Møttes i Spania – nå drar de på langtur sammen
Elise Tavaha Haugen og Kai-Robert Schistad Jansen seilte begge alene nedover Europa frem til de tilfeldigvis møttes. Nå har de slått seg sammen, flyttet inn i én båt, og lagt ut på langtur på ubestemt tid.
Både Elise og Kai har i flere år seilt alene rundt i Skandinavia, med drømmer om langturseiling til sydlige destinasjoner. Imidlertid var inngangene deres til seiling ganske ulike – for Kai var det tilfeldigheter som førte til seiling, mens Elise vokste opp til sjøs.
Oppvokst med båt
– Jeg har vært miljøskada hele livet, og jeg har vært med foreldrene mine på sjøen fra før jeg kunne gå, forteller Elise.
Med foreldre som jobbet på båt, ble den maritime veien tidlig et naturlig valg for henne. Rett etter videregående startet Elise å jobbe i Kystvakta, først som billettør, videre som matros og så som kaptein. Gjennom årene har hun tatt både D6, D5L og RYA Yachtmaster.
Nå er Elise selvstendig næringsdrivende og jobber litt til og fra som skipper på mindre fartøy innen turisme, frakt og leveranse av privatbåter. I tillegg jobber hun tidvis med innhold på sosiale medier for ulike aktører.
– Jeg jobber når behovet melder seg, og akkurat nå har jeg ikke jobbet på en stund. Det begynner faktisk å bli ganske lenge siden sist, legger hun til.
Gjennom instagramkontoen «Sailingtavaha» deler Elise fra livet om bord båten og stedene hun og Kai besøker underveis.
– Jeg viser livet fra seilbåten både fordi det er gøy å ta bilder for å dele med dem hjemme, og fordi jeg ønsker å vise livet om bord en seilbåt fra alle sider, både de store opplevelsene og de ikke fullt så flotte sidene.
Boström 37 – «Tavaha»
I flere år har hun bodd i sin Boström 37 med navnet «Tavaha» - den samme båten som hun og Kai sammen bor i, og seiler med nå. 37-foteren er imidlertid ikke den første båten Elise har hatt:
– Den første båten kjøpte jeg i 2016, en Catalina 22, deretter ble det en litt større, en Sigma Ood 33. I 2018 tok jeg yacht-masterkurs i Spania om bord i en Jeanneau Sun Odyssey på 49 fot. Etter det ble 33 fot litt lite, og jeg ønsket meg noe større. Jeg ville ha en trygg og sjødyktig havseiler, og derfor valgte jeg en Boström 37.
– Da jeg kjøpte båten hadde den stått stille i tre år og før det hadde den vært på jordomseiling. Det var fullt av mose, skitt og kakerlakker om bord, og den så rett og slett ikke ut! Jeg måtte derfor gi den en ganske god oppgradering før den var sjøklar. Det er alltid noe å gjøre når man har båt, men det er i grunn litt koselig også. Det er klart at det ikke alt man vil gjøre, og når septikken er tett for endte gang, så er det klart at det kan bli litt kjedelig.
Etter om lag ti år i seilbåt, og en stor oppgradering av Boströmen, har det naturligvis samlet seg opp en del verktøy i båten. Dette var blant flere ting Kai lot seg imponere over:
– Da jeg møtte Elise hadde hun den garasjen med verktøy og jeg pleier å si at det var det første jeg forelsket meg i, legger Kai til.
Med hver sin båt måtte paret velge hvilken av båtene de skulle fortsette ferden med:
– Det var ikke et vanskelig valg! Vi gikk for den som var størst og mest svensk, og vi er veldig fornøyde. Det er jo en gammel båt og det er alltid småting som bryter sammen, men det har også sin sjarm. Båten seiler godt, og de store tingene som skrog og rigg er på plass. Hovedmotoren starter ikke av seg sjøl, men den fungerer på sin egen måte.
Først Lofoten, så sørover
I motsetning til Elise som vokste opp på sjøen, var det tilfeldigheter som førte til at Kai begynte å seile:
– Det startet faktisk med en arbeidsulykke, hvor jeg ble sykemeldt et år. Da hadde jeg plutselig en del tid til overs, så jeg bestemte meg for å kjøpe en seilbåt for å lære meg å seile.
Med en 30 fots Jeannau Sun Light og en ødelagt skulder dro Kai derfor ut på flere turer opp og ned kysten i Nord-Norge, i et par års tid. Det var lenge Nord-Norge som lokket, og omsider seilte han til Lofoten.
– Da snudde jeg faktisk etter en halvtime. Jeg hadde jo seilt feil vei! Jeg trodde det var lengre nord jeg ville, men det var jo sørover jeg skulle.
Kai endret derfor kursen nedover til Europa i 2021. Han seilte gjennom Danmark, Tyskland via Kielkanalen, Nederland, Belgia, Frankrike og så til Spania. Turen tok et par år, og Kai vekslet mellom jobb som krabbefisker i Barentshavet mellom seilslagene.
Drømmen om langtur
– I over ti år har jeg drømt om å dra på langtur og jeg leste bøker om jordomseiling fra ung alder, forteller Elise.
Imidlertid ble de første langturplanene til Elise lagt på hylla på grunn av pandemien.
– Jeg ville reise da, men jeg kom ikke så langt på grunn av karantene og permisjon fra min daværende jobb. Jeg kunne ikke forlate Skandinavia, og seilte derfor mellom Norge, Sverige og Danmark på den tiden.
Etter nærmere 10 år opp og ned Skandinavia med seilbåt startet Elise endelig på langturen hun hadde drømt om i mange år:
– Jeg begynte å seile nedover Europa 21. april i fjor. Kai og jeg seilte faktisk gjennom Europa samtidig, uten å vite om hverandre. Jeg seilte over til Skottland gjennom Caledoniakanalen, men jeg støtte på problemer og endte på land med båten i tre måneder. Hele riggen måtte byttes ut og jeg hadde fått en stor skade på roret, som måtte bygges opp helt på nytt. Båten var ikke sjøklar igjen før september, og dermed fikk jeg det himla travelt ned til Spania derfra. Videre gikk ferden til Nord-Irland, Irland, Frankrike og så til slutt A Coruna i Spania, forklarer Elise.
Tilfeldig møte
Vel fremme i Spania var det en felles venninne av Elise og Kai som fikk med seg at de var i A Coruña samtidig, og mente at de burde møtes. Hun la dem derfor til i en gruppechat. Paret forteller at de var litt nølende til initiativet i starten, men at det skulle vise seg å bli et stort vendepunkt. Derimot måtte det nyforelskede paret være tålmodige, for tre uker etter at de møttes dro Kai på krabbefiske i fire måneder i Barentshavet.
– Det var et litt kjedelig tidspunkt for å reise tilbake til Norge, men det var planlagt lang tid i forveien. Det er for øvrig en jobb som er fantastisk å kombinere med seiling – jeg jobber fire måneder og så har jeg fri resten av året til å seile, forteller Kai.
Delvis på grunn av krabbefiskingen ble det derfor en lang pause fra seilingen for begge, og sammen startet de nylig langturen for fullt igjen. I midten av juni begynte de å seile igjen fra A Coruña vest i Spania og i skrivende stund er de i Portugal. Her ligger de for øyeblikket for anker og tar livet med ro, hvilket passer godt for Elise og Kai som trives best med en avslappet livsstil:
– Vi liker å ta det med ro: vi står opp litt sent og starter som regel dagen med et morgenbad. Deretter spiser vi frokost i et par timer, ligger på dekk og lar dagen komme innover oss. Etter det drar vi ut på hva enn det skulle være av aktiviteter. På dager vi skal seile står vi bare opp og kommer oss av gårde, og så begynner vi det huslige mens båten går.
Videre til Marokko
– Vi har foreløpig bare løse planer og er fleksible, men umiddelbart har vi tenkt oss til Marokko og videre til Madeira. Ingenting er spikret, så det er godt mulig vi heller gjør det omvendt. Vi er kjent for å ta oss god tid, og forhåpentligvis reiser vi videre i løpet av året, hvis ikke utforsker vi Afrika enn så lenge. Videre håper vi å reise fra Madeira til Kanariøyene, Kapp Verde, Gambia, Kapp Verde og så til Sør-Amerika. Deretter håper vi å seile over til Gambia. Vi er åpne for at det kan bli endringer, og vi har som utgangspunkt å ta ting dag for dag. Vi kan ønske oss mye, men i bunn og grunn er det været og vinden som bestemmer.
Dessuten har paret også, til en viss grad, jobber å forholde seg til:
– Hvis vi trenger innkomst og må jobbe så setter vi bare igjen båten der vi er, reiser for å jobbe og så fortsetter vi å seile når vi er tilbake igjen, forklarer Elise.
Savner ingenting
I spørsmål om utfordringer med livet om bord i seilbåt, vet paret knapt hva de skal svare - hvilket må være et særdeles godt tegn:
– Det er i grunn ikke store problemene vi har, og det meste går veldig fint. Vi har alt vi trenger og savner i grunn ingenting fra livet på land. Det eneste jeg kan komme på er at det er vanskelig å planlegge å møte folk fram i tid - det er umulig for oss å si hvor vi er noen uker eller måneder frem i tid. Dessuten er det dyrt å ligge i havn, så vi ligger som regel for anker, men samtidig er det også noe vi trives veldig godt med.
– Gass er ikke alltid så lett å finne!, skyter Kai til.
Klappsykkel, vifte og bøttevask
Etter åresvis om bord i båt har paret naturligvis gjort seg noen erfaringer med hva som trengs av utstyr for lengre seilaser:
– I utgangspunktet tenker jeg at jo mindre man har, jo mindre har man å bekymre seg for. Men det er klart at noen ting er veldig fint å ha når man bor i en seilbåt. Umiddelbart vil jeg si at mikrobølgeovn er unødvendig. Klappsykkel derimot, det må man ha. Vi har akkurat skaffet oss en vifte, og det er helt fantastisk. Men det beste vi har i båten er utvilsomt bøtta. Den bruker vi til alt mulig rart og bøttevask funker kjempebra! Det store utstyrstipset til alle der ute er derfor å investere i en skikkelig god bøtte til langturen, deler paret.
Til tross for stor glede over både vifte og bøtte, er Elise og Kai også rigga med “vanlig” utstyr for langtur:
– Vi er ganske på det minimumme hva gjelder utstyr: altså båten er jo en flåte, men hvor “godkjent” den er, er vi derimot ikke helt sikre på. Vi er i alle fall rigga med solcellepanel, vindgenerator, god batteribank, radio, dybdemåler og AIS. Uten om det har vi ganske mye utstyr om bord, som dykkeutstyr, surfebrett, padleboard, longboard. Det er ting vi liker veldig godt å drive med, og nå håper jeg også at vi kan skaffe oss kiteutstyr, legger Kai til.
Minst ti år til på havet
Det er tydelig at Kai og Elise har alt de behøver i 37-foteren, og at livet på dekk frister langt mer enn livet på land. Og selv om ingen planer er spikret, er det ingen tvil om at paret har store drømmer for seillivet:
– Den store drømmen er å seile i Stillehavet, og vi håper å seile til Fransk Polynesia og Filippinene en gang. Samtidig er de mer konkrete og nærliggende planene våre som Gambia, Madeira og Marokko også veldig høyt oppe på lista. Vi får se hvor lenge det blir. Jeg har alltid sagt at hvis jeg blir lei av å seile i morgen, så gir jeg meg. Men nå har jeg seilt i ti år uten å bli lei, og forhåpentligvis blir det minst ti år til, sier Elise.
Bare gjør det!
I spørsmål om tips til andre som drømmer om langtur, er paret uten tvil:
– Bare gjør det! Ikke vent på det perfekte øyeblikket, for det kommer aldri! Båten vil omsider rase sammen uansett hvor forberedte dere er. Utfordringer kommer alltid.
