Sailing Vue Mer – Familietur rundt Atlanterhavet
Ida, Anders og datteren Olivia (9) har solgt både hus og bil for å seile verden rundt i løpet av ett år. Den 22. juni kastet familien loss fra Snarøya, og i skrivende stund befinner de seg i Portugal.
Familien på tre er langt fra fremmede for seiling. De har flere korte og lange turer bak seg, men det var Anders som familien like interessert i seilingen – en lidenskap han har båret med seg hele livet. Det begynte med jolleseiling i barndommen, før han oppgraderte til en IF på 80-tallet. Siden har det blitt stadig større båter, og nå er det en Dufour 470 fra 2021 som utgjør familiens hjem på havet.
Alltid vært en drøm
– Jeg har drømt om jordomseiling siden jeg var liten, og vi har snakket om det som familie i om lag ti år, forteller Anders.
For seks–syv år siden bestemte de seg for å satse, og kjøpte båt i Frankrike. S/Y Vue Mer ble levert direkte fra verftet i januar 2023, og sommeren samme år seilte de båten hjem. Båten har tre lugarer, teakdekk og dekker alle behov familien har på tur – både hva gjelder komfort og seilegenskaper.
– Vi har seilt den mye, og vi brukte den på en lengre tur i Østersjøen i fjor og var veldig fornøyde, sier familien.
Solgte hus og bil
Å realisere drømmen om langtur krever både god planlegging og store valg, og det vet familien på tre alt om.
– Vi solgte eneboligen og kjøpte leilighet før vi dro, som vi nå leier ut. Det er alltid noe med et hus, og vi ville ha minst mulig å bekymre oss for mens vi er borte, forklarer de.
I tillegg til hus og bil, var det også mye annet som skulle ordnes før avreise, og familien er takknemlige for god hjelp.
– Ola Andre i W-yacht har vært en helt fantastisk samarbeidspartner i forberedelsene, og han har hjulpet med alt fra utstyr og teknisk med båten, til lån av bil for å kjøre til skolen, mens vi bodde en måneds tid på brygga i Vollen, før avreisen.
Dette blir den lengste turen familien noen gang har vært på, i hvert fall til nå.
– Vi regner med å være borte i 12 til 15 måneder. Etter det må Ida og Olivia hjem til jobb og skole, men det er mulig at jeg blir litt lenger, sier Anders med et smil.
Planen er å seile Atlanterhavet rundt – og kanskje enda lengre.
Biscaya uten problemer
Ferden startet i Vollen i slutten av juni, gikk nedover norskekysten og over Nordsjøen. Ida og Anders tok første strekk over, mens Olivia møtte dem i Inverness i Skottland. Videre gikk turen gjennom Caledoniakanalen, før de seilte ut i Irskesjøen med stopp i Nord-Irland, Irland, Isle of Man, Wales og England, før kryssingen over Den engelske kanal til Frankrike.
– Biscaya var kanskje den flotteste opplevelsen hittil. Vi seilte i 8–9 knop i to dager, uten problemer – og uten spekkhuggere i sikte.
Økt aktivitet med spekkhuggere har den siste tiden skapt bekymringer for mange langturseilere, noe familien har fått kjenne på.
– Vi har vært nære episoder der det har vært interaksjoner mellom spekkhuggere og seilbåter, og vi har fulgt med på oppdateringer. Det er klart vi følger litt ekstra med på enkelte etapper og tar forhåndsregler, som å gå nære land. Heldigvis har alt gått bra så langt, forteller familien.
Videre gikk ferden til Nord-Spania, så ned Portugals kyst.
– Nå er vi på vei til en ny havn i Portugal, og vi har det enn så lenge veldig fint her.
Neste på planen er Marokko, før ferden går videre til Madeira og Kanariøyene – med endelig mål Las Palmas, der ARC+ regattaen starter.
ARC+ til Karibien
I begynnelsen av oktober planlegger familien å ankomme Las Palmas. Da kommer resten av mannskapet: Anders’ eldste sønn og et vennepar. De skal sammen seile ARC+ fra Las Palmas til Kapp Verde, og videre til Grenada i Karibien.
– Vi regner med at kryssingen til Karibien tar rundt 14 dager. Etter ankomst på Grenada kommer vi nok til å ligge litt i ro og nyte fast grunn under føttene, sier Anders.
Derfra går turen videre nordover i Karibia: Antigua og Barbuda, Montserrat, Guadeloupe, St. Kitts og Nevis, St. Barts, Saba og Saint Martin står på planen, før de seiler videre mot østkysten av USA, via Cuba, Bahamas og Puerto Rico.
Livets skole på sjøen
Olivia er tatt ut av skolen for reisen, men har med seg alt av lærebøker og skal ha jevnlig kontakt med lærere. Foreløpig er det sommerferie, men snart starter undervisningen om bord, sannsynligvis et par timer hver dag.
– Olivia kommer til å lære så mye dette året. Det er språktrening, det er natur, det er møter med mennesker, kulturer og nye perspektiver. Vi ser delfiner rundt båten og fugler som lander på bommen – opplevelser man ikke kan lære i et klasserom, sier foreldrene.
Olivia stortrives om bord.
– Hun er vant til å være på sjøen, og er i en alder hvor det fortsatt er stas å være med mamma og pappa. Det gjør opplevelsene ekstra fine, forteller foreldrene.
Et liv i bevegelse
Familien har lagt opp en rute med fleksibilitet, som er nøye planlagt, men hvor vær og vind i bunn og grunn bestemmer.
– Vi har planlagt for å få med oss de vakreste stedene, men vi er fleksible, og reisen blir til underveis. Poenget med denne reisen er nettopp at vi har god tid og at vi ikke skal rekke noe, sier Anders.
Ansvarsfordelingen om bord er tydelig, særlig på lengre etapper. De står opp tidlig, kommer seg av gårde, og sover litt på rundgang. På nattseilaser har de tre–fire timers vakter.
– Vi er godt forberedt, og har egentlig ikke hatt noen store utfordringer hittil. Været har vært godt og lovende, og vi føler oss heldige, sier de.
Atlanteren under stjerner og Grønland
– Vi har hatt det veldig gøy gjennom Irskesjøen og områdene rundt der. Caledoniakanalen var flott. Og nå langs Europas kyst med små fiskelandsbyer – det er så mye å se.
Men den store drømmen?
– Nattevakt på Atlanterhavet med stjernehimmel, og Grønland!, forteller Anders.
– Etter USA skal Ida og Olivia hjem, både for skole og jobb. Men jeg vurderer å ta båten videre, forhåpentligvis til Grønland. Det å få besøke Grønland med egen båt – det skjer kanskje bare én gang i livet, sier Anders.
Alt har en slutt
– Vi vet jo at reisen en dag tar slutt. Jeg kjenner det allerede – når vi en gang seiler inn fjorden hjemme, kommer jeg til å være skikkelig deppa. Men sånn er det. Alt har en slutt. Men vi håper og tror at dette blir et år vi aldri glemmer, og det er også en av grunnene til at vi dokumenterer så mye underveis. Det blir rett og slett for mye å ta inn der og da, men en grå novemberkveld kan det være veldig fint å se tilbake på, sier Anders.
