«PSYCHO» Skagen Race
Med storseilet til topps satte vi kursen mot Skagen for første gang med vår nye regattabåt «Psycho» – en 40-fots Sinergia. Det ble en regatta preget av læring, småtrøbbel, et revnet storseil – og mange små seire underveis.
Publisert
Sist oppdatert
Som et ungt lag i alderen 27 til 30 år, med høye ambisjoner og lavt budsjett, brukte vi mye tid på å pakke og klargjøre båten. Planen var at alle ni skulle bo i båten for å spare penger på hotell eller sommerhus i Skagen. Det krevde naturligvis nøye planlegging av både bagasje og vekt. Målet var å ha minst mulig med, men samtidig nok til å overleve både regatta og overnatting. Vi fulgte med på værmeldingen i ukevis i forkant og taktikeren vår, Sindre Bakke, stod på med å kjøre weather routing.
Fra ni til åtte om bord
Rett før start fikk vi beskjed om at én i mannskapet måtte melde forfall. Vi forsøkte å finne en erstatter, men rakk det ikke før registreringsfristen. Dermed stilte vi heller som åtte – men fortsatt som et sterkt og motivert lag.
Laget ble dermed bestående av: Erik Skagen, Julie S. Arvesen, Marius Duns, Sindre Sørensen, Ida Marie Bakkejord, Sindre Bakke, Ragna Oline Lindhagen og Marius Bakke.
Seilvalg og siste vurderinger før start
Vel fremme i Holmestrand startet vi med å tape en svært hullete mediumfokk som vi egentlig hadde tenkt å bruke. Det tok oss ikke lang tid å innse at denne ville revne lenge før vi nådde Skagen. Vi bestemte oss derfor for å gå for en eldre, men mer robust mediumfokk – forhåpentligvis var den bedre rustet for Skagerrak.
Så kom det store spørsmålet: Hvilket storseil skulle vi velge? Racingstorseilet vårt var i god form, men det var tynt og slitt. Alternativet var et gammelt turseil med revemuligheter. Prognosene meldte en del vind, men vi tok sjansen og satset på racingseilet for å kunne prestere best mulig.
Småtrøbbel allerede ved start
Vi fikk en helt grei start med god luke ned i le for å bygge fart. Likevel var vi litt på feil side og flere båter kom bedre ut. Vi brukte litt tid på å finne riktig trim på den «nye gamle» fokka vi aldri hadde seilt regatta med før – men etter en liten stund begynte båten å gå fort.
«Swooosh», sa det! Øverste spile på fokka fløy ut av spileposen og forsvant i havet. Vi konkluderte raskt med at det ikke var noe å gjøre med.
Som de fleste andre valgte vi innsiden av Bastøy. Det ble raskt tydelig at båtene som holdt seg nærmest land fikk dårlig kurs og måtte slå ofte. De som holdt seg tett på Bastøy sto høyt og jevnt. Vi nølte ikke og tok igjen mange båter på kort tid gjennom sundet.
Det elskede storseilet revner
Etter Slagentangen fikk vi noen kraftige kast over land, men hadde god kontroll og fortsatte å «spise» båter. Videre østover på styrbord halser ble vi lovet en vinddreining som skulle la oss stå hele veien til Skagen. Så, nær østsiden av fjorden, oppdager vi det: En én meter lang rift i racingstorseilet. Stemningen sank umiddelbart. Dette seilet ville revne i filler hvis vi fortsatte. Noen begynte å tape riften med gaffateip, mens resten forsøkte å finne en løsning.
Seilbytte i bølger
Den umiddelbare løsningen var å bytte seil. Racingseilet har vogner på skinner, som må skrus av med umbrakonøkkel og monteres på nytt. Vi vurderte risikoen: Mister vi skruer i sjøen? Hvor mye tid taper vi?
Oppgavene ble fordelt, tryseilet ble gjort klart og turseilet lagt på dekk. Vi seilte inn bak øyene «Søstrene» og kjørte en koordinert manøver: Racingseilet ble dumpet, tryseilet heiset, vognene byttet. Etter om lag en halvtime var det nye storseilet oppe – med tredd rev – men vi hadde glemt borrelåsen som holdt seilet til bommen. Det tok litt tid å få på plass.
Endelig var det full fart igjen – Vi satte på kaffevannet og en velfortjent sjokoladeplate ble sendt rundt på dekk.
Runding av Väderöarna
Vi rundet Väderöarna i godt driv – og suste forbi vår tidligere trener, Peer Moberg, og Frode Tobiasson i en Sun Fast 3300. De var riktignok to om bord, hadde lavere rating og seilte raskere i medvind.
Matansvarlig fyrte opp real turmat til en sulten og sliten gjeng. Vi spiste på skift og sørget for at båten holdt farten gjennom måltidet. Hver fjerde time fikk vi i oss mat, med jevn påfylling av snacks og vann.
Runding av Sørgrundsberget i mørket
Det ble mørkt før vi rundet Sørgrundsberget. Lanterner ble skrudd på, og vinden kom stadig mer akterfra. Vi fulgte nøye med på lys og AIS fra båter og skip rundt oss.
Vi vurderte spinnaker, men droppet det – kun én annen båt hadde heist, og den gikk ikke merkbart fortere.
Plutselig roper rormann: «Nå har lanternene gitt seg». Vi var usynlige. Vi testet kombinasjoner av brytere som resulterte i at hele mannskapet ble blendet av dekkslys og et vakkert lysshow fra både anker- og motorlanterne. Til slutt ga vi opp og gikk for nødlanterner.
Vi rundet i god avstand fra merket, med tanke på sjø og mørke, og satte kurs mot Skagen. Med god overbue kunne vi falle av når vinden økte. Det var meldt sørgående strøm nær Skagen, så vi planla ut fra det.
Skagerrak – 25 knops vind og gamle seil
Overfarten gikk på én lang styrbord hals. Vi slapp å slå før rundingene utenfor Skagen rev. Dessverre hadde vi litt lavere fart enn båtene rundt oss – det gamle turseilet fikk skylden.
Vinden lå mellom 18 og 25 knop, med bølger på 1–1,5 meter. Overfarten var fin, men alle begynte å bli slitne.
Vannet skylte stadig over dekk og på mannskapet, særlig de forut. Votter ble klissvåte og vann piplet inn i støvler og buksekanter. Heldigvis hadde vi forberedt oss godt med mye ull.
«Dassen har løsna!» ropes det fra en som skifter under dekk. Heldigvis satt slangene godt fast og det fikk forbli et problem til senere.
«Det skal bare ta 3,5 timer over!» sa taktikeren og alle ble positivt overrasket. Det var fort! Det viste seg derimot etter 3,5 timer at routingen hadde feilet. Da var det fortsatt 3 timer igjen …
Endelig i mål!
Til slutt – lukten av «rekespy» (vårt interne navn på Skagen-lukta). Vi runder de siste merkene, tar to slag, og går i mål 08:15 – etter 17 timer og 46 minutter. Vi endte opp med 7. plass av 24 startene i klassen vår. Ikke dårlig, med seilbytte og det hele.
Turseilet ble pakket ned, fokka lå igjen på dekk. Neste utfordring var å legge til. Vi var ikke så veldig godt kjent med båten enda, men fikk en god plass innerst og klarte å bakke rett inn. Slitne og våte, men fornøyde. Noen løp i land for å finne et toalett, andre tok av seg vått seiltøy og hang det til tørk over bommen.
Så var det ankerdram og en kald øl. Men vi var trøtte. Hvor skulle vi sove? Båten var full av seil, klær og tau. Mange la seg på dekk i soveposer og noen på bryggekanten. Rydde kunne vi gjøre senere.
Det er godt å være norsk i Danmark – hvite strender, dansk øl og godt selskap. Vi dro en tur ut til Skagens rev, spiste digge middager og fikk med oss festen.
Lørdag dro vi videre til Sverige. Slitne, men glade. Vi fikk sett shorthandedstarten og la kursen mot Vettnet på Nordkoster. Der ble det tacokveld i solnedgangen før avreise søndag morgen mot Oslo.
En helg vi aldri glemmer
Alt i alt – en helt fantastisk helg! Vi har lært masse, blitt bedre kjent med båten og mannskapet, og vi har hatt det utrolig gøy. Vi fikk revnet seil (igjen), men også bekreftet at vi har gjort en god investering med både båt og mannskap!
Takk til Masito (Hanse 430) for dansk frokost i Skagen, samt dopapir og vann på vei hjem (som vi glemte å handle). Og stor takk til Albatross Segel for tips, triks og hjelp!
Vi er aktive på sosiale medier, så følg oss gjerne på Instagram og Facebook. Og har du (eller kjenner du noen med) et brukt storseil som kan passe til en Sinergia 40 på budsjett? Ta kontakt med oss!
Les også
