklingen eller ikke. Det eneste som er sikkert er at jo grønnere vi klarer å leve, desto bedre er det for klimaet – og dermed også for oss selv på lang sikt. Motsatt er det jo vanskelig å se noen negative sider ved å legge om til mer miljøvennlig atferd.