STORM: På ettermiddagen 29. mai kryper jeg rundt på fordekket, sikrer rullefokka og hekter stormseilet på babystaget.
FØR AVREISE: På kaia i Marsh Harbour, Bahamas. Siste lass med handleposer skal i jolla. Frode Filseth, Diana, en lokal gutt som hjalp oss og Andrew Fraser.
FRONTER: De siste dagene i mai 2014 kom frontene rullende over oss.
PUMPE: Vi har fått noenlunde kontroll i motorrommet, men Frode fortsetter å pumpe ute mens vi andre samler opp vann inne.
FØRSTEREIS: Første­reisgutten Andrew fikk for sikkerhets skyld køye i ruffen hvor bevegelsene er mindre enn i hans lugar foran på babord side. Men han fikk ikke behov for bøtta!
TETTET: Neste dag før vi tør fjerne vannkanne, surringer, seil- og tøyplugg og begynne den midlertidige reparasjonen.
MAL: Siden de to akerspeilene er nokså like, laget vi en mal fra styrbord side før vi fjernet proppen på babord side.
LUNSJ: Underveis igjen for seil og en motor, og mens «Otto» styrer ute, prøver vi å slappe av med sen lunsj og Dianas nystekte boller.
MOTORFIKS: To dager senere, etter mange timers jobbing, ble det utrolig nok liv i motoren igjen! Og sola skinner inn over reparasjonen akter!
TETTES: Sjøen er roligere og nederste del av skaden er sikret! Frode er klar med neste bord mens jeg står i åpningen ned i motorrommet.
GENUINO: På Genuinos restaurant første kveld i land var det perfekt mat og miljø: Genuino Madruga fra Horta har seilt to ganger jorden rundt alene!
MEDVIND: Med spridde seil og godt humør etter avgang fra Bermuda - men nødvendig å håndstyre!
LAPPET: Endelig i trygghet langs kaia i Horta 6. juni. Den opprinnelige reparasjonen 30. mai fikk et par dager senere et ekstra dekke øverst for å stoppe regn og sprut.
EN BIT: Diana presterer et forskrekket smil mens hun viser frem størrelsen på hullet nederst i leideren. Denne delen av den ellers så solide katamaranen er tydeligvis underdimensjonert. Det øvrige skroget er av flere lag kaldbakt mahogni og epoksy ...

Neptuns spark

Det syvende døgnet til sjøs smalt det. En monsterbølge slo over katamaranen «White Admiral». Det skulle bli starten på en kamp om å holde båten flytende.

Publisert Sist oppdatert

Vi hadde ligget bi i sterk vind og grov sjø et par timer. Barometerstanden og sjøtemperaturen hadde sunket dramatisk. Det var nesten mørkt og vi satt alle inne og prøvde å slappe av da Neptun plutselig sparket til oss på babord side med brutal kraft. En stor sjø brøt over oss, katamaranen la seg over, bøker og løse gjenstander kom seilende. En konkylie knuste seg vei gjennom samlingen av sjøpinnsvin fra Bahamas. I byssa ga kasseroller, bestikk og glass sine bidrag til bråket. Frode så opp i det bølgen traff det store vinduet på overbygningen og tenkte iallfall flaks at vinduet holdt…

Vi var fire godt voksne venner om bord. Utenom min kone Diana og jeg, var Frode Filseth, erfaren seiler fra Arendal og med flere lange kryss om bord i «White Admiral» bak seg, med om bord. Men min gamle venn fra studiedager i Glasgow, Andrew Fraser, var på sin første lange tur i seilbåt og var ikke helt forberedt på de ubehagelige sidene ved havseilas…

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER