SOMMER-REPRISE: TO FLUER DEL 3

MØTE: Havet er vått og det er kraftfullt. Visse ganger kan møtet med det være ublidt ? og konsekvensene store.
MØTE: Havet er vått og det er kraftfullt. Visse ganger kan møtet med det være ublidt ? og konsekvensene store.

«Dritten er føkka»!

Det er noe eget med egne erfaringer; de sitter bedre enn dem man bare har lest seg til. Otto Hildeng og Kyrre Lind-Isaksens første møte med havet ble ublidt. Og erfaringene dyrkjøpte.

Publisert

[Denne artikkelen stod første gang på trykk i SEILmagasinet 9/2008]

Det er Kyrres vakt. Jeg ligger i fosterstilling ute i cockpiten og jobber med kvalmen. Vindmannen lovet at vinden skulle løye med mørket, men vinden holder ikke annen manns løfter. For å understreke dét har den tiltalt til kulings styrke. Avhengig av målemetoden er bølgene nå fem eller ti meter høye og kommer rett imot. Krappe og kjappe. Vi prøver å reve genuaen, men noe er galt. Kyrre klipser seg på sikkerhetslinen og beveger seg frem til baugen for å se an situasjonen. Jeg er engstelig for ham der og håper at det er noe enkelt. Et kilt tau. En løkke rundt jolla. Våt til skinnet returnerer Kyrre med nedslående nyheter. «Dritten er føkka!».

Det sies at livet er for kort til å lære av sine feil, og at man derfor bør lære av andres. Det er likevel noe eget med egne erfaringer. Vi kan lese side opp og side ned med ankringstips og ulike teknikker. Likevel er det noe helt eget med å komme tilbake etter en hel dag med kiting for nedslått å måtte konstatere: «Båten ække der! Seriøst! Båten er borte!»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her