DockSpot-hælvete (unnskyld ordbruken)
Henning Røed tar seilturen helst utenom høysesong. Allikevel møter han røde skilt på brygga. Her er hans kommentar om bookingsystemet i gjestehavner.
Publisert
Annonse
I august i år klokket vi inn en liten 11-dagers seiltur av den helt optimale sorten. Vi fikk både med oss roen til sjøs på denne tiden av året, samtidig som været på alle måter var på vår side. Det betyr fravær av regn og kuling, til fordel for lette briser, sol fra morgen til kveld og en svært behagelig temperatur.
De to første havnene på denne turen var fredelige naturhavner, med goooood plass til å ligge på svai – livet er rett og slett helmaks. Så kommer behovet for bunkring av diverse, og neste naturlige havn er Skjærhalden på Hvaler. Vi ankommer tidlig ettermiddag, for å bli møtt med røde skilter «overalt» i en ellers så å si tom gjestehavn. Seks grønne plasser fant vi riktignok, men de lå nokså utsatt til, og det var nå det var varslet den eneste vindkula på turen vi trengte å ta hensyn til med tanke på nattero.
Nei, det er ingen som følger opp den skiltingen, så det er bare å finne en plass, selv om den er skiltet med et rødt «resevert»
Er det virkelig slik at så å si hele havnen er booket, eller? Vi ringer havnevakten og havnesjef, men det ene nummeret er ikke i bruk, og det andre er for øyeblikket ubetjent. Hva nå? Jo, vi ringer en venn – en som ofte besøker denne havnen, og han sier: Nei, det er ingen som følger opp den skiltingen, så det er bare å finne en plass, selv om den er skiltet med et rødt «resevert», gå på DockSpot, logg inn og bestill plasssen. Som sagt så gjort, og det fungerte det, med strøm og greier. Jævlig dyrt var det, men pytt. Vi får en rolig natt, vi får handlet etc.
Vi booket plassen kun for en natt, men da vi neste morgen fikk lyst til å ligge en natt til, var plassen plutselig booket av andre. Dette kunne vi kanskje blitt informert om med 2026 teknologi eller? Uansett, vi fant en ledig plass rett ved og flyttet oss noen meter. Grei skuring, ingen stiv kuling, men likevel irriterende å ha en plass man må forlate fordi båtlivet i DockSpot-verdenen fungerer akkurat som avtale-kjøret man er vant til i jobbsammenheng. Noen som er redd for at det blir for stor forskjell på arbeid og fritid?
Annonse
Etter to netter på Hvaler fortsetter turen sydover til Søta Bror, med uthavner i maksvær. Dette var som å være i paradis. En liten tur innom Grebbestad gikk også greit – ser ut som ting funker bedre der, selv om konseptet ikke akkurat appellerer til oss som liker frihet til sjøs. Vi fortsatte med uthavner og kos, helt til vi fikk den brilliante ide å avslutte i Son, med en bedre restaurant-middag og det hele, bare for å runde av en herlig tur av den gamle gode sorten.
Men, hva møtte oss her? Rødt i rødt med reservertskilter. Noen få grønne plasser var det her og der, men de var for små. På’n igjen, er virkelig SÅ MANGE plasser reservert en torsdag i slutten på august? Hva gjør vi? Vi ringer, og får samme beskjed som på Skjæhalden, ikke betjent. F… heller, vi stikker! Vi finner oss en uthavn i stedet. Med ankeret ute, vin i glassene, og en bedre middag fra egen bysse blir siste kvelden optimal den, men det er ikke fritt for at vi undrer oss over turens to eneste store nedturer, begge signert DockSpot.
.
