NÆRVØS: Småengstelig seiler, på tur inn i fremmed havn.
NÆRVØS: Småengstelig seiler, på tur inn i fremmed havn.

En sjømanns verste mareritt

Adrenalinet fosser igjennom kroppen og blodet pumper i årene. Nå gjelder det å ikke få fullstendig panikk. Ikke en gang tid til å blunke i dette skjebnesvangre øyeblikket. Bare én ørliten feil nå og (…) alle på kaia vil le av meg.

Publisert

Få ting er så nervepirrende som å legge til kai i ei ukjent og tett befolket havn, med dårlig plass og gjerne med både bølger, strøm og vind. Å være alene i båten, gjør alt enda mer utfordrede. For en nybegynner ruver oftest frykten for å skade egen og andres båt, samt å være til irritasjon og underholdning for dem som måte se på. Det eksisterer også en viss risiko for å møte på havners største irritasjonsmoment. Alle havner har en. Havnemonsteret, gjerne en mann på 50 pluss, som tegner sirkelbevegelser i lufta for å illustrere hva slags vei du skal dreie roret, og som alltid drar trosser og spring i retninger som gjør din originale plan umulig å gjennomføre.

Småpudden i Bergen

Jeg stirrer på den hvite broa som i sneglefart åpner seg, og deler Bergens gangvei i to. I et forsøk på å få et hint om hva som venter meg, skimter jeg en rekke båter stå tett i tett, som sild i tønne. De er både med og uten mast, og strekker seg med både ett flere dekk til værs. Tvilende lar jeg blikket returnere over til min egen skute, som i sin helhet trolig koster mindre enn en gjennomsnittlig vinsj på de der inne. «Skal jeg virkelig inn der? Jeg kommer til å krasje inn i hver eneste Princess som på vannet».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her

Powered by Labrador CMS