Skal opp i Stortinget etter påske

OSLOFJORDEN: Presset på Oslofjorden er så stort at det kreves en helhetlig plan for å ta vare på fjorden, mener et flertall på Stortinget.
OSLOFJORDEN: Presset på Oslofjorden er så stort at det kreves en helhetlig plan for å ta vare på fjorden, mener et flertall på Stortinget.

«Markalov» for Oslofjorden?

Rett etter påske skal Stortinget behandle et forslag om en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden. Miljøpartiet De Grønne vil ha en «markalov» for Oslofjorden.

Publisert   Sist oppdatert

Rundt regnet to millioner mennesker bruker Oslofjorden eller bor i nærheten av den, og dette legger utvilsomt press på økosystemet i Oslofjorden – og på fjorden som rekreasjonsområde. Venstre-politikerne Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Raja mener derfor det er betimelig å lage en helhetlig forvaltningsplan som ivaretar Oslofjorden og sikrer mangfoldet for fremtidige generasjoner.

Dette representantskapsforslaget skal etter planen opp til behandling i Stortinget 5. april.

Matfat og kulturminner

De tre forslagsstillerne peker på at Oslofjorden er både matfat, rekreasjonsområde, trafikkåre og kulturminne.

Det har bodd mennesker ved Oslofjorden helt siden istiden. Kulturminnene fra denne historien må ivaretas, vedlikeholdes og gjøres tilgjengelige, står det i forslaget.

Med dagens befolkning, aktivitet og trafikk er også presset på fjordens økologiske system stort. Senest i går, 26. mars, meldte Aftenposten at det nesten ikke fins torsk igjen i fjorden. Det er snakk om en torskekollaps. 

– Våre lange serier med undersøkelser etterlater ikke tvil om at dramatiske ting har skjedd, sier biolog Sigurd Heiberg Espeland til Aftenposten.

Oslofjorden har et rikt dyre- og fugleliv som dessuten omfatter mange rødlistede arter.

– En forvaltningsplan må legge grunnlaget for en god bærekraftig bruk, bevaring og gjenoppbygging av det rike biologiske mangfoldet i området, sier forslagsstillerne.

Plast og søppel

Marin forsøpling er også blitt en stor utfordring for Oslofjorden. Det dreier seg om plast i alle mulige former som finner veien til fjorden og til slutt oppløses til mikroplastbiter, men også om kloakkutslipp og avrenning fra landbruket som kommer ut i fjorden via elvene.

Flåten av fritidsbåter har økt formidabelt etter at glassfiber gjorde sitt inntog på 1960-tallet, og den generelle velstandsøkningen ar bidratt til at båtene er blitt større og går fortere. Det blir også mer og mer aktuelt å benytte fjorden til kollektiv persontransport.

Enighet om forvaltningsplan

Energi og miljøkomiteen på Stortinget, som har behandlet forslaget, er enig og ber regjeringen om å legge frem en helhetlig plan med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restauere viktige naturverdier og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.

Flertallet i komiteen mente at naturmangfoldet og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner, «slik at vi overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand som vi overtok det fra våre foreldre».

Innad i komiteen var det imidlertid ulikt syn på hvor omfattende en forvaltningsplan skal være. Miljøpartiet De Grønne vil ha en «Oslofjordlov» etter modell av «markaloven» i Oslo.

Vil verne om friluftslivet

– Denne loven skal slå fast at fjorden i hovedsak skal være en allmenning og at den skal ta vare på fjorden og ivareta befolkningens mulighet til å drive med friluftsliv, idrett og rekreasjon, mente MDGs Per Espen Stoknes.

– En slik «fjordlov» vil sette natur- og friluftshensynene først og gi dette et enda sterkere vern, skrev Arne Haabeth, ledet av Frogner MDG, i et leserinnlegg i Dagsavisen nylig.

På samme måte som marka er et sted for ski-, sykkel og fotturer er det MDGs ønske at Oslofjorden også kan være et sted for de «myke brukerne»; seilere, brettseilere, roere, kajakkpadlere og badere.

Plan med grønn profil?

5. april skal saken opp til behandling i Stortinget.

– Vi får håpe Venstre evner å sette et grønnere preg på regjeringen og følge opp, skrev Haabet i sitt leserinnlegg.