Svenskekysten sett med nye øyne

OKSER: Fredelige okser gresser på Kapellhamns strandenger.
GAMMELT: Stora Kornö har hatt bosetting siden 1600-tallet.
TORA KORNÖ: Havneveien mellom sjøbodene byr på sjarmerende vandring.
MOT HAVN: Slik arter Stora Kornö havn seg når du kommer utenifra.
VRAKPLYNDRERE: Fyret på Måtups Tånge tok «levebrødet» fra vrakplyndrerne.
LANDHEVING: Landet har steget en del siden presten og historikeren Bexell risset inn sin vannstandsobservasjon i 1816.
MÖNSTER: Ankringsplassen er stille og vakker med spredt bebyggelse.
OVERETTMERKE: Overettmerke til Kapellhamn er slik at du skal holde det hvitmalte mønet over steinvarden.
GLOMMEN: Det er hyggelig atmosfære i Glommen havn.
VILTVOKSENDE: Overlatt til seg selv skaper naturen fascinerende figurer.
PÅ STYLTER: I Varbergs industri- og fergehavn finner du også et eksotisk og vakkert kaldbadehus innenfor moloarmene.

Nye oppdagelser i velkjent farvann

Da Ulf Breistrand seilte langs svenskekysten for n’te gang, satte han seg som mål bare å seile til havner han aldri hadde vært i før.

Publisert Sist oppdatert

På vei til seilferie i danske farvann skal jeg for n’te gang seile ned Sveriges vestkyst. Dette er en transportstrekning jeg ofte tar alene, og da foretrekker jeg å sove i havn underveis. Jeg hører mange beklage seg over svenskekysten som en sjøens E6 i sommermånedene, der man seiler i kø. Men opplevelsen handler mye om hva man gjør den til. Ulikt Sørlandskysten er hele farvannet ned til Göteborg uten åpne havstrekk. Det betyr at for den som vil seile mer for seg selv i ytterskjærgården, fins det likevel overalt en led inn til fullstendig beskyttelse om været skulle skifte brått. Syd for Göteborg er det en annen sak, men de fleste snur her, eller stikker over til Skagen eller Lesø – og med dem hele kø-problematikken.

Mange beklager seg også over overfylte og, ikke minst, dyre gjestehavner i Sverige. Men helt til et stykke forbi Göteborg fins et rikholdig utvalg av uthavner, så man fortsatt finner nye selv om man har seilt her utallige ganger. Mange foretrekker gjestehavner fordi de føler seg utrygge på ankringen i uthavner, men med hjelp av Svenska Kryssarklubbens fine havnebok, «Långsidor i Bohuslän», kan man førtøye like trygt som til en brygge også i mange uthavner. Og vil man likevel ligge i havn, så er det faktisk bare de mest populære som er svindyre. De andre kan ofte være vel så sjarmerende, eller kanskje mer, fordi de uten de store turiststrømmene gjerne er mer genuine kystsamfunn.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER