Kornatiøyene i Kroatia

LEVRNAKA: Bukten i Levrnaka er en praktfull bukt med et sjarmerende spisested. Spiser du på restauranten, får du ligge gratis ved brygga natten over.
PISKERA: Piskera ACI-marina ligger ytterst i skjærgården. Her kan du spise i land, eller bare klatre opp på toppen av øya og se på solnedgangen.
SPISESTED: Restauranten i Levrnaka skrudde på sjarmen når mørket falt på.
MAT: Maten måtte bestilles på forhånd og under serveringen var det ett bord for kjøttetere og ett for dem som spiste fisk i restuaranten i Levrnaka.
TROGIR: Gamlebyen i Trogir ligger på en liten øy. Vis á vis ligger en ACI-marina, men det fins også en nyere og etter sigende enda bedre marina litt lengre ut i innseilingen til byen.
SKRADIN: Langt inne i landet ligger Skradin ? et sjarmerende gjemmested dersom det er uvær langs kysten. Stedet kan også by på en flott nasjonalpark.
MED VÆRET: Legg opp ruten med været; det lød rådet da vi inntok Kroatia-kysten. Etter å ha seilt der, kan man skjønne hvorfor.
TRANGT: Gatene i gamlebyen i Trogir oser av historie og er så trange at du kan ta i husveggene på begge sider.

Seilas i månelandskap

Kornatiøyenes karrige månelandskap gir deg en helt spesiell seilturopplevelse. Innimellom de gule toppene fins det mangt et hyggelig sted å legge til.

Publisert Sist oppdatert

De ser runde, kjegleformet og myke ut, Kornatiøyene der de stiger opp av Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia. Men går du i land på dem, er de fulle av skarpe steiner som du skal trå varsomt imellom for ikke å skjære deg. Vi ble overrasket da vi nettopp gjorde dette, da vi skulle strekke på bena og bestige toppen av øya Levrnaka, som ligger helt ytterst og vest i skjærgården som Kornatiøyene utgjør.

 Mer en noe annet sted er det nettopp når du er kommet opp på en av toppene, at du får et inntrykk av øyenes særgene former. Tilsammen utgjør de et slags månelandskap der de stikker opp fra dypet, nakne for vegetasjon i sin gulbleke farge. Et karstlandskap kalles den skarpe, steinete overflaten på øyene. Så særegent er dette at området ble vernet som nasjonalpark i 1980.

Ikke en eneste øy er bebodd året rundt, men på sommerstid finner du enkle bygninger i mang en bukt og vik der en sommerjobbende familie tilbyr servering til seilende fanter mellom øyene. Et slikt sted fant vi på Levrnaka, innerst inne i en beskyttet bukt der kun nordvestlig vind kan slippe inn og lage litt ugreie. Alle andre vindretninger ligger du trygt i. Du kan ligge på svai i bukten på mellom 10 og 20 meters dyp, men du må passe på ikke å droppe ankeret på et gammelt vrak som ligger i bukten. Det er merket av i kartet. Du kan også fortøye ved bryggen innerst i viken, men da må du spise i restauranten – og da får du ligge natten over gratis.

Menyen er enkel; kjøtt eller fisk, og bestillingen bør du gjerne gjøre litt tidlig på dagen slik at de rekker å få fatt i råvarene før middagstiden faller på. Bordplasseringen var også enkel: Kjøtt ble servert ved det ene bordet, fisk på det andre. Så slapp betjeningen å tenke på hvem som skulle ha hva.

Det smakte, det var enkelt og det var uhyre sjarmerende. Dessuten var prisen hyggelig, som den er de fleste stedene i Kroatia.

LEVRNAKA: Bukten i Levrnaka er en praktfull bukt med et sjarmerende spisested. Spiser du på restauranten, får du ligge gratis ved brygga natten over.

Her kan du leie båt i Kroatia

Piskera marina

Navigasjonen mellom øyene er enkel. «What you see is what you get» – det er få undervansskjær og grunner. Enten stikker moder stein opp av vannet, eller så holder det seg godt under vannflaten. Men det fins unntak.

Piskera Marina er en havn ikke langt unna Levrnaka, litt lenger sydøst på øya Panitula Vela. Det er en såkalt ACI-marina, en marina av flere i en statlig eid og drevet marina-kjede som ble dannet på 1960-tallet. Dette er velorganiserte marinaer med de fleste fasiliteter, og du finner ca. 20 av dem spredt rundt langs den kroatiske kysten. Piskera Marina er en av dem, og den ligger vakkert til helt ytterst i skjærgården.

Rutinene i disse havnene er litt annerledes enn hva du vil være  vant med i Norge. Når du kommer i havn, leverer du båtens papirer til havnevakten, og når du skal reise, hentes papirene på havnekontoret mot at du betaler leien. Den beregnes gjerne per båt-fot, men etter et system det ikke var helt gitt å følge logikken i. Det er bare å betale og smile. Billige er ACI-marinaene ikke.

PISKERA: Piskera ACI-marina ligger ytterst i skjærgården. Her kan du spise i land, eller bare klatre opp på toppen av øya og se på solnedgangen.

Solnedgangene er betagende på de vestligste Kornatiøyene; de representerer en dagsavslutning du bør unne deg. Sett deg på en fjelltopp og nyd en stille stund mens sola går ned i havet utenfor. Det er bokstavlig talt en gylden stund for både øyet og sjelen.

Seil med vinden

I Kroatia seiler man aller helst med vinden i ryggen om man kan, og i det store og hele blåser det langs kysten – enten den ene eller andre veien. Å legge en fastlagt rute på forhånd kan derfor være unødvendig stressende og strabasiøst, for vinden kan tidvis være hissig – alt etter årstid og hva slags vindsystem som regjerer langs kysten. Hør på værmeldingen og legg dagsruten deretter. Det kan være et morsomt spill som bringer deg til spennende steder du ikke hadde planlagt. Det fins gode havneguider og pilotbøker for området – og de følger gjerne med båten du leier – så det er bare å lese seg frem til hva stedet du kommer til har å by på.

Vi havnet et slikt sted fordi værvarselet lød på vind over 40 knop, torden og regn – faktisk det første regnet som skulle komme på 125 døgn denne sommeren. Kanskje ikke så rart Kornatiøyene nærmest var blottet for vegetasjon da vi seilte der i september…

Hurricane hole

Skradin heter stedet vi flyktet til. Lengre bortgjemt fra vær og vind kommer du ikke. Stedet ligger nærmest oppe i en elv, Krka, som inneholder noen flotte fossefall i nasjonalparken som er etablert der og som bærer samme navn; Krka. For å komme dit må du først seile inn mot byen Sibenik, og derifra og nordvestover inn en trang fjordarm som etter hvert går over til å bli en elv. Det er bare å smake på vannet, så skjønner du at fjorden du seiler i er blitt til det.

Turen inn i landet er noe langt mer enn en fluktrute fra vær og vind, vind som av og til kan gjøre farvannet utenfor den kroatiske kysten hvittoppet og hissig. Det er en morsom opplevelse å svinge seg innover i trange sund mot Skradin. Skradin er en pittoresk liten landsby hvor du kan gå turer til fine utsiktspunkter. Og så kan du bli med en av båtene som går inn i nasjonalparken – til fossefallene.

Skradin har også en stor ACI-marina med plass til 153 båter.

Vinden som var varslet, fikk vi føling med; den falt ned langs fjellsidene i iltre støt, og regnværet stod så tett at sikten ut i bukten var lik null. Nedbøren kom betimelig, for bak en av åsene kunne vi se fra havnen at en skogbrann – som det har vært flere av i Kroatia i 2011 på grunn av tørken – hadde startet. Det veltet røyk opp bak åskammen og vi kunne høre sirener i det fjerne. Da bygene ga seg etter noen timer, var røyken borte og sirenene hadde stilnet. Naturens eget brannkorps hadde vært i aksjon. Den bekmørke kvelden ble toppet av et spektakulært tordenvær som åpenbart passerte lengre ute i skjærgården.

SKRADIN: Langt inne i landet ligger Skradin ? et sjarmerende gjemmested dersom det er uvær langs kysten. Stedet kan også by på en flott nasjonalpark.

Skradin gjorde absolutt nytten som «hurricane hole».

Bak katedralen

I kystmålestokk er Sibenik en storby. Den er kanskje ikke et mål i seg selv om du kommer seilende, men benytter du et av charterfirmaene som har Sibenik som utgangspunkt, er det vel verdt å bruke noen timer i den  gamle byen. Eller du kan stikke innom på vei inn til Skradin.

Visitten bør fortrinnsvis foretas om kvelden, for atmosfæren i og omgivelsene bak den store UNESCO-fredete katedralen i byen, er magisk. Der føler du deg hensatt til en annen tid der du går på blankpolerte brostein, og det er unektelig uvirkelig at katedralen ble beskutt og ødelagt for bare 20 år siden; under krigen der i 1991.

Velg mellom over 6000 båter i Kroatia

TRANGT: Gatene i gamlebyen i Trogir oser av historie og er så trange at du kan ta i husveggene på begge sider.
TROGIR: Gamlebyen i Trogir ligger på en liten øy. Vis á vis ligger en ACI-marina, men det fins også en nyere og etter sigende enda bedre marina litt lengre ut i innseilingen til byen.

KORNATIØYENE

Kornatiøyene er en øygruppe i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia og består av 150 øyer spredt utover et havareal på om lag 320 km². 89 av de sørligste inngår i Kornati Nasjonalpark som ble etablert i 1980. Øyegruppen ligger utenfor Dalmatia og sør for Zadar. Naturen på øyene er naken, og består for det meste av karst-kalkstein og lite vegetasjon. Karst-kalkstein er en steinmasse som kommer fra avleiringer i havet og det finnes derfor mange fiskefossiler i fjellmassene på øyene. Det er også en tørr steintype, som er en avgrunnene til at det finnes så lite vegetasjon på øyene. Det er et rått landskap med spesielle fasonger og skarpe steiner som gjør øygruppen helt unik. Kornati er en av de mest fiskerike stedene i Adriaterhavet.

I romertiden var Kornatiøyene hyppig bebodd og det fantes et aktivt samfunn, mens det i dag ikke finnes noen permanente bosettinger på øyene. Lokale familier leier boliger og restauranter på øyene i sesongene hvor de serverer forbipasserende sjøfarende.

VÆR OG VIND

I praksis blåser det enten nordlig eller sørlig vind langs kysten av Kroatia, alt avhengig av hvilke værsystemer som regjerer. Det er ofte lite vind frem til ca. kl 14, hvoretter vinden kan øke ganske fort som følge av en raskt utviklende solgangseffekt. Det er gjerne mest vind mellom klokka 15 og 17, og den kan komme opp i kulings styrke på det meste – og det kan være store lokale forskjeller.

Typisk for været i Krioatia er at vinden kan endre seg på kort varsel – og gjerne uten noe synlig forvarsel.

Om natten er det gjerne stille, om det da ikke er varslet en fremherskende vindretning. Å innhente væremelding hver morgen bør ligge i rutinene.

Foruten vindstille og sommerbris, opererer kroatene med fem forskjellige vindsystemer som kan forekomme langs kysten av Kroatia.

BORA. Bora er en kald og kraftig vind som blåser fra nordnordøst til østnordøst. Vinden opptrer mest om vinteren og kan stå i flere dager, men oppstår den om sommeren, er den kortvarig; kanskje bare noen timer og på det meste en hel dag eller så.

Vinden oppstår når det er stor forskjell mellom temperaturen over sjøen og temperaturen på land; den kalde luften i fjellene «renner ned» langs fjellsidene for å fylle opp i «tomrommet» som oppstår over sjøen når varm luft der stiger til værs.

SIROCCO. Sirocco er en varm og fuktig vind som som blåser fra østsørøst til sydsydøst. Dette er en vind som gjerne bringer regn med seg, og det sies at den sørlige delen av kysten er mer utsatt for denne vinden enn den nordlige delen.

Vinden bygger seg gradvis opp, i motsetning til Bora-vinden som oppstår nokså plutselig.

MISTRAL. Mistral-vinden er den som ligner solgangsbrisen hjemme. Det er en termisk vind som oppstår fordi det er temperaturforskjell mellom sjø og land, og den bygger seg opp utover dagen – etter hvert som landmassene blir varmere og varmere. Den endrer også retning i løpet av dagen.

Mistral-vind opptrer hyppigere i den sørlige enn i den nordlige delen av Adriaterhavet. Den starter fra nordvestlig retning og får en styrke på 10 m/sek – eller kanskje opp til 15 m/sek på det meste.

BURIN. Burin er også en termisk vind som er det vi vil kalle «nattebris» og den oppstår når det er varmere over sjøen (fordi vanntemperaturen er høy) enn over land om natten. Burin blåser i motsatt retning av Mistral-vinden.

BYGER. Byger kan også oppstå i Adriaterhavet – og de kan komme sammen med torden. De bygger seg gjerne opp ute over havet i vest og kan observeres ved at det bygger seg opp store cumulus-skyer (blomkålskyer) som etter hvert gror sammen til en rekke av mørke skyer.

Bygene kan inneholde ganske kraftig vind, men de er som regel kortvarige.

TIDEVANN, STRØM OG BØLGER. Det er liten forskjell mellom høy- og lavvann; bare noen titals centimetre. Det betyr også at det er lite strøm i farvannet. Vanlig er opptil 0,5 knop, men i enkelte, spesielle farvann skal strømmen visstnok kunne komme opp i 4 knop.

Det er lite bølger i farvannet, men mest om det blåser frisk Sirocco-vind, som kommer fra havet.

OPERATØRER I KROATIA

Boataround   www.boataround.com

The Moorings: Dubrovnik, Agana - www.moorings.com

SunSail: Dubrovnik, Kremik Pula - www.sunsail.com

Salty Seas: Pula, Dubrovnik, Split - www.seilferie.no

Compass Adventure: Split, Dubrovnik - www.normaradventure.no

Poseidon Travel: Split, Dubrovnik, Zadar, Istrien, Sibenik, Kvarner - www.poseidontravel.se

Seven Seas Yachts: Rovinj, Pula, Trogir, Split, Dubrovnik - www.7-seas.biz

Inspiratour: www.inspiratour.com

Affiliate

Denne saken er skrevet som innhold av SEILmagasinets redaksjon, helt uavhengig av kommersielle aktører. Redaksjonens oppdragsgiver er leserne, og vi følger Vær-Varsom-Plakaten og Redaktørplakaten. Kjøpslenker i artikkelen henviser til aktører som betaler en provisjon for eventuelle kjøp fra lesere av artikkelen, og som dermed finansierer vårt redaksjonelle arbeid, gjennom affiliate-lenker.