Dårlig vær og spekkhoggere
Fatuhiva krysset nylig Biscaya over til La Coruña i Spania. Nå er jentene på vei sydover til Madeira, men dårlige værutsikter og spekkhoggere skaper bekymring.
Publisert
Her skriver gjengen om bord Fatuhiva selv om ferden fra Frankrike til Portugal, og planene videre.
Innseiling i tåke
Vi seilte nylig fra Frankrike til Spania, og vi ankom La Coruña før morgengry, i tykk tåke. Vi kunne ikke se toppen av vår egen mast og enda mindre andre båter annet enn på AISen. Lukten av land møtte oss før tåken lettet da vi passerte byens molo og vi la oss i marinaen for å krype til køys. Tilfeldighetene skulle ha det til at det var flere norske båter på samme brygge, og vi ble kjent med en gjeng tysk/norske seilere som er på vei til Karibia. Det er gøy å bli venner med andre seilere på langtur!
Gjennom spekkhoggerområde
Etter en uke i havn i La Coruña seilte vi en dagsetappe til Laxe og videre til Ribeira. Da vi var ute fikk vi varsel om spekkhoggerobservasjon på VHFen rett nord for der vi befant oss. Vi fortsatte derfor nærmere kysten der det er grunnere og statistisk sett færre angrep. Spekkhoggersituasjonen er også spesielt skremmende fordi vi ikke har funnet noen selskaper som kan tilby oss kaskoforsikring i Europa.
I skrivende stund seiler vi videre mot Porto og holder oss langs land. I fravær av gode værutsikter seiler vi kortere etapper før vi etter planen skal seile over til Funchal. Det er skremmende med de hyppige spekhoggerangrepene langs den spanske og portugisiske kysten, og vi ble selv angrepet tidligere i høst da noen av oss fikk hyre på seilbåten Nova Vida. Det er begrenset med sikkerhetstiltak man kan gjøre, men vi oppdaterer oss jevnlig på orcas.pt, og vi har fått låne en sonar fra WhalePal som skal redusere risikoen for angrep betraktelig.
Over beryktede Biscaya
Før vi kom så langt, hadde vi allerede lagt bak oss et av de mest berømte og beryktede strekkene i Europa, Biscayabukta. Omtrent 80 nautiske mil etter Brest er det en klippe under vann der dybden går fra omtrent 150 meter til over 4000 meter. Når hele Nord-Atlantern møter denne veggen får man rotete sjø og krappe bølger som bukten er kjent for. Dette hadde vi vært spente på i forveien, men vi var heldige med nordøstlig vind fra land og store, runde bølger på omtrent to meter bakfra. Samtidig rullet vi mye og både søvn og byssetjeneste ble preget av at hele båten gikk fra side til side.
Biscaya gikk mye bedre enn fryktet, og det var et deilig seilas med mye seilglede, og vi lenset sydover med en snittfart på 6,2 knop. For første gang på turen så vi også delfiner over Biscaya som lekte langs baugen vår! Stemningen om bord var ekstatisk da de elegante dyrene holdt show og hoppet i takt med hverandre. Det var spesielt magisk når mørket kom og delfinene danset i morild som spøkelser.
Været avgjør
Vi ser nå frem til å fortsette sydover og setter pris på å seile langs det vakre kystlandskapet i Nord-Spania. Samtidig har vi de siste ukene erfart at man må ha is i magen når man er på langtur og at været ikke alltid tillater at man drar dit man vil, når man vil. Vi prøver derfor å planlegge godt ved å oppdatere oss på været og snakke med andre seilere, men også ta en dag om gangen og være fleksible.
