
Göta kanal: På båttur høyt over havet
Tenk deg å seile gjennom duvende åkerlandskap nesten hundre meter over havet. Göta kanal er en helt annen båtopplevelse, ikke langt fra Norge. Dette er snarveien mellom Skagerrak og Østersjøen, men man bør regne rundt ti døgn på seilasen gjennom Sverige.
Solen glitrer over Vättern da SEILmagasinet mønstrer på RS «Christiania» i Motala i Sverige i begynnelsen av august 2024. Redningsskøyta fra 1895 har deltatt i Tall Ships’ Races i Østersjøen denne sommeren, og vant faktisk sin klasse i seilasen fra Tallin i Estland til Turku i Finland. Nå er kursen satt hjemover til Asker i Oslofjorden, tvers gjennom Sverige på Göta kanal.
Anlegget består av 58 sluser, og «Christiania» har unnagjort 31 av dem da SEILmagasinet mønstrer på i Motala. Her er landskapet rolig og landlig med strender og små øyer langs leden over Vättern, som vi nå krysser før kanalen tar oss videre gjennom innlandet til den gigantiske innsjøen Vänern.
Av den 19 mil (103 nm) lange kanalen er snaut ni mil menneskeskapt. Sammen med Trollhätte kanal og Göta älv danner kanalen en sammenhengende vannforbindelse. Hvert år passerer rundt 2000-3000 båter gjennom Göta kanal, som snor seg tvers gjennom Sverige og tiltrekker seg båtturister, campingturister og syklister.


Gode restauranter
Første etappe går fra Motala og vestover til tettstedet Karlsborg med vel 5000 innbyggere. Karlsborg har vokst opp rundt et enormt festningsanlegg som ble bygget gjennom 1800-tallet for å huse myndighetene om det ble nødvendig å evakuere Stockholm. I dag er Karlsborg et trivelig sommersted med gode restauranter, kafé med danseband og imponerende mange amcars og veteranmotorsykler. Den lille byen ligger ved bredden av Vättern, som er rolig og idyllisk som et tjern og stort som et hav. Vi er nå ganske midt mellom Østersjøen og Skagerrak.
Landskapet og stemningen er som tatt ut av en Astrid Lindgren-roman der kanalen speiler den rødmende aftensolen og sivet står tjukt langs bredden, med høye løvtrær lutende over seg. Det lille stedet byr på flere uterestauranter og vi spiser et herlig fiskemåltid bestående av røye (röding) fra Vättern med godt tilbehør. Mer avslappende går det ikke an å ha det, kun knotten var på jobb den kvelden - men den var til gjengjeld på bittet.
Slusekamre
Neste morgen passerer vi slusene ved Forsvik. Her seiler vi inn i et skogkledd landskap, 91 meter over havet. Dette sies å være den eldste delen av Göta kanal, som ble påbegynt i 1810, kort tid etter at Russland hadde erobret Finland fra Sverige.
RS «Christiania» er 47 fot lang og fyller nesten hele sluseanlegget. Vi legger forfortøyning og akterfortøyning slik at vi kan hale inn slakk når vannet stiger i slusekammeret, og i løpet av minutter heises RS «Christiania» opp de siste tre meterne til toppen av Göta kanal. Vi beveger oss nå innover i skogen fra kulturlandskapet ved Vättern og inn i skogene og tjernene mot innsjøen Viken.
Skipper Børre Petersen manøvrerer den 30 tonn tunge redningsskøyta med varsom og sikker hånd, med delvis defekt propellsystem. Den vridbare propellen fra Hundstad i Danmark har fungert utmerket siden 1970-tallet, men nå har det oppstått problemer med å justere vridningen av propellen, som justeres manuelt av styrmannen fra styrebrønnen. Skøyta er uten baug- og hekkpropell, og med en upålitelig hovedpropell kreves det godt sjømannskap å manøvrere Christiania» gjennom slusene og til kai ved havneanløp.
Her er vi på det høyeste strekket av kanalen gjennom Sverige. Furutrærne på land kysser nesten vår egen fururigg der vi dundrer gjennom skogen med MTU-maskinens taktfaste stempelslag under dekk.



Badeliv og minigolf
Ved Töreboda er vi ute av skogen, og inne i et duvende og nokså flatt bondeland. Her legger vi oss til for kvelden langs kaia ved kanalbredden. Bryggeanlegget er fint, med vann og strømuttak, og servicebygg i nærheten. Folk bader i kanalen, og vi stuper ut i det varme og gode vannet. På motsatt bredd er det en stor bobilpark med badebasseng og minigolf. Göta kanal tiltrekker seg mange typer turister fra flere land. Det festes og ferieres i den milde, svenske sommernatten.
Neste dag har vi følge av syklister som sykler i skyggen av alléen med store løvtrær langs kanalen, der hestene i gamle dager trakk lekterne gjennom landet. Tidvis lukter det gjødsel. Og tidvis er elvebredden dekket av kraftig siv, mens vannliljer vokser i vikene. Vi passerer en rekke broer som åpner seg for oss, og signaliserer med blinkende rødt og hvitt før det blir grønt og vi kan passere.
«Christiania» er 47 fot lang (15 meter) og 4,2 meter bred, stikker 2,4 meter og har en 17 meter høy mast. Kanalen takler båter opptil 30 meter lengde, syv meter bredde og 2,82 meter dybde. Man må da passe på å gå midt i kanalen. Vi subbet bunnen ved et par anledninger da vi kom for nær elvebredden.
Slusene trenger man ikke grue seg for. Man sklir rolig inn i kammeret når klarsignalet gis. Kammeret tømmes så for vann mens vi rolig gir etter på fortøyningene. Når vannet er på nivå med neste kammer, åpnes slusedøren og vi drar langsomt rolig videre. Men gode fendere er et must, vi hadde to store kulefendere mot sluseveggen.


Livet i fem knop
I begynnelsen av august er det god plass i kanalen. Det var langt flere båter her i midten av juli, blir vi fortalt. Vi opplever lite venting ved slusene, og ingen trengsel i august. Det er plass ved alle brygger og ingen kø utenfor servicebyggene.
Høyeste fart i kanalen er fem knop, og slusene er stengt om natten. Vi jagde gjennom kanalene i høyt maks tempo, og brukte kun tre døgn på etappen fra Motala øst i Vättern til Göteborg. Normalt regner man seks til åtte døgn gjennom selve Göta kanal, som strekker seg mellom Sjötorp ved Vänern til Mem ved utløpet i Østersjøen. Ytterligere tre-fire døgn regnes på etappen fra Göteborg, opp Trollhätte kanal og over Vänern til Sjötorp.
Til tross for at selve Göta kanal fra Sjötorp til Mem ikke måler mer enn 190 kilometer eller litt over 100 nautiske mil, bør man altså ta seg god tid på turen. Noen ganger er det ventetid ved slusene, andre ganger må man vente på at broer skal åpne seg. Da gjelder det å åpne sansene og nyte omgivelsene. Kanskje gresser noen hester inne på land, syklister og folk sitter ved slusene og spiser is. Det er egen ro i landskapet som man må ta inn over seg.
På strekket mellom Vänern og Østersjøen er det hele 21 gjestehavner, og rikelig anledning til å bli kjent med svensk kultur og historie. Her ligger restauranter, strender, utstillinger, gamle slott og sykkelutleie for dem som vil utforske hjertet av Sverige.
2000-3000 båter i året
Man får nøkkelkort når man booker tur gjennom Götakanal. For 49 fot lange «Christiania» var prisen rundt 16 000 kroner tur-retur i fjor sommer. Da var alle gjestehavnplasser med adgang til strøm, vann, septiktømming og servicebygg inkludert. Kanalen utgjør en imponerende infrastruktur med ryddige og velordnete forhold, slik man kanskje kan forvente i Sverige.
Slusene er stort sett bemannet av hyggelige studenter på sommerjobb. Vi har kun opplevd smilende og hyggelige slusevoktere som har kommunisert vennlig, tydelig og klart hele veien.
Fra en av sluseveteranene får vi vite at 2000-3000 båter passerer kanalen årlig. Sommeren 2024 er på nivå med tidligere år når det gjelder antall båter, opplyser vokteren
Men høysesongen er kort. Etter 1. september må man avtale og planlegge passasje på Göta kanal om man vil krysse Sverige med båt. Om vinteren fryser innsjøer til, og deler av kanalen tømmes for vann, får vi vite.


Nattseilas over innlandshav
Selve Göta kanal munner ut i Vänern i vest, og Sjötorp er siste sluse før man seiler ut på Sveriges største innsjø. Vänern er som et lite hav, 43,8 meter over det virkelige havet. Vi ankom det idylliske sommerferiestedet etter å ha passert 21 sluser nedover fra Töreboda, 91,6 meter over havet.
Selv om trafikken er nokså liten nå i begynnelsen av august, med lite ventetid ved slusene, tar det det tid å passere alle slusene og broene. Først langt utpå ettermiddagen ankommer vi Sjötorp, og bestemmer oss for å krysse Vänern i løpet av natten for å ligge klare til å starte dagen i Trollhätta kanal neste morgen. Kursen settes sørvestover.
Den 63 nautiske mil (116 km) lange overfarten blir gjort for motor i nesten vindstille og på flat sjø. Midt utpå Vänern ser man knapt land på noen sider, men om natten kan vi se lysene på land, og særlig de store vindturbinene som lyser opp i horisonten.
Navigasjonen her er som på kysten hjemme, med fyrsektorer og staker som guider deg forbi grunnene om natten. Inn mot Vänersborg er det i overkant mange lys, og litt forvirrende før vi finner bøyeleden innover med grønne bøyer på styrbord og røde på babord.
Vi ankom Vänersborg ved innløpet til Trollhätte kanal litt før grålysningen ved firetiden om morgenen. Da kom morgenskodden veltende utover sjøen, og gjorde innseilingen både trolsk og krevende.

Midnatt i Göteborg
Etappen fra Vänern og ned Trollhätte kanal er ikke så sjarmerende som selve Göta kanal. Her er slusene større og mer industrielle. Landskapet er heller ikke like pittoresk som det duvende, idylliske kulturlandskapet langs store deler av Göta kanal.
Vi ankommer Göteborg i mørket før midnatt. Hisingen bro hvelver seg over elven med to lyseblå tårn foran et mylder av lys og høyhus i Göteborg sentrum. Strømmen renner utover i et par knop i det vi passerer under den 12 meter høye broen, som kan heves og senkes for passerende båter som kaller opp tårnet på kanal ni på VHF.
Gjestehavnen «Lilla Bommen» ligger på babord side kort etter bommen. Vi driver raskt forbi innløpet. Med våre manøvreringsproblemer med ødelagt propellsystem, velger vi å gå motstrøms inn til steinkaia, og får lagt til. Med store fendre og spring og fortøyninger forut og akter ligger vi trygt og godt midt i den svenske storbyen.
Neste dag kommer vi så ut på havet og legger kursen hjemover langs Bohuslän-kysten med overnatting i de trivelige sommerhavnene Smögen og Fjällbacka, og dernest Son etter flott seilas i sol og medvind, før regnet pøser ned på siste etappe inn fjorden fra Son til Asker.