Gjør 50 år gamle Ynglinger VM-klare
Askøy Seilforening samler verdenseliten i Yngling i august. Flere av deltagerne skal seile båter bygget i Norge på 60- og 70-tallet.
Askøy Seilforening viser gjenbruk i praksis. Foreningen disponerer 15 Ynglinger, og jobber nå med å løfte fem av disse opp i VM-standard. Arrangøren av VM er pålagt av klasseklubben å kunne tilby fem båter til utleie for deltagere som kommer langveis fra.
Vi har snakket med Ole Berthil Olsen som leder prosjektet i foreningen.
– Foreningen har også bevilget cirka 200 000 kroner til innkjøp til dette prosjektet. Det er mellom 30 og 50 000 per båt, avhengig av oppussingsbehov. Det er vanskelig å skaffe dugnadskrefter til et slikt omfattende prosjekt, men takket være seks til åtte faste dugnadsdeltakere ser det ut til at vi rekker å gjøre båtene klare til 1. august, sier Olsen.
Populær båt
Det er bygget cirka 4000 Ynglinger, og omtrent 400 av disse er i Norge. Ynglingen så sitt lys i 1967, og var opprinnelig tenkt som en rekrutteringsbåt til Soling. Men båten viste seg raskt å ha gode egenskaper i seg selv og ble populær. Fra 1972 begynte man å arrangere «World Cup-regattaer», og fra 1979 fikk klassen internasjonal entype-status av det internasjonale seilforbundet og offisielt verdensmesterskap kunne arrangeres. Terje Wang, Marius Nissen-Lie og Finn Hansen vant det første offisielle verdensmesterskapet.
Askøy Seilforening håper på 50 båter under VM i august. Allerede er det påmeldt 40 båter fra fire ulike kontinenter. I 2029 blir det VM igjen i Norge. Da er det Tønsberg som arranger 50-årsjubileum for klassen.
1000 dugnadstimer
Dugnadsgjengen består av aktive seilere som i tillegg har egne båter. Et slikt omfattende oppussingsprosjekt er en betydelig belastning på såpass få hender. Det er alltid ledig plass på dugnadslistene, spesielt for aktive Ynglingseilere, som VM arrangerer for. Det er gått med nesten 1000 dugnadstimer de siste to årene for å få båtene i topp stand.
– Vi har dugnad hver tirsdag kveld der aktiviteten planlegges i forkant og kalles inn via appen Spond. I helgene utfører vi spesialjobber som pussing og lakkering, og det krever verneutstyr, forteller arbeidslederen.
Mye vedlikehold
– Vi har mange Ynglinger, og det er en utfordring i en frivillig organisasjon. Vinterlagringen er nok det som sliter mest på disse gamle Ynglingene. De flasser av i lakken, har rust på kjøler, «morkne» syrefaste kjølmutre, frostsprengt dørk, slitt dekksutstyr og slitte rigger. En annen utfordring er å få medlemmer til å vedlikeholde båtene uten at noen må være primus motor og kalle inn til dugnader. Det er et kontinuerlig behov for å pusse opp båter i årene som kommer, mener Olsen.
Effektiv jobbing
– Hemmeligheten for å nå kvalitet på begrenset tid er at arbeidsoppgavene får spesialister, mener arbeidslederen. Det er også mange av de samme jobbene som må gjøres på de ulike Ynglingene, men de er ikke helt like. Båtene er bygget av flere ulike produsenter. Mange av båtene på Askøy er laget på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet i Drøbak.
For å seile regatta må undervannskroget være perfekt og gammelt bunnstoff må av. Jernkjølene er rustne. Dekksutstyret må også oppgraderes.
– Båtene ble snudd opp ned på «slipetralla», slipt ned, nytt lag med glassfiber på kjøl, grunnet, primet og lakket. Deretter snudd tilbake, ribbet for alt dekksutstyr, slipt, lakkert dekk, fjernet midtdørk, skottsplater og flytemidler, deretter bygd opp igjen med overoppsyn av spesialister, sier Olsen.
Skroget blir slipt ned til original gelcoat. Så blir de sparklet, pusset før de lakkeres med Double Coat tokomponent-maling. Lakken rulles på og strekker seg under herding, noe som gir en jevn og fin overflate.
Kjølen blir slipt ned til stålet, påført rusteter og så laminert inn med glassfiber.
Markspiste kjølboltmutre
– Kjølboltmutre er en hodepine på Ynglingene. Ulike produsentene benytter ulike dimensjoner og gjengestigninger, erfarer Olsen. De gamle Ynglingene, bygget av Borge Bringsvær i Drøbak, har halvtommers-bolter med British Standard Whitworth-stigning. De nyere kanadiske Ynglingene har standard stigning på halvtommersbolter, mens Børresen Ynglingene bygget i Danmark har 12 millimeters bolter.
Syrefaste mutere er ikke evigvarende i sjøvann og sommertemperaturer, og flere av dem er smuldret opp. Problemet har vært størst på de eldre Ynglingene, men også en utfordring på de nyere. Mutterne er i syrefast stål, AISI 316, en kvalitet som har gode egenskaper under mange forhold, men som liker seg dårlig i sjøvann i skvalpesonen.
Heldigvis har ikke foreningen opplevd ulykker på grunn av svekkete muttere.
– Foreningen har innført løfteforbud inntil mutre/kjølbolter er inspisert. De båtene som ikke har byttet kjølmutre løftes med stropper rundt skrog.
Selvlensende dørk
Etter skrog og kjøl har gjennomgått omvandlingsprosessen blir båten snudd tilbake. Foreningen har bygget krybber i serieproduksjon for Ynglingen. Nå venter dekk- og cockpitsarbeid.
Røstjern, som er festet for vantene, er en svakhet på eldre Ynglinger. Vantene var festet i en forsterkning laget av tre, som lett råtner. Det er laget en mal på forsterkninger som er blitt kopiert av andre Yngling-eiere. Også overgangen mellom skott og dørk blir reparert og forsterket.
Eldre Ynglinger har lav dørk. Alt vann som entrer cockpiten vil derfor bli liggende i kjølsvinet. Moderne Ynglinger har en høyere dørk, over vannlinjen, som gjør at vannet automatisk rennet ut. Mange eldre Ynglinger har ettermontert høy dørk. Alle båtene som nå restaureres på Askøy får selvlensende cockpit.
Mange av båtene har en glippe mellom ror og skrog, en glippe som blir laget så smal som mulig.
Ny rigg
Eldre Ynglinger har gullfarget mast, rigg fra Proctor. Nå er det rigg fra John Mast som gjelder. Alle fem båter som skal seile VM har John Mast og tre av båtene får ny mast. Alle fall og liner går gjennom mastefot og under dekk på riggen fra John Mast. Båtene med ny mast får også nytt dekksutstyr. Båtene får også nesten nye seil.
– Vi har en del 15 år gamle Ynglingmaster liggende som vi plukker deler fra. Videre har vi kjøpt inn dekksutstyr fra Seldén og Ronstad, forteller Olsen.
Bra for rekruttering
– Vi ønsker at foreningens båter kan brukes av «up and coming» Ynglingseilere som har vokst ut av enmannsjollen eller ønsker å seile som et tremannslag. Ved å ha båter som er av topp kvalitet, slik at de kan hevde seg i nasjonalt og internasjonalt nivå, håper vi å se flere nye ambisiøse lag frem mot VM i Tønsberg 2029, sier Olsen.
En ny Yngling koster i dag 35 000 euro fra Mader i Tyskland og det er bare bygd én båt siden sist OL i 2008 (SUI 500). Ynglinger fra 2002 til 2008 omsettes for rundt 100 000 kroner. Eldre, oppgraderte Ynglinger omsettes for 40 til 80 000 kroner. Oppussingsobjekter går for 10 til 20 000. Alt avhengig av tilstand og utstyr, og da særlig tilstanden på tilhenger, rigg og seil. •