SOMMERREPRISE: TO FLUER - DEL 23

17 timer i kano på havet

TO FLUER har forsøkt seg på kanoseilas. Det ble en spesiell, kald og innholdsrik opplevelse, forteller Kyrre Lind-Isaksen.

Publisert

Det er dette jeg har dratt av gårde for. Selve lede-stjernen. Drømmen om Ifalik. Drømmen om at det finnes noe der ute, så fjernt fra tjas og mas at tiden får stå stille. Det er ni måneder siden de 800 menneskene har sett fremmede her, så det er en forventningsfull gjeng som eskorterer oss inn passet i selvbygde, seilende kanoer, på vei tilbake fra morgenens lønnløse matauk. Det er en av disse kanoene som snart skal bli scenen for en av mitt korte livs mest minnerike opplevelser. 

I en annen manns favn

Jeg våkner brått og tissetrengt på et underlag av hardpakket jord. Alt er beksvart. Etter hvert aner jeg konturene av noe rett foran meg. Det ser ut som ansiktet på et lik, kun ett åndedrett unna. Men det åndedrettet kjenner jeg ikke. Er jeg død? I så fall, hvor er jeg? Jeg blir liggende stiv og kikke på skikkelsen foran meg. En jakke, en hund? Jeg tar meg sammen, og strekker skjelvende hånden ut. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her