Mørkt, kaldt og eventyrlig vakkert

Tirsdag 3. januar knirket snøen under støvlene på gjestekaia i Tromsø. Gutta om bord i «Nirvana», en Bavaria 44, hadde brukt mange timer på å få opp storseilet i vindstilla ved brygga. Det er kaldt og svett arbeid å brekke løs beinfrossent tauverk for å få det til å skli igjennom blokker. Men det gikk til slutt.

Da mørket hadde senket seg, bar det ut til Vengsøy på yttersiden av Kvaløya. En skithavn i sørøsten – og det var selvfølgelig derfra den friske brisen kom. Rett inn i havnen. Vi fikk klemt oss helt innerst i fiskehavnen. Ryddet pullertene for snø og tjoret oss fast for natten. Det rev godt i riggen, men under dekk var det ingen snøføyke. Med fyr på peisen og varmeapparatet på fullt var det lunt.

Noen timers søvn senere børstet vi av fortøyningene, bakket ut mellom fiskebåtene og gikk inn i Kaldfjorden for å jakte på de som jakter på sild. Dagen før hadde vi sett dem på AIS. Fiskebåtene lå tett i tett midt i Kaldfjorden, en og annen turistbåt sirklet også rundt på kartplotterens skjerm. Et sikkert tegn på at silda sto tett i Kaldfjorden. Fiskerne kastet not etter den. Hvalene jaktet på den og spekkhuggerne gikk også etter den feite, fine silden.