BAUGPROPELL: Thruster gjør det enklere med havnemanøvrering, men gjør båten teknisk mer komplisert.

Tips: Sjekk kapasiteten på ladeseparatoren

Et dårlig batteri til baugpropellen og en ladeseparator med mindre kapasitet enn dynamoen, kan føre til at lade­separatoren tar kvelden. Det blir kostbart, men er lett å unngå.

Publisert Sist oppdatert

Det begynte med at vi fikk varsel om lav batterispenning i displayet på thrusterpanelet da vi kjørte baugthrusteren på full effekt sent i desember. Vi antok at det separate thrusterbatteriet begynte å bli dårlig, men at vi kunne bytte det på nyåret. Etter noen dager fikk vi varsel om lav spenning på EVC-displayet til motoren. Da vi sjekket appen som viser status for forbruksbatteriet, så kunne vi slå fast at batteriet ikke fikk lading selv om motoren var i gang. Men hva var sammenhengen? Den første innskytelsen var at dynamoen var defekt. Ladespenningen ut fra dynamoen var imidlertid som den skulle. Derimot var ladespenningen ut fra ladeseparatoren og inn på thrusterbatteriet 11,3 volt. En belastningstest av thrusterbatteriet viste dessuten at batteriet var defekt. Konklusjonen var at ladeseparatoren med en kapasitet på 50 A hadde tatt kvelden. Men, hvorfor?

Hva er en ladeseparator?

En ladeseparator er en enhet som fordeler strømmen fra dynamoen til ett eller flere batterier, avhengig av hvor mange utganger den har. Et vanlig oppsett vil være at utgang 1 går til startbatteriet som lades opp først ved behov etter start. Utgang 2 går til forbruksbanken, og når separatoren registrerer at forbruksbatteriene har tilstrekkelig spenning, så sender den strømmen til for eksempel thrusterbatteriet via utgang 3.

Ladeseparatorer er laget på forskjellig måter. Eldre og enklere varianter (korrekt omtalt som skilledioder) gir spenningsfall. I nyere og mer avanserte (korrekt omtalt som ladeseparatorer), glir strømmen gjennom uten å tape mer enn 0,1 volt. Årsaken til dette er at produsentene benytter seg av halvlederteknologi, også kalt MOSFET-teknologi. MOSFET står for Metal Oxide Semiconductor Field Effect Transistor. Eldre skilledioder, de såkalte silisium-diodene, har ofte spenningsfall på rundt 0,7 volt.

BELASTNINGSTEST: Tilstanden på batteriene ombord – inkludert thrusterbatteriet – bør testes med belastningstester minst en gang i året.

Større kapasitet

– Et vesentlig moment ved valg av ladeseparator er at den bør være dimensjonert med større kapasitet enn dynamoen. Har motoren en dynamo på 150 A, så bør ladeseparatoren tåle minimum 200 A, sier Øystein Risan Kvisla hos Staubo Elektro-Maskin AS.

I vårt tilfelle var forholdet motsatt: Dynamoen hadde en kapasitet på 115 A, mens ladeseparatoren var på 50 A.

– Vi har vært borti flere slike tilfeller, sier Ketil Svennberg Jakobsen hos Seatronic AS.

– Fellesnevneren har vært at den tredje utgangen på ladeseparatoren har røket, og det er som regel den som går til thruster.

– En ladeseparator på 50 A tåler 50 A hvis du trekker det over den. Den tåler også noe høyere strøm i korte perioder, men ved vesentlig høyere strøm så vil den bli varm. I dette tilfellet så kan ladekilden gi 115 A, og da vil en 50 A ladeseparator være utsatt, sier Øystein Risan Kvisla.

– Det som skjer i praksis er at thrusteren trekker all den strømmen den trenger fra batteriet. Når thrusteren starter, så vil spenningen falle fordi strømmen ut av batteriet er høy. Hvis batterispenningen blir lavere enn spenningen ut fra dynamoen, så vil dynamoen ta over. Derfor er det viktig at isolatoren er dimensjonert over dynamokapasiteten, sier Øystein Risan Kvisla.

Ny ladeseparator

Løsningen for vår del ble å bytte det defekte thusterbatteriet med et nytt, og skifte den defekte ladeseparatoren fra en 50 A til en på 200 A som er dimensjonert godt over dynamoens kapasitet på 115 A. Siden har alt fungert perfekt.

INN OG UT: Ladeseparatoren på 50 A (til høyre) har en inngang og tre utganger. Overbelastning førte til at den ble varm og takket for seg.
DEFEKT: En belastningstest viste at thrustebatteriet var defekt.
UNDERDIMENSJONERT: Etter overgang til litiumbatterier ble belastningen for høy på ladeseparatoren.

Obs med litium

En bør også være oppmerksom på kapasiteten til ladeseparatoren dersom man bytter til litiumbatterier. I mange tilfeller vil en slik installasjon kreve en isolator med større kapasitet.

– Forenklet sagt klarer ikke et friskt blybatteri på 115 Ah å ta imot mer enn 30 A, sier Ketil Svennberg Jakobsen i Seatronic AS.

– Fra et blybatteri er 80 prosent ladet til det er toppladet, går ladingen veldig sakte for å unngå at batteriet koker. Det er den enkle forklaringen på at det tar lang tid å fylle opp de siste 20 prosentene. På et litiumbatteri, derimot, kjører laderen fullt trøkk til det er ladet 100 prosent. Det er en av fordelene med litium, men det betyr også at dynamoen jobber mer over lengre tid, og at ladeseparatoren vil belastes mer over tid. Mens et 115 Ah blybatteri bare kan ta imot maks 30 A, så vil et 100 Ah litiumbatteri kunne ta imot 100–200 A lading. Bytter du fra blybatterier til litiumbatterier, så bør du sjekke at ladeseparatoren er dimensjonert i forhold til det, sier Svennberg Jakobsen.•

Pass på thrusterbatteriet!

Ikke alle båter har landstrømlading på thrusterbatteriet. Siden man ofte bruker thrusteren like før man avslutter båtturen, vil som regel aldri thrusterbatteriet få topplading før man stopper motoren. Ofte er det også slik at man på vei hjem etter en helgetur uten landstrøm knapt nok får toppladet forbruksbanken før man legger båten fra seg. Da har ikke thrusterbatteriet fått noe lading på vei hjem. Står et gel eller blybatteri med lav hvilespenning over tid (under 12 volt), vil det svekkes.

Sjekk derfor:

• Har båten landstrømlading til thrusterbatteriet?

• Tilstanden på thrusterbatteriet med belastningstester minst en gang i året.

• At kapasiteten på ladeseparatoren er større enn dynamoens kapasitet.