Vakker og nyttig

Jeg har alltid vært fascinert av øyer. Kanskje litt fordi det gir en egen mening til det å ha båt. Uten at jeg kan påberope meg noen grundige studier i emnet, opplever jeg at mange øysamfunn har en særegen kultur. Langs de skandinaviske kyster er vi så heldige å ha tusenvis av lett tilgjengelige øysamfunn.

Det er alltid en spesiell følelse å innta en øy for første gang. Jeg prøver å forberede meg gjennom å lese havnebøker, søke på nettet og i turistbrosjyrer. Men jeg savner ofte en mer sammenhengende og grundig beskrivelse.

Nå har den svenske legen og forfatteren Anders Källgård kommet meg i møte, i praktverket, «Norges öar», der han over 700 sider beskriver 2017 norske øyer. Han har bare tatt med virkelige øyer, skriver han, det vil si de som er helt omgitt av vann, uten bro eller tunell-forbindelse til fastlandet. Et ytterligere «krav» var at øyene må ha hatt fast bosetning en eller annnen gang etter år 1900, altså at de er eller har vært en form for øysamfunn. Grundigst skildrer han de 328 fortsatt helårs-bebodde øyene, mange av dem riktignok med bare én innbygger.