Test fra arkivet: Forgus 44
Ekte vare
Båtkonstruktør og båtbygger Hugo Samuelsson har tenkt mye på og om båt. Det vil eiere av verftets nye flaggskip, Forgus 44, nyte godt av. SEILmagasinet tok en tur på fjorden med båten og konstruktøren.
Denne uken tar vi frem en sjelden fugl i markedet, men ikke i Oslofjorden. Båten vi testet i 1999 heter i dag «Smily» og er i flittig bruk. I følge artikkel i SEILmagasinet i 2015 ble det bare bygget fire slike båter, og en 45 med klassisk hekk. 44-foteren kostet 3,5 millioner kroner ny i 1999. Forgus 44 er en sjelden, og det er nesten bare SEILmagasinet som har skrevet om båten. Forgus 44er et eksempel på at det finnes gode båter der ute, selv om de ikke heter Hallberg-Rassy.
Se her, gutter. Dette må dere titte på, sier svenske Hugo Samuelsson begeistret. Han løsner den hengslede platen over stekeovnen og legger den ned. På skottet kommer en velfylt krydderhylle til syne. I full storm vil de små, smaksfylte glassene holdes på plass av platen, og i stille havn får du ekstra benkplass i den allerede rommelige byssa.
Stolt av båtene sine
Han elsker å fortelle om alle de små detaljene som gjør en båt funksjonell. Holdere til egg-glass, skjæreplate med spor som passer over vasken – perfekt til å kutte salat og skyve restene rett i vasken – klesskap langs motorrommet med luke til å åpne sørger for klestørken og brillehylle rett innenfor nedgangen. Forgus 44 er fylt med små og store detaljer.
Samuelsson er grunnlegger av Forgus-verftet og har vært med på utallige sjøsettinger av egne båter gjennom årene. I en mannsalder har han arbeidet med seilbåter. Større og større båter etter hvert som årene har rast forbi. 44-foteren kan også leveres med en fot ekstra i hekken.
Hvor stor den neste Forgusen blir er det ingen som vet ennå. Men en ting er sikkert – den blir større. Hugo trekker fortsatt i arbeidsantrekket, men det er datteren og hennes mann som har tatt over den daglige driften av verftet.
I april i 1998 ble de første Forgus 44 satt på vannet i Henån på Orust. En båt er allerede solgt til Asker, og i de lette vindene som ofte holder seg i Indre Oslofjord vil likevel den 44 fot store båten få godt driv. Da SEILmagasinet gikk fra kai sent på ettermiddagen, var det ikke mye vind langs øyene utenfor Orust. Til å være en så stor og tung båt gikk hun forbausende raskt i lett vind.
Lett å seile alene
I friluft sitter du godt beskyttet for vær og vind i sentercockpiten. Rormannen kan lett seile båten alene. Storseilskjøtet ligger på vinsj rett bak ryggen hans, og rullegenuaen er skjøtet en armlengde unna. Rormannen har god oversikt over båten fra sin plass bak rattet.
Når du kommer ned i båten er det bare å slappe av. Enten i de to stolene til styrbord, sofaen til babord, ta ut kursen ved det velutstyrte kartbordet rett ved nedgangen eller ta en varm dusj i akterkabinen. Det er også et toalett og en vask i forpiggen. Båten har ståhøyde hele veien, og det er god plass til fem personer om bord; to i piggen og tre i akterkabinen.
Den ene køya akter er dessuten egnet som sjøkøye med lebrett. Skapplass er det i massevis av om bord. Innredningen er i mahogni og har beslag av rustfritt stål og messing.
God plass
Byssa er stor og gjennomtenkt. Her har du en kjøleboks på 100 liter, tre gassbluss og en komfyr som vipper; klar til ruskete sjø, varmt og kaldt vann i springen og masse plass til tørrmat, kopper og kar. Under de to rustfrie vaskene er det montert holder for søppelposen.
Blir det dårlig vær og motoren må startes, er det nok av hestekrefter å ta av. En Yanmar på 88 hester skulle være godt nok til å drive båten gjennom bølger og vind. Det som imidlertid ikke er montert på den store båten er baugpropell. Det er en oppfinnelse man klarte seg fint uten i «gamle dager», men som nærmest er uunværlig i dag. Derfor er det litt merkelig at Forgus ikke har kostet på båten en slik luksus.
.
.