Litt seil-, men mest motorbåt

Tanken er slett ikke ny. Amerikanske MacGregor har forsøkt, og for noen år siden var også en modell ved navn Aje til salgs i Norge. Franske Dufour har også lekt med tanken med sin Dufour Duo. Nå prøver det amerikanske Hunter-verftet seg med sin variant, Hunter 27 Edge.

Båten skal plane i 15 knop med en 75-hester på hekken, og med drøyt 31 m2 seil, vannballast og senkekjøl skal den kunne seile.

Det er ingen tvil om at Hunter 27 Edge skiller seg ut ved brygga i forhold til andre båter. Den er høy i fribordet og med det store overbygget i tillegg – som er trukket helt ut til fenderlisten, er det en høy, litt kasseformet båt som ligger der. Det er umiskjennelig en seilbåt, den har mast, men den er annerledes.

15 knop med rigg

Med svingkjølen oppe, rorbladet oppe, 75-hesteren nede og seilene beslått dro vi ut. Vannballasttanken var tom, og «sleiva ble lagt i parketten», som det heter på motorspråket om full gass. Vi var spente. Båten responderte og økte farten fra null til 15 knop uten å avsløre noen markant planingsterskel, og det tok ikke lange stunden før vi suste imponerende av sted. Med 15 knop er Hunter 27 Edge ikke en planende, men en halvplanende båt.

15 knop i en båt med rigg er en underlig følelse, men også en litt besnærende tanke. Du bruker halvparten av tiden fra A til B i forhold til en «vanlig» seilbåt for motor, og er du 50 n mil hjemmefra, er du kun drøye tre timer unna fortøyningstampene i flytebrygga. Skulle du seilt i en 27-foter, hadde du kanskje brukt 10 timer på den samme distansen.

Båten gikk stødig, og «la» vi den inn i en sving, krenget den innover som en annen passbåt. Litt småfrisk vestavind i Oslofjorden skaper ikke mye sjø, så det var kun i vår egen hekksjø vi fikk prøvd hvordan den tok bølgene. Og det gikk greit – rett i mot.

Vi gikk for motor med tom ballasttank, men dette frarådes faktisk i manualen til båten. – Fyll alltid ballasttanken før du seiler eller går for motor, står det.

– Etter mitt skjønn er det typisk amerikansk forsiktighet i frykt for å få advokater på nakken om noe skulle skje. På flatt vann har jeg ikke så store betenkeligheter å kjøre med tom tank, sier Morten Svendsen i Westmar AS, som importerer Hunter-båtene.

Med full tank er ikke farten lenger 15, men kanskje 11–12 knop, og baugen løfter seg mer enn når tanken er tom. Vi prøvde det etter at vi hadde seilt.

At det imidlertid er noe i amerikanernes reservasjon, fikk vi merke da vi satte seil.

Fra motor til seil

Å skifte modus fra motor til seil – og vise versa – gikk fort: Ned med kjølen; det er bare å slippe løs et tau fra en tauklemme. Ned med roret; det er bare å trekke ut en bolt. Inn med vann i ballasttanken (om det ikke allerede er der…); det er bare å åpne en ventil så er tanken full i løpet av noen minutter. Opp med storseilet og rull ut fokka – og tilt motoren til øvre stilling: Vips; Hunter 27 Edge er omgjort fra å være en halvplanende båt god for 15 knop til å bli en seilbåt!

Responderte båten godt for motoren, gjorde den det ikke i tilsvarende grad når seilene ble strammet inn for bidevindsseilas. Båten krenget med en gang, begynte å drive sidelengs og fordi båten er høy i fribordet og du sitter høyt oppå cockpitkarmen, føles det langt ned til vannet. Kjølen tok etter noen strakser tak; den er ganske smal og er derfor avhengig av å etablere en laminær strøm rundt profilet før den griper, og så økte farten litt – og krengningen. Morten Svendsen og jeg vekslet et kjapt blikk, og han grep storseilskjøtet. Båten krenget mye i det første vindkastet.

Min tanke var: Ble vannballasttanken egentlig full, men det var den; fylt opp til nivåmerket den skal fylles til. Kunne det virkelig være fare for å kullseile?

Det var det ikke, for når rutene i overbygget la seg ned i vannet, stoppet krengningen – avdriften økte og båten ble avfeldig på roret og måtte styres opp i vinden. Det siste er ikke bra, og med tanke på at vi seilte på flatt vann, var det ikke vanskelig å trekke en hypotese om at mye sjø og mye vind definitivt ikke vil være føret for denne båten – selv om vannballasttanken er aldri så full.

At båten krenger fort og ganske mye, er egentlig litt paradoksalt, for Hunter 27 Edge er en båt som i første rekke henvender seg til et publikum rekruttert fra motorbåt-verdenen, der man ikke er vant til krengning for at en båt skal kunne seile mot vinden. Førstegangsreisende vil kunne få seg en støkk i sitt møte med denne båten.

Sløre- og lensebåt

Bedre gikk det da vi ga stikk i skjøtene og la båten på slør med vinden aktenom tvers. Da skled båten lettere og det hele føltes å være i bedre harmoni. Nå er det dog ikke så lett å føle noe for rormannen, for når båten styres, dreies både rorbladet og motoren samtidig, selv om motoren er tiltet opp, og når alt dette skal beveges, blir det mye friksjon. Og med et lite «motorbåtratt» på pidestallen, blir det faktisk ganske tungt å styre, og man er milevis unna det seilere kaller «feeling». Merkelig er det at ikke verftet har funnet en måte å frikoble motoren på. Helt nødvendig er det dessuten å utstyre båten med et større ratt slik at man får mer kraft (ganger arm). Begge deler ville ha fjernet noen av minustegnene ved seilopplevelsen.

Hunter 27 Edge ga i grunnen ganske god beskjed om at dette i første rekke er en båt det skal sløres og lenses med. Det er en båt der man av og til vil slå av motoren og nyte den stillheten seiling har å by på, men det er og blir en båt der motoren er hovedmaskineriet. At den kan seile litt når det er forhold til det, er et lite, kuriøst pluss – og et fortrinn vanlige motorbåter ikke har. Så om det er det man er ute etter, så hvorfor ikke?

Mye plass under dekk

Det store, høye overbygget gir selvfølgelig masse plass under dekk. Ståhøyden rett forenom nedgangen fra cockpiten er 179 cm. Båten har en åpen innredning med dobbeltkøye-muligheter forut og akter under cockpiten på tvers. 220 x 150 cm måler den køya, og det er romslig. Salongbordet er også generøst; 80 x 116 cm gir rom for en solid oppdekking til seks personer. Man sitter helt fint.

Byssa som helhet er nokså spartansk og beskjeden. Kokebluss til å sette oppå er ekstrautstyr, men en liten vask som er felt ned i benken hører med. I det hele tatt er det en veldig enkel standard og «sterilt» under dekk: Den «kosen» man ønsker, må man skape selv ved hjelp av ekstratilbehør. Toalettrommet (vannklosett og holdingtank er ekstra) er vel det goldeste vi noensinne har sett. Der var det plassert et toalett og en dorull-holder. Punktum.

Stuerom er det en del av under benkene, i byssa og under kartbordet, men de er alle enkle og det er ikke en eneste skuff i hele båten.

Hunter 27 Edge kan trailes, og som for alle sine trailbare modeller har verftet lagt alt tilrette for svært enkel rigging av båten – noe en person alene kan utføre på kort tid.