Første båt har seilt ca 1250 nm mil siden løradm og har 1650 igjen.
God bør mot Karibia

God bør mot Karibia

Første ARC-rapport fra «S/Y Modus Vivendi» i Atlanterhavet.

Publisert Sist oppdatert

Tekst: Dag Rørslett, Atlanterhavet 30. Nov. 2012

Etter tre døgn i sjøen gjelder stikkordene mye vind, mye sjø, mye rulling. Og bra fart. Vårt første waypoint er N 20 W 30 som er godt nordvest av Cap Verde og rundt 970 nm fra Las Palmas. Der nede skal vi etter planen treffe passatvinden og gå rett vestover; p.t. seiler vi sørvest. Til nå i skrivende stund (med 530 nm igjen til wp1) har vi vært mest opptatt av å seile best og tryggest mulig med svære sjøer og mye vind i rompa, og dermed bruke tid og krefter på å holde seg fast og ikke bli skadet når rullingen er som verst – fordi det er den. Først i dag vil vi prøve å lage vår egen værprognose basert på egne data og mail fra ARC – og dermed se om vi allerede nå skal tørne vestover eller vente til passatbeltet slik den klassiske ruten sier.

DØGN 1:

Starten sør i Las Palmas havn gikk kl 11 den 27. for rundt 180 ARC-båter i Cruising Division. God kuling og etterhvert høy sjø langs Gran Canaria gjorde overgangen fra kafélivet i Las Palmas til havseilas ganske tøff for de fleste vil jeg tro. Østavinden økte etterhvert utover ettermiddagen og kvelden og ga høy fart. Flere squalls i løpet av kvelden.

Ombord i MODUS VIVENDI er skipper Dag Rørslett, skipperkone Lotte Zielke Rørslett, co-skipper Jan Ludvig Bay og crew Mikael Belenki. Båten er en 50 fots havseiler med dekksalong, bygget i stål, tung og trygg. Gitt mye vind seiler vi fort og behagelig – derfor kaller jeg gjerne Modus for en Volvo på havet.

Grov sjø og mye vind tvinger oss til å reve kraftig og bruke alle krefter på å holde seg fast og sette sjøbein. Det blir dårlig nattesøvn og lite bespisning, men farten er god og kursen riktig. Farten topper 13.5 knop men vi bremser så godt vi kan for å safe. Og vi ruller og ruller og vi surfer stadig i nedoverbakke, noe som er sjelden med Modus. ARC-båter kommer og går på AISen i nattemørket og måneskinnet, men spredningen av feltet er allerede stor. Utseilt 162 nm første døgn. Snitt de første 17 timene: 7.3 knop.

DØGN 2:

Vårt nye vindror har klart jobben utrolig bra siden vi satte det dag 1, for første gang. Vi får nye squalls (regn og vind), vinden er kraftig og sjøen rullende høy fortsatt. Men kanskje litt roligere i dag? Tross lite søvn pga rullingen er stemningen god. Vinden er 20-25 knop. Sjøen er 4 meter og rullingen fortsetter med vinden aktenfor tvers.

Vi får endelig satelittelefonen og mailen til å virke og IT-prosjektet er litt vanskelig å gjennomføre fordi båten blir kastet rundt konstant. Natten blir roligere og vinden dør i perioder nesten ut for så å blåse jevnt igjen. Farten varierer derfor betraktelig fra 3.5 til 8 knop. Hvis forholdene tilsier det i morgen skal vi sette spribom og revet genoa for å redusere slåingen i seilet og få et roligere skip. Vi har startet våre daglige ‘skipssamtaler’ på ettermiddagen hvor vi sitter sammen og gjennomgår status ombord; hva er dårlig og hva er godt ombord – har den enkelte noen synspunkter? Vi må være et happy skip – noe annet funker dårlig på langtur. Vi ser av og til andre ARC-båter men har ingen oversikt over hvordan vi seiler ift de andre. De daglige ARC-mailene forteller det i og for seg, men det er kompleks tekst å tyde når båten hopper som den gjør. Utseilt 144 nm. Toppfart 13,1 knop.

DØGN 3:

Dagen starter med sol og mindre vind og ditto bølger. Ser igjen ARC-båtene Coco de Mer og Rafiki, noe vi også gjorde i går. Får endelig satt spribommen og genoaen står perfekt. Det samme gjør et lite storseil spridd ut den andre veien. Holder riktig kurs – 240 grader mot wp1. Tross rulling og endel skjæring styrer vindroret båten utrolig bra. Vi har fortsatt kuling inn aktenfra. Lotte prøver å fiske tun i 9 knops fart og får napp med hylende snellebrems. Snøret er dratt ut på noen sekunder og alt er vekk, så det fungerte ganske dårlig.

Seiler med spidde sterkt seil og det funker fint. Hvert 20. sekund kommer det en voldsom sjø som kaster oss opp og rundt men vindroret ordner skjæringen tilbake på kurs. Vindroret er nytt for oss og vi kan ikke helt trimmingen ennå, men det funker godt nok. OG ikke skal det ha strøm eller føde heller, så det begynner å bli vår beste venn ombord. Vi ruller inn i natten og tøffer avgårde mot nordvest for Cap Verde. Søvnen blir dårlig men kaffen er god. Alt i alt en bra seildag. Utseilt 150 nm.

«S/Y Modus Vivendi» ligger i det bakre feltet.