SOMMERREPRISE: TO FLUER - DEL 28

Cuba – frihet og ambisjoner

TO FLUER-mannskap Otto Hildeng måtte bryte et løfte da han dro til Cuba.

Publisert

Sveket

David ville jeg skulle love ham ikke å besøke Cuba før Castro lå i jorden, og det ville være smålig å nekte en barka krigsveteran dette ønsket. Argumentet hans for hvorfor ingen burde besøke Cuba var todelt. For det første, mente han, ville et hvert besøk være en uuttalt aksept av landets ledelse. For det andre, ville et besøk uunngåelig legge igjen sårt tiltrengt utenlandsk kapital hos Partiet. Begge deler var for ham uakseptabelt.

Min innvending i dag ville være at hele den tid da det å besøke Cuba kan ha noen prinsipielle «uheldigheter» knyttet til seg, har det ikke å besøke Cuba ingen motsvarende positive effekter.  Dessuten, i et land hvor all media er kontrollert, hvor Internett er forbudt for befolkningen, og hvor alle brev og alle mailer blir gjennomlest og sensurert før de blir avlevert hos cubanske mottagere, er den eneste gjenstående kilden til informasjon direkte, verbal kontakt med nettopp besøkende. Dette er grunn god nok til at jeg ikke er enig med David om at «besøksforbud» er en moralsk nødvendighet. 

Videre er jeg ikke lenger enig i kapitalaspektet ved argumentasjonen hans. Eneste grunn jeg kan se til å stoppe kapitalflyten, må være for at den sosiale nøden hos befolkningen skal bli så akutt at folket reiser i protest. Pampene kommer nok til å ha til salt i både mat og sår så det greier seg uansett. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her