Tett på drømme båten

I 2002 testet Henrik Hansen Jeanneau Sun Odyssey 43 DS, en modell som sammen med 40DS startet en populær dekksalong-serie fra det franske verftet. Båten vi den gang testet hadde bare to lugarer, men det finnes modeller med fire. På denne modellen er både dørken i salongen, og dørken under benkene hevet, slik at det er en skikkelig dekksalongsbåt. Modellen var i produksjon frem til 2006. Da ble den avløst av Sun Odyssey 42 DS, en modell som ble enda mer populær.

Det ble omsatt en Sun Odyssey 43 DS i Norge for ett år siden hvor båten ble annonsert med en pris på 1,3 millioner kroner. Testen ble publisert i SEILmagasinet nr. 4-2002, over fire sider.

Under vår første prøveseilas med Jeanneau Sun Odyssey 43 DS røk vi ut i hard vind, som etter hvert økte til kulings styrke. Det var bygevær fra vest med skiftende vind. Det forhindret ikke at vi følte oss godt tilpass i den rommelige cockpiten, og vi gikk uten nøling på dekket hvor det var gode arbeidsforhold.

I vindkast på over 16 m/sek viste 43 DSen med all mulig tydelighet at den er rask, livlig og komfortabel å seile. Prøveseilasen forløp uten dramatikk, og mannskapet på tre kom tørre og avslappet i land etter noen timers seilas i den friske vinden.

Prøvebåten hadde rullemast, og med storseil og genua rullet godt inn, gjorde vi 6,8 knop på bidevind, og loggen viste 9,5 knop på slør. Samtidig var seilasen behagelig «slentrende» uten å bli kjedelig.

I den voksende sjøen gikk Sun Odyssey 43 utrolig fint og behaglig med sitt skarpe forskip. Jøene virket faktisk små og udramatiske, ikke minst fordi vi satt så høyt over vannet.

I løyere vind lå vi på mellom 5,8 og 7,0 knop på bidevind. Med vinden aktenifra begynte det relativt beskjedne seilarealet å gjøre seg gjeldende; farten sank til mellom 3,5 og 4,7 knop. En gennaker vil utvilsomt gjøre underverker for en turseiler som ønsker å komme raskere frem!

Båten balanserte fint i løy vind, mens vi måtte styre mer oppmerksomt når det var sjø og frisk vind. I frisk vind er det viktig å ikke seile med for mye duk oppe, men det er raskt og ukomplisert å redusere seil med rullemasten og rullegenuaen. Alt kan gjøres fra cockpiten uten at man behøver å bruke store krefter fordi alt kan kjøres over fallvinsjene. Det går ikke nevneverdig ut over farten om man reduserer seil, og man får en mer behaglig seilas uten sjenerende krengning.

Skrogets linjer under vannet er moderne, meget lettdrevne og raske, og de gir stor skrogstabilitet. Det betyr først og fremst at den nesten 10 tonn tunge båten er ganske morsom og levende å seile, men den krever også en oppmerksom hånd på rattet når vinden drar seg til. Båten og styresystemet er imidlertid så fint avstemt at det kun kreves beskjedne krefter til styringen.

Går litt på nesa

Båten har et bredt akterskip som gir et eldorado av plass i cockpiten hvor man føler seg vel til rette. Bredden gir også masser av plass under dekk. Det brede akterskipet er imidlertid også båtens eneste ulempe. Ulempen kan dog også vurderes som en styrke. Saken er at båten ganske enkelt ikke liker å krenge over 20 grader.

Men det gjør ikke så mange andre heller.

De avanserte linjene under vannet er tatt fra raske regattabåter, som er tegnet for å seile med minimal krengning. De har imidlertid et stort mannskap sittende pårekkaogendypkjølforågibåten stabilitet.

Slike skroglinjer er ikke beregnet på krengning, og en turbåt som Sun Odyssey 43 DS med kort kjøl og et lett mannskap i cockpiten, vil uunngåelig seile litt på nesa og løfte hekken når den krenger for mye. Det fører like så uunngåelig til at båten skjærer opp inntil krengningen igjen er normalisert.

Derfor gjelder det å redusere seil inntil båten ikke krenger så mye i kastene. Da vil man få en langt mer behagelig seilas. Vi seilte med små seil da vi logget 6,8 knop på GPSen på bidevind i god sjø. Båten blir ikke langsom av å bli revet ned. Tvertimot. Man kan seile hurtig og behagelig med små seil.

Man skal ikke kjempe med båten når den vil skjære litt opp i et kast, men bare la den skjære litt opp så man får innslag i seilene. Så snart den retter seg opp igjen, skal man falle av litt igjen og seile videre. Vedågiformyerorfårmanbare roret til å stalle.

Jeg føler at jeg kan si at Sun Odyssey 43 DS er velseilende, for selv om den tenderer til å broache, finner den ikke på noe dramatisk. En broach er egentlig et signal om at man bør redusere seil; det uvanlige er dog at den broacher selv om ikke krengningen er så stor.

For motor hadde vi en marsjhastighet på mellom 6,5 og 8 knop uten at den 59 hk store Volvo-motoren larmet eller vibrerte sjenerende.

Det var også en fornøyelse å bevege seg rundt i båten; både på og under dekk. Både under seil og i havn gir dekket og cockpitens layout mulighet for å kunne gå behagelig og «hjemmevant» rundt på båten. Her er ingen unaturlige kanter å snuble i eller høye karmer å løfte føttene over.

Dekket er også nesten rent for beslag som man kan støte borti med bare tær. Sjelden har vi vært om bord i en båt hvor det har vært så «ukomplisert» å bevege seg fra sted til sted. Dette er en båt man lever godt i.

Vi hadde ærlig talt ikke forventet så mye sprelskhet, fart og seilglede på grunn av rullemasten, båtens tyngde og dens grunne kjøl, men Jeanneau Sun Odyssey 43 DS tok oss uventet med storm. Vi må innrømme at den var nærmere vår ideelle turseiler enn vi ante. Et skikkelig storseil ville dog ha pirret våre indre kappseilingsgener enda mer.

Cockpiten

Den enkle, V-formete cockpiten er stor og bred akter, der man også har direkte adgang til en stor badeplattform. Det er kun fire vinsjer om bord, og de to genuavinsjene er elegant og funksjonelt trukket inn i cockpiten. Det betyr at rormannen med letthet kan stramme og slakke genuaen uten å slippe rattet eller smyge seg rundt pidestallen.

Rattet har en fornuftig størrelse til turseiling og styring av en livlig båt. Det faste cockpitbordet er sammenbygd med rattpidestallen og er ganske solid. Cockpitbordet var av hvit plast, men det er hyggeligere med teakbord som kan fås som ekstrautstyr. Bordet er litt lite; det gir ikke plass til like mange som det er køyeplasser til.

Man sitter godt i den høye cockpiten. Cockpitkarmen er utformet slik at man både kan sitte og gå på den. Cockpiten er et fint kompromiss mellom anvendelighet og bevegelsesfrihet hos mannskapet.

Dekket og trimfunksjonene

Dekket er relativt smalt på yttersiden av overbygget, men det er likevel god nok plass til å komme rundt. En fin detalj er solplassen oppå hyttedekket. Håndrekkene på kanten av overbygget sitter for lavt til å være anvendelige, men i denne båten er det ikke meningen at man skal behøve å gå på dekk i høy sjø.

Fall og trimliner er ført akter til vinsjavlastere på hver side av luken. Der er de lette å nå. Eneste unntagelse er innhalerlinen til rullegenuaen. Den er ført fra pulpiten til overbygget og ligger der som en gedigen snubletråd. Den bør flyttes til sin rette plass, og det er langs rekka.

Løygangen er plassert foran skyveluken og storseilskjøtet skjøtes sammen med de øvrige trimlinene. Seilmessig ingen A1-løsning, men man kan skjønne valget som gir en cockpit ubesudlet av løygang og løygangshaling.

Riggen

Rullemasten fra Sparcraft er standard, hvilket betød at man enkelt kan berge eller reve begge seilene. Vi kunne også seile båten singlehanded helt uten å gå på dekk. En garvet seiler vil nok finne det litt magert å seile med rullestorseil uten fasong, spiler og nevneverdige trimmuligheter, men båten kan også leveres med normal mast, gjennomgående spiler og lazy-jacks.

Riggen virket ganske solid og stabil med to sett vinklete salingshorn,

mellomvantet ført helt ned til dekket og med to undervant; et med retning fremover og ett akterover. Akterstaget er splittet i en hanefot og teites av strekkfisker på hver side av hekken. Det gir ingen rask trimmulighet, men det har man heller ikke bruk for på en rullemast som ikke skal bøyes mer enn en halv profilbredde

Byssa

Den store L-formete byssa er virkelig en turbåt verdig. Her er det for en gangs skyld godt med avsettingsplass utenom de innfelte lukene som fører ned til to meget store kjølebokser.

Det er en transparent plate mellom byssa og dinetten som hindrer sprut fra vasken og ned i sofaen. Byssa er behagelig høy og gir arbeidsforhold i særklasse.

Her er selvfølgelig den obligatoriske gass-ovnen med kokebluss, trykkvann i kranene og gode skap. Under dørken er det også fine stuerom med plastkasser til for eksempel grønnsaker. Til babord for vasken er det et stort stuerom hvor skapdøren skjuler en rekke plastkasser, som er montert som skuffer.

Salongen

Dekksalongen utmerker seg ved å falle naturlig inn sammen med overbygget og dekket. Samtidig er dørken i salongen behagelig høy i forhold til den hevete dinetten. Her sitter man høyt og kan følge med på livet rundt båten. De obligatoriske trinnene fra salongen og ned til soveplassene er lave, så hele bevegelsesmønsteret til mannskapet blir avslappet uten klatring. Leideren er riktig nok høy, men trinnene er brede og skyveluken stor, så man kommer lett opp og ned mellom salongen og cockpiten.

Kartbordet er fint integrert med to sitteplasser, og det kan brukes til allverdens andre formål også. Her er båtens el-system samlet.

Salongen er stor og svært lys på grunn av panoramavinduene, og innredningen er hyggelig med rikholdig bruk av mahogni. Dørkarmer og bordkanter er tjukke og massive.

Dørken er flottere og mer gedigen enn vi normalt ser i båter i denne prisklassen. Her er hengslete og kantlimte luker ned til stuerom og båtens tanker under dørken. Det er også stuerom under den hevete dørken i dinette-arrangementet. Disse stuerommene er forbilledlig utført.

Køyer og toalett

Vi prøveseilte «egoist-versjonen» av Sun Odyssey 43 med en enkel, meget rommelig akterlugar med en stor øy av en dobbelkøye midtskips. Køya er omkranset av en bokhylle og en enkeltsofa på hver side, hvor det er stuerom under hyllene. Det er overraskende god høyde over køya selv om hele køya er plassert under cockpiten. Det skyldes primært båtens høye fribord. Her kan man gjøre mer enn bare å ligge stille og sove. Akterlugaren er i det hele tatt super å oppholde seg i, og man kan kle seg om med godt armslag.

Forut er det en god lugar med dobbelkøye, men den er absolutt mer ordinær og trangere enn lugaren akter. Til styrbord rommer forskipet også en liten lugar med to enkeltkøyer; den ene over den andre.

Begge lugarene er forberedt til rask og enkel ombygging til én stor forlugar á la akterlugaren, eller til to akterlugarer med dobbelkøyer, slik at det samlete antall køyer kan komme helt opp i 10.

Det er toalett forut og akter. Det aktre er størst med dusj bak et eget, grønnfarget, transparent skott. Dette toalettet har adgang både fra akterlugaren og salongen.

Motor

Den 59 hk store Volvo-motoren trakk godt og effektivt med et rimelig støynivå og uten sjenerende vibrasjoner. Allerede ved 2000 omdreininger oppnådde båten en marsjfart på 6,5 knop og ved 3000 o/min var farten 8 knop på flatt vann. Deretter kunne vi kun presse en halv knop ut av båt og motor. Da nådde vi skrogets teoretiske skrogfart, og da går energien over til å lage bølger i stedet for mer fart. Motoren hadde med andre ord rikelig kapasitet, og det gjør at den blir behagelig å bruke.

Motoren er velisolert og lett tilgjengelig når leideren blir vippet frem. Det skjer enkelt, men man kan også komme til motoren fra sidene og aktenifra gjennom luker i akterlugaren.