Mer plass og luksus

Opp i 12 m/s blåste det den dagen vi seilte 48-foteren på Oslofjorden. Det er i svak vind og i sterk vind båter viser sine styrker og svakheter. 12 m/s er ikke voldsomt, men litt mer enn hva folk flest mener er behagelig for turseiling. Vi var bare tre om bord og ingen av oss hadde seilt båten tidligere, så vi måtte finne ut av ting underveis. Kort oppsummert vil vi si at båten seilte bedre enn forventet, men det er også detaljer som kan forbedres.

Prisene starter på syv millioner kroner. Båten vi seilte hadde teakdekk og mye annet ekstrautstyr, og koster åtte millioner kroner.

Dufour satser

Etter at Fountaine Pajot kjøpte Dufour har det skjedd mye. Den nye eierne satser svært friskt både på katamaraner og på Dufour, samt også på elektrisk fremdrift. Med høy takt på produktutviklingen leder også verftet an i kampen om å ligge i front. Det er harde tider for verftene, og de andre store har falt bak. I det tøffe 40-fots markedet er det nå Dufour 41 som selger best i Europa.

Dufour 48 tilhører andre generasjon etter at verftet fikk ny eier. I første generasjon så vi antydninger til at kvaliteten hadde økt. Nå er dette tydelig. Dufour er det eneste av de store verftene som vakuumstøper alle modeller, en metode som gir et lettere og sterkere laminat – men som også koster mer.

Dufour har fornyet sin serie fra 37 fot og oppover. Den nye 48-foteren følger formspråket til sine mindre søsken. Under båtutstillingen i Cannes lanserte Dufour nok en ny modell, en båt på 54 fot.

Det er kun fire år siden jeg seilte Dufour 470, som da var splitter ny. 48-foteren tar over for denne. Nyheten har blitt en større båt i vekt og volum, men tar også de beste løsningene fra forgjengeren med seg videre.

48-foteren har et høyt fribord. Det er brutt optisk ned med store sorte felt på skutesiden. I disse feltene er det skrogvinduer. Slike grep er vanlige på motorbåter, nå er det også kommet på seilbåter. Noen mener at Dufour var penere før. Dufour har i hvert fall gått fra å være konservativ i stilen til å bli friskere og mer moderne i dag.

Hvor skal det ende?

Vi har i lang tid sett en trend med stadig tyngre og bredere båter. Mange hevder at seilbåter utvikler seg fra å være bra på havet til å bli bedre ved brygga. Til en viss grad har de rett, men slik vi bruker en typisk turseiler så går utviklingen i riktig retning. Vi ble positivt overrasket da vi seilte Hanse 360 i fjor, og ble like begeistret da vi seilte Dufour 48 tidligere i høst. De moderne, nye båtene har høy skrogstabilitet og krenger langt mindre enn eldre båter. Det gjør det mer komfortabelt om bord, og gjør at også roret holder grepet i vannet.

Det er i lett vind disse tunge og brede båtene har ulemper. Dette kan løses med et code-seil eller en gennaker. Dufour kunne tidligere leveres med en høyere performance-mast. Nå er høy mast standard. Teoretisk vil også en bred båt ha negative egenskaper under ekstreme forhold, men dette er noe de færreste vil oppleve.

Ferske båteiere starter nå også med større båter. På 1970-tallet var innstegsbåten en 25 fots Maxi 77, i dag er det ofte en brukt Bavaria på 38 fot. Det er mange fordeler å starte med en mindre båt, og vanlige feil får ofte mindre konsekvenser.

Dufour 48 er ingen innstegsbåt, men den er enkel å håndtere - også for to. Men det er mye krefter, så det gjelder å vite hva man gjør. Med 48 fot er det mulig å seile med storfamilien.

Ett rev

Det blåste hvitt da vi gjorde oss klare på brygga, og vi valgte å sette ett rev med én gang. For behagelig turseiling er det en god idé å reve allerede ved 8 m/s, så valget var enkelt. Det er bedre å starte med ett rev og heller fjerne dette, enn omvendt. Linen til revet var ikke montert korrekt. Den skulle gått fra seilet og ned til bommen igjen, men vi lot det gå. Seilet var alt oppe da vi oppdaget dette.

Dufour kan leveres med rullemast, men de fleste leveres med standard mast. Det er en løsning jeg også er mest komfortabel med. Jeg er heller ikke så glad i selvskjøtende fokk, noe som er standard på Dufour. Men selvskjøtende fokk gjorde det enkelt for Håkon Nissen-Lie og Susannah Eeg å håndterte båten mens jeg sto på brygga for å fotografere.

Også på kryss ut fjorden var det lettvint med selvslående fokk. Vi slet litt med å få strammet fokken skikkelig. Den elektriske vinsjen hadde bare ett gir, og var for svak for skjøtet. Vi måtte stramme inn det lille ekstra vi trengte i et slag. Det viste seg at skjøtet var montert feil og manglet en utveksling.

Både fokk og storseil var standard og av enkel type. Seilene var nesten ubrukte, og i hvert fall ikke utblåste. Det gjorde at vi fikk strammet dem skikkelig og fikk en flat og effektiv form i den friske vinden. Løygang på hyttedekk og rodkick er ekstra. Jeg ville også kjøpt akterstagstrammer.

Dufour 48 gikk overraskende bra på kryss, både høyt og fort. Vi holdt en fart på over syv knop, og med en høyde over 45 grader blir Indre Oslofjord kort. Farten tilsvarte det vi tidligere bare har sett på raske båter over 40 fot.

Med vinden bakfra spratt loggen kjapt over ni knop, men da buttet det. Vi var nær ti knop, men aldri over. Nå skal det sies at det aldri var store bølger, som var en fordel på kryss, men som heller ikke ga oss noe ekstra på rom slør. Vi seilte i teoretisk skrogfart og erfarte at det skal mye til for å få den tunge båten til å seile raskere.

Seilskjøtende fokk mister formen når skjøtet slippes. Da åpnes bare akterliket, og kreftene slippes ut. Vi rigget til en barber, et tau ut fra rekka som ga litt mer kontroll på fokkas akterlik. Feste til barberen var satt altfor langt akter til dette, men det hjalp.

I frisk vind er skarp slør den mest krevende vindvinkelen. Da blir båten ofte logjerrig og tung å styre. Her fikk vi glede av den store bredden og skrogets stabilitet. Vi slet aldri med styringen og kunne ha overraskende mye kraft i storseilet. Og det gikk fort, ni knop også her.

Vi seilte Xr-41 en uke etter Dufour 48, begge omtrent i like lang tid og like langt. På Xr-41, med gode seilere om bord, kostbare seil og gennaker så vi en snittfart på 7,9 knop. På Dufour endte snittfarten opp på 7,1 knop, med rev i storseilet, selvslående fokk og mannskap som aldri hadde seilt båten før.

VINSJER: 48-foteren har seks vinsjer med fallvinsjene på hyttedekk. Puter med rygg er en trend. Disse tåler vann, men tar mye plass.

COCKPIT: To cockpitbord er en ny trend. Det gjør det lett å bevege seg rundt, men hvor skal jeg nå legge kameraet?

VÅTT: Det rant vann bakover der vi skulle sitte ved rattet. Susannah fant sin egen vri. Tidligere modell har dørkplate som kan vinkles for rormannen. Den mangler nå. Vi likte boksen for tamper, som også fungerer som steg opp på dekk.

Diger cockpit

Cockpiten er bred, og det er langt mellom rattene. Heldigvis er det godt med gripetak både på pidestallene og cockpitbordet. I og med at båten aldri krenget ekstremt var det heller ikke noe problem å bevege seg rundt i cockpiten. Vi lot cockpitputene ligge på. De skal tåle litt vann. Det er god plass til både familie og venner rundt de to cockpitbordene. Jeg savnet rommet som pleier å være i cockpitbordet mens Susannah ikke likte treverket og designet på bordene. Putene gjør det komfortabelt å sitte, men gjør også at cockpitkarmene virker litt lave.

Styringen er bedre enn forventet; direkte og presis og nøytral. Det var minimalt med press fra roret. Det er mulig Jefa-styringen fra Danmark har gjort det som skulle til. Jeg kan ikke huske jeg har seilt en Dufour med så bra styring før.

Jeg ble skuffet over at det ikke var noen dørkplate som kan vinkles for føttene, men båten krenget heller aldri så mye at det ble nødvendig. Å feste en teaklist på dørken for rormannen vil være en enkel løsning.

På rattpidestallene er det plassert bredskjermplottere fra B&G. Jeg så for meg at disse var mest egnet for motorbåter, men jeg likte dem. Mest nytte gjør de om du deler skjermbildet og får to skjermer i ett.

Som svært mange andre båter er sittestillingen for lav for å sitte på tvers og styre, en posisjon jeg foretrekker. Her kom også vannet rennende bakover og gjorde oss våte i rumpa. Det virker som at sittestillingen er designet for å ha en pute.

Det er nå vanlig å føre alle tau bak til rormannen. Det kan ha noen fordeler, men jeg foretrekker løsningen til Dufour. Og sett i hvertfall reveliner og fall på hyttedekket. Skjøtet til fokka kunne gjerne vært ført bak til rormannen. Dufours løsning skaper en litt mer rotete cockpit, men gjør det tryggere å reve i hard vind under sprayhooden i stedet for bak ved rormannen, som er en mer utsatt posisjon. Testbåten hadde totalt seks vinsjer. Jeg har notert med at tyske Die Yacht mener at vinsjer på hyttetak er mindre egnet for soloseilas. Jeg er helt uenig. Slike båter har autopilot. Pogo, som er båter med røtter fra solseiling har flyttet alle vinsjene på hyttetak fordi dette er en bedre arbeidsplass.

Jeg ville hatt mulighet for å stramme akterstaget, men det er ekstrautstyr. Jeg hadde forventet at jeg ville savne dette under testen, det gjør at man kan trimme ut kreftene i storseilet. Men med ett rev klarte vi oss bra.

Kokemuligheter i cockpit er på plass. Testbåten er utstyrt med «wetbar», en løsning med grill og vask bak i cockpiten. For å stå behagelig og lage mat her er det best å vippe ut badeplattformen og stå der. På 470 var det mulig med kjøleboks i cockpitbordet. 48 har to enkle bord og mangler denne luksusen. Disse bordene er det mulig å få med senkemulighet, en funksjon som kan skape en dobbel solseng. Jeg tenker dette er nok en duppeditt du kan sette på listen av ting som før eller senere vil gå i stykker,

Det er plass til tamper både ved nedgangsluka og foran rattpidestallene. Bak havner tauene i en boks som også fungerer som et trinn opp fra cockpiten til dekk. Apropos nedgangsluke: Den er av typen du kan senke ned og vekk med et enkelt håndgrep.

Det er bra med stuveplass. Det er et digert rom bak mellom rattene. Her er det også mye teknikk, det du legger her bør ikke havne mot varmeapparatet eller inn i styringen. Det er også noen grunne stuverom under cockpitsetene. Med puter blir disse mer utilgjengelige. Heldigvis er det også et stort stuverom foran forpiggen. Her er det godt med plass til seil, sammenleggbare sykler og annet utstyr.

Masten er fra Z-Spars og har brede vant helt ute i skrogsiden. Masten står på dekk. På forstaget står det en flatfurl-rulle, et system jeg liker.

SALONG: Båten vi testet har innredning i teak og byssa til babord. Det gir mulighet for et stort kjøleskap. Her er det også et eget kontor.

VALGMULIGHETER: Dufour tilbyr mange ulike innredningsmuligheter. Med byssa forut blir det to sitegrupper. Denne løsningen gir et enormt salongbord.

Enormt volum

Dufour har videreført det femkantete bordet i salongen fra 44-foteren til den nye 48-foteren. Nyheten kan leveres med med seksten ulike innredningsvarianter, fra tre lugarer opp til fem, og med diverse ulike løsninger med bad. Du kan også velge mellom å ha en todelt bysse fremme ved hovedskottet eller en bysse mot babord side. Eieren av båten vi seilte hadde valgt bysse til babord og eget kontor bak salongen i stedet for ett ekstra bad. Han hadde heller et større bad bak byssa, et rom som er et slags kott som standard. Dette rommet kan også velges som en egen lugar med to køyesenger. Et kott, kombinert med en ekstrakøye er et populært valg.

Bysseløsningen som var valgt på denne båten tillot et digert kjøleskap. Dette er plassert korrekt, slik at det åpnes i front, noe som gjør at ikke alt ramler ut ved bruk under seil. Det er en grunn til at kjølebokser er egnet i en seilbåt.

Jeg så Dufour 48 i Cannes med byssa frem mot hovedskottet. Det gir en todelt salong, i stedet for en lang. Dette var en løsning som fremsto som mer åpen og elegant, men jeg vet ikke hvilken som er mest praktisk.

Stilen under dekk virker mer påkostet. Sammenføyningene i innredningen er også mer presise. Det er mye treverk og lyse farger. Teak er standard, og eik er tilvalg. Båten vi seilte hadde teak.

Kvaliteten har fått et løft. Det er også kommet en rekke med vinduer i dekk som slipper inn mye lys. Det er minimalt med kjellerfølelse i denne 48-foteren.

En positiv opplevelse var det også at båten var lydfri under seilas. Det gir kvalitetsfølelse.

Eierlugaren er forut. Her er det en firkantet køye hvor du sover med hodet fremover. Luker og vinduer slipper inn godt med lys, men det er også muligheter for å blende ned for natten.

Badet er todelt. Der det er toalett på begge sider i charterversjonen, var det dusj på den ene siden og toalett på testbåten.

Salongløsningen eieren har valgt gir et langt større salongbord. Her er det plass til åtte rundt bordet, mens det er plass til seks rundt et mindre bord på den andre løsningen.

En stor bysse er kanskje også mer praktisk. Jeg opplevde at kjøleskapet tok mye volum og ødelela litt av den åpne løsningen. Kartbord er det ikke satt av plass til, men på testbåten var det ene badet gjort om til et kontor. Her er det åpne skott, så helt bortgjemt sitter du ikke. Løsningen er interessant. Vi så den igjen på den nye 54-foteren i Cannes.

Lugarene akter er greie. Køyene er brede og komfortable, og det er godt med volum over køya. Innerst er det en hylle for å legge fra seg mobil og bøker. Det er en skuff under køya og bra med skapplass. Det store skrogvinduet skaper mye naturlig lys. Det er også OK luftemuligheter.

Det er både 230 V stikkontakter i lugarene og USB-uttak i lampettene. Ikke USB-C som kan lade kjappere. USB-C utgang har du på skottet ved salongen, der all elektronikken er samlet.

Der hvor det var et digert bad på testbåten, var det et stuverom på Cannes-båten. Her var det plassert en vaskemaskin, hyller og skap. Oppe på hyllene er det mulig å legge en madrass for en ekstra køye. Vinkjeller er det også.

Dufour har også en oppsamlingsboks for støv i dørken.

Langbeint for motor

48-foteren er utstyrt med en 80-hesters Yanmar. Standard er 57 hester. Motoren går rolig og pent, uten ulyder eller vibrasjoner. På full gass, 3200 omdreininger, så vi loggen oppe i 9,1 knop. Slik vil du aldri kjøre motoren, men roer du den ned til 2700 rpm vil du få rundt 8,5 knop, som er en imponerende hastighet. Kjekt om du har dårlig tid. Da vil du brenne 10 liter diesel i timen. Vanlig marsjfart vil nok ligge på 2300 rpm, med åtte knop i snitt eller ned på 2000 om du vil spare litt drivstoff. Da vil forbruket ligge på rundt fire liter i timen eller 0,55 liter per nautisk mil.

Med 250 liters tank vil du ha en rekkevidde på over 450 nautiske mil i denne hastigheten.

Vakuumstøpt

Dufour har hatt et litt frynsete rykte, og har hatt noen utfordringer gjennom årene. Verftet la om produksjonsteknologien for 20 år siden, og kvaliteten hengte ikke alltid med. Dufour har også ligget i front på utviklingen, og har fått lide for det. Moderne, tunge båter skal ha mer støtte under skroget når de står på land. Får de ikke det kan konstruksjonen få lide. Dufour har også hatt mange eiere opp gjennom, men har i senere tid hatt en solid eier som har investert enormt i verftet. I Norge har W-Yachts vært en trofast importør som har opparbeidet seg høy kunnskap om produktene.

Dufour kan bruke verftets produksjonsteknologi som salgsargument. Vakuumstøp gir et sterkere laminat. Det gjør det også arbeidsmiljøet bedre på verftet. Støpeprosessen foregår lukket, under en plastbag som presser laminatet sammen.

Mye av innredningen er i finér, og dette er enkelte steder satt sammen uten lakk. Oppstår det en lekkasje om bord så kan vann suges inn i treverket, som da ekspanderer. Jeg ville brukt noen timer med lakkpensel under dørken om jeg hadde kjøpt en slik båt, men dette gjelder de fleste nye båter.

For langtur ville jeg også foretrukket en båt med vanntett skott mellom akterlugar og styresystem. Alle spekkhoggerangrepene viser at et dette kan hindre en båt i å synke. Det er dessverre få båter som har vanntette skott.

Seascape har skiftet ut messing-gjennomføringer til kompositt på nye First 30. Dette burde andre verft også gjøre, inkludert Dufour, som bare har slike på septiken.

Syv millioner kroner

Dufour 48 er ingen billig båt, syv millioner kroner er mye penger. Forgjengeren Dufour 470 kostet bare fire millioner kroner da vi testet den i 2021. Båten vi seilte var utstyrt for 1,5 million kroner. Den har det meste av utstyrspakker, både Ocean og Adventure-pakken samt elektronikkpakker. Den har også teak dekk, varmeapparat og oppgradert motor.

Sammenlignet med skandinaviske båter får du likevel mye for pengene. Den er billigere enn de mindre modellene Dragonfly 36 eller Hallberg-Rassy 40. 

Ekstrautstyr må du ha. Sprayhood og cockpitkalesje er selvfølgeligheter. Varme, elektronikk og autopilot er også noe du må ha, men teak på dekk og puter i cockpiten er mer luksus.

Sammenlignet med konkurrenter som Bavaria C46, Oceanis 47, Hanse 460 og Sun Odyssey 490 er det bare Sun Odyssey som koster mer. Den er faktisk mindre enn Dufour, som er størst i klassen. Av disse er nå Oceanis 47 billigst.

Fordelen med Dufour er alle innredningsalternativene og at modellen er bygget litt mer avansert enn sine konkurrenter.