Fra arkivet: Hirsholmen i Danmark

Hirsholmen fyr kneiser stolt og vokter Kattegat og et inferno av utdøende fugleslag.

Fra arkivet: Fyret midt i Kattegat

På vei fra Skagen til Læsø kommer man ikke unna Hirsholmen. Det gamle fyret står der som en liten påle på avstand, en fjern stake i havet.

Publisert Sist oppdatert

Fra utgave 1-2004 Seilas: en tidløs artikkel som nå har blitt tilgjengelig digitalt.

Etter hvert som vi kommer nærmere, vokser det frem et frodig øyrike og staken stiger opp over berget og blir til Kattegats flotteste fyr. Bygget i teglstein står det - og ser tilsynelatende ensomt og trist utover en gold holme. Men denne holmen rommer en skjønnhet, en jungel, en skare av utdøende fuglearter – og en historie om maktkamp og sjørøveri.

Hirsholmen er omgitt av grunner, derfor er det ikke mange som våger seg inn uten spesialkart over Kattegat. Men med kart er det lett å komme inn. En dyp renne fra vest, Fredrikshavnsiden gjør en liten vri mot nord, så seiler man inn en smal inngang i steinmoloen og en stor idyllisk poll av en havn åpner seg. Fyret rett på høyden kneiser voldsomt og majestetisk, en liten kirke med kirkegård i nord, små danske valmtakhus spredt utover frodige blomster- og hageaktige enger. På nordsiden av inngangen er det plass til ca 8 – 10 kjølbåter bak moloen. Rett frem ligger en stor brygge hvor det som oftest ligger noen fiskeskøyter, men her ønskes vanlige lystbåter velkommen. Dybden rundt disse bryggene er ca tre meter.

GRUNDT: Hirsholmen ligger nordøst for Fredrikshavn.
MOLO: På den lille øya er det en grunn havn bak en molo.
I bakgrunnen ser du den idylliske havnen. Inngangen er fra vest i en bue nordover, før den fører rett inn og er dyp nok for båter under tre meter.
Sjøfuglene er mange og tamme på havnesiden.

Et fugleinferno

Om bord i «Solgang» som stikker 2,40 fantes ikke kart i stor målestokk, men inn til Hirsholmen ville vi og måtte komme oss inn «the hard way». For å være trygge la vi oss en hel nautisk mil utenfor holmene, og jeg tok jolla alene med påhengsmotoren. Ikke dypt nok langs land til å komme inn med jolla til havnesiden. Jeg snudde og kjørte mot en kritthvit sandstrand på nordsiden, trakk opp påhengeren og gled med bølgene inn på stranden hvor tre toppløse danske damer løp meg hjelpsomt og vakkert i møte. Med kamera rundt livet, mobiltelefon mellom teleobjektiv og vidvinkel brøytet jeg meg vei opp mot fyret. Et jungelaktig kratt stakk og bet. Jeg var redd. Ikke så mye for å dette ned i myrete hull skjult av stikkende buskvekster, men for fuglene!

Fulgereservat

Fuglene dekket himmelen, fløy lavt over hodet mitt og fikk meg grøssende til å huske Hitchkock: The Birds. Fuglene var overalt så tett at de dekket for solen og himmelen. Jeg falt nedi skråninger, tråkket i døde fugler, fugler med røde føtter og grønne nebb, sjøfugler jeg aldri hadde sett. Endelig kom jeg på en sti som førte opp til fyret, og dermed over til havnen hvor jeg ville forhøre meg om leden inn. Det ble stadig tettere buskas rundt meg, fuglene stadig mer aggressive. Snart var stien overdekket av busker og trær med slyngvekster som laget en slags tunnel. Plutselig kom tre fugler mot meg som prosjektiler i jagerflytempo. Jeg huket meg sammen, holdt kamerabagen over hodet i forsvar og styrtet gjennom. Da jeg hikstende etter pusten med adrenalinet oppi halsen, satte meg ved fyret, var kamerabagen full av små hakk og mobiltelefonen forsvunnet. Jeg satte meg i solen på en benk under fyret og så ut over det fredligste, mest idylliske landskap jeg kan huske, med små hus, blomster, båter, tamme fasaner og fuglunger – alt fredfylt. En lys kvinne med en liten jente i hånden kom bort til meg, ville vite hvor jeg kom fra.

Jeg pekte mot fugleinfernoet og krattjungelen. Den lille jenta stirret på meg med store øyne: «Du er vel ikke noen fugl! Den siden er bare for fugler, ikke mennesker. Det er farlig må du vel skjønne!». Jeg smilte og forsikret at jeg var like hel, men gjorde ikke noe forsøk på å finne tilbake til mobiltelefonen.

BEBYGGELSE: Det bodde 225 personer på øya i 1870. Øya ble solgt til den Danske Marine i 1884.
Fuglene er fredet og lever sitt eget liv i kampen om over­levelse på utsiden av øya.

Pulsslag gjennom et fordums samfunn

Rundt havnen satt folk fredelig med bål og grillet i kveldssolen. En fisker gestikulerte smilende om dybder og led og lo godt da jeg fortalte om veien jeg kom. Han viste meg hvilken vei jeg helt enkelt kunne ta meg tilbake til jentene på stranden og jolla. Jeg gikk på vestsiden av øya forbi fruktbare hager med aspargus og gule klatreroser og snublet i forskjellige fugleunger - noen som lignet en krysning mellom gravand og hettemåke - fugleslag som åpenbart var helt tamme i motsetning til sine frender på utsiden av øya. Jeg fikk forklart at Hirsholmen er et verdifullt fuglereservat fordi her er bevart sjøfugler som er nesten utdødd andre steder. Stien gikk gjennom en kirkegård og en vakker liten kirke. Døren var åpen, lysene tent rundt ekte, gamle malerier, en altertavle angivelig fra middelalderen og en rund fløyelsdekket prekestol hvor mang en dansk adelsmann hadde tordnet ut om kriger og eierskap. For her fantes nok ikke svovelprester som fra våre kyststrøk. Tidligere sagn og nåværende atmosfære vitnet om et presteskap av mildere format.

På et skilt ved stranden sto oversikt over fuglene og strenge regler for den som ville i land på Hirsholmen. – All ferdsel og annen forstyrrelse av fuglene forbudt! Dette er det eneste stedet de har igjen i hele Kattegat. Forbudt og ta med seg så mye som en blomsterkvast eller bryte en gren – og all ferdsel må skje på eget ansvar.

Lang historie

Øya har i lengre tid vært bebodd av fiskere, senere også los. Fra 1760 til 1909 har det vært butikk på øya, og i 1782 startet det en postrute med båt fra Fredrikshavn. Kirken ble bygget i 1641 og fyret i 1883. Da bodde det over 200 personer på den lille øya. Siden 1884 har øya vært i eie av Den Danske Marine. Barneskolen på Hirsholm stengte ført i 1970 i følge Enjoy Nordjylland.

Likevel en fantastisk opplevelse. Lykke til!