TURBINER: Anholt får strøm fra en vindpark som sperrer et stort areal i Kattegatt.

Vindkraft: Ja takk, men ikke via vindturbiner til havs

Politikerne vil ha vindturbiner til havs. Det kan hindre overgangen til grønnere skipsfart.

Publisert Sist oppdatert

Det planlegges enorme vindturbinparker langs hele den svenske vestkysten. Jeg har studert konsekvensutredningene. Her står det ikke et ord om at de enorme turbinene kan komme i konflikt med båtlivet. Ingen ser ut til å tenke på at seil er en svært effektiv måte å unytte vindkraften på.

Det er en bred enighet om at vi skal redusere utslipp av klimagasser, men er stor uenighet om hvordan dette skal gjøres. Vind er en fornybar energikilde vi har utnyttet i tusenvis av år til havs og noen hundre år på land. Jeg mener det er på tide å få skip til å utnytte vindkraften igjen. Vi må lære å seile påny.

Norske politikere ønsker at Norge skal være i front på vindkraft til sjøs, slik Danmark har vært på land. På 80-tallet ble danske båtbyggere som gikk over til å bygge vindturbiner søkkrike, mens mange av de som fortsatte å bygge båter, gikk konkurs.

Når norsk skipsindustri og norske politikere ser for seg seilskip, så tenker de teknologi fra 1800-tallet. Det er som å se for seg at Nederlandske vindmøller skal lage strømmen.

Vi seilere må fortelle om seilingens enorme utvikling. At det er mulig å seile rundt jorda på under 40 døgn. At det er mulig å seile over 60 knop.

Seilskipene krevde et stort antall kompetente seilere. Franske François Gabart seilet i 2017 jorda rundt alene i en 105 fots trimaran på under 43 dager med en gjennomsnittshastighet på 27,2 knop. Det ville ikke vært særlig krevende å fått dette fartøyet rundt jorda styrt fra land.

Jeg tror fremtidens transport vil bli på seilskip styrt fra land. Vi er ganske heldige. Byer og handel ble utviklet før vi fikk fossil fremdrift. Det vi kaller passatvind heter Tradewinds på engelsk.

Jeg hørte en politiker si at vindturbiner kan være til hjelp for grønn skipsindustri, for da kunne skipene svinge innom turbinene for å lade batteriene. Det lyder som en svært tungvint og kostbar måte å utnytte vindkraften på.

Å bruke vindturbiner til å produsere hydrogen som drivstoff er også en omvei.

Når skip får seil igjen, vil vindretningen bestemme den mest effektive kursen. Føreren kan oppholde seg på land, og bruke avansert værruting slik regattaseilerne gjør, og legge optimal rute mellom værsystemene. Bygges det vindturbinparker i Skagerrak og i Nordsjøen, så vil disse stå i veien for både fritidsbåter og skip, noe som i sin tur vil gjøre vindkraften mindre lønnsom på skip.