Slik knekker du koden

Tidligere windsurfer Jorunn Horgen, grunnlegger av Vibrant Surf, utvikler og selger utstyr, holder kurs og jobber hardt for å gjøre sporten mer tilgjengelig og rimeligere. Mange ser på brettsport som noe for de spesielt interesserte, men Horgen understreker at terskelen her er uvanlig lav.

– Dette funker for alle, sier hun.

For mange seilere ser wingfoil først ut som enda en brettsport for de unge, sterke og svært motiverte. Man ser utøvere på et lite brett, med en oppblåsbar vinge i hendene og en foil med skarpe karbonvinger under vann. De letter fra overflaten og forsvinner av gårde uten seil, mast, vant eller skjøter. Det kan se avansert ut, men en av hovedgrunnene til at det er så tilgjengelig, er at det er enkelt å ta kreftene ut av vingen.

– Wingfoil er ikke sånn som kiting der du sitter kobla til kreftene. Kiting er ekstremsport, wingfoil er veldig snilt, forklarer Horgen.

For de som allerede har erfaring med tradisjonell seiling, er veien til mestring kort. Har du litt seilkunnskap, forståelse for vind og kjenner terminologien, har du en stor fordel allerede før du går på vannet.

Vinteren er ingen pause

Noe av det fine med sporten er at den gir muligheter året rundt. Vingen produserer ikke like mye kraft som en kite, så det som fungerer best om vinteren er underlag med lav friksjon.

– Skøyter er helt suverent. Det funker veldig bra, sier Horgen. 

– Ski funker hvis det er et hardt lag. Hvis det er løssnø eller sugende underlag, er kite bedre. Såpass ærlig skal jeg være. I vinter sendte jeg folk ut på isen med ett minutt forklaring, og det er ganske utrolig at det går an, forteller hun.  

En ting man må være obs på ved vinterbruk, er at vingestørrelsen må reduseres betraktelig for at den ikke skal subbe i bakken. Syv kvadratmeter på vannet kan gå fint, men på snø og is må du fort ned på 3,5 til 4,5 kvadratmeter – med mindre du er to og en halv meter høy.

Vi fikk erfare dette i vinter da vi tok med vinge til kite-paradiset Finse. Med seks til syv sekundmeter og ti centimeter nysnø fikk vi ingen fremdrift på ski. På skøyter på fjorden fungerte det derimot utmerket. I Sverige er miljøet for is- og snøseiling stort, men også i Norge finnes det aktive miljøer som utforsker dette, blant annet på Vansjø ved Moss.

Flere innganger

Mange møter wingfoil med målet om å fly over vannet så raskt som mulig. Det er forståelig, men Horgen mener det er feil å tro at sporten utelukkende handler om dette. Wingfoil har flere innganger som gjør læringen tryggere og enklere.

Du kan starte med å lære vingehåndtering på land eller på is. Du kan også sette en senterfinne eller kjøl på et vanlig SUP-brett. Dette gir lav fart og er en fin måte å lære vindretning, balanse og håndtering på, uten kompleksiteten til foilen. Da lærer du å krysse opp mot vinden, falle av og snu, og du får kjenne på hvordan vingen fungerer. Dette er en spesielt god inngang for barn, ungdom og nysgjerrige voksne.

Pumpfoil er en annen inngang, og her har Horgen nylig utviklet et brett med sparkesykkelhåndtak, noe som senker terskelen. Spøkefullt sier hun likevel at en trenger 1000 forsøk fra brygga før man mestrer aktiviteten.

En effektiv metode er å lære selve foilfølelsen er ved å bli slept bak en båt, uten å måtte håndtere vingen.

– Det kule med wingfoil er at du kan bruke foilen bak båt. Da får du med barn og ungdom, sier Jorunn, men hun kommer samtidig med en advarsel:

– Det er nemlig ikke bare å foile bak båt. Du må ha riktig utstyr og vite hva du driver med som båtfører. 

Et stort, stabilt brett og en foil som løfter tidlig er avgjørende. Et lite pumpfoilbrett for viderekomne kan være håpløst for en nybegynner. Bak båten skal du ikke bare henge i tauet som på vannski; målet er å bruke tauet som støtte for å få foilen til å løfte, og deretter lære å pumpe med beina.

For de fleste er likevel den mest effektive inngangen et kurs på flatt vann, med stort nok brett, stor nok foil og en instruktør som ser feilene umiddelbart.

– På et tre timers kurs kommer omtrent en tredjedel opp på foilen, sier Jorunn. – Selv brukte jeg en hel sesong, for jeg gjorde alle feilene.

Utstyret avgjør læringskurven

Wingfoilmarkedet utvikler seg raskt med nye brett, foiler og vinger. Det kan være inspirerende, men også forvirrende. Jorunn mener det viktigste ikke er hva som er raskest eller mest avansert, men hvem som skal bruke det.

– Skal du svinge litt med kamerater, eller skal du gå all in hver dag? Utstyret må være i tråd med ambisjoner og ferdigheter, sier hun.

Mange kjøper for lite og for krevende utstyr for tidlig. For seilere som er vant til å tenke at «lett og lite er raskt», kan dette være en felle. Å starte med et for lite brett er den sikreste måten å gå lei på. I starten er volum, stabilitet og tidlig løft langt viktigere enn toppfart. Et brett rundt 120 liter kan være et godt og allsidig utgangspunkt for seilere opp mot 80 kilo. Tyngre seilere trenger mer volum. Lettere seilere kan velge mindre brett, men bør likevel ikke starte for ambisiøst; smalere brett gir riktignok mindre motstand, men de er også mer ustabile før de letter.

Oppblåsbart eller hardt brett?

Mange forbinder seriøst foilutstyr med harde karbonbrett, som gir direkte respons og bedre gli. Jorunn er likevel tydelig på at oppblåsbare brett har en stor plass i sporten, spesielt i starten.

– Vi begynte med bare oppblåsbare brett, og jeg synes de har vært overraskende bra.

Et oppblåsbart brett tåler fall, støt, transport og nybegynnerbruk langt bedre, og er enklere å få med seg i bil eller båt.

– Jeg gikk selv fra oppblåsbart til hardt brett, falt, og det knuste som et eggeskall. Utstyret må tåle at du faller på det, råder hun. Start derfor med noe som tåler læring, og bytt heller til et stivere og mindre brett når koden er knekt.

Under brettet

Foilen består vanligvis av mast, fuselage (stangen mellom vingene), frontvinge og bakvinge. For nybegynnere er tidlig løft essensielt. En stor frontvinge løfter ved lavere fart og gjør det mulig å bruke en mindre håndvinge, noe som er en fordel i ujevn norsk vind.

Samtidig advarer hun mot enkelte nybegynnerfoiler:

– Vær litt forsiktig. Noen er så tjukke at de bremser mye i vannet, og kombinert med stort brett kan det bli så mye motstand at det å oppnå take off-fart er svært vanskelig.

Bakvingen og fuselagen handler om kompromisser. En større bakvinge og lang fuselage gir en roligere og mer stabil foil. Mindre bakvinge og kort fuselage gir mer fart og gjør foilen svingvillig, men krever mer kontroll.

Mastelengden har også betydning. I starten, spesielt på grunt vann, brukes gjerne kortere master (45–60 centimeter) for å redusere fallhøyden. Når man begynner å foile ordentlig, er 75–80 centimeter det vanligste.

Kompatibilitet og bruktkjøp

En stor utfordring i markedet er at utstyret ikke alltid passer sammen.

– Vi er inne i en verden hvor nesten ingenting går inn i hverandre. Ett merke kan ha tre–fire forskjellige serier som ikke er kompatible. Det er litt trist, sier hun.

Skal du kjøpe brukt, krever dette ekstra oppmerksomhet. Sjekk at mast, fuselage, vinger og skruer faktisk hører sammen. Du må også vurdere hvem utstyret opprinnelig passet til. Kjøper du av en som veier dobbelt så mye som deg, vil oppsettet sannsynligvis bli feil.

Trim: Én centimeter kan endre alt

Når utøvere sliter med å komme opp, skyldes det ofte feil trim. En enkel tommelfingerregel er at frontvingen bør være omtrent mellom føttene i seilposisjon, med masten nær bakfoten. Brettet skal stige vannrett i vannet.

Fotstroppene kan være en utfordring. Mange bruker standardplasseringen uavhengig av kroppsvekt og kjønn.

– Jeg mener mange damer har fotstroppene for langt frem, sier Jorunn, og påpeker at dette gjelder lettere seilere generelt. Én centimeter kan merkes. Hennes råd er å flytte én ting om gangen, teste, se hva som fungerer og gjøre endringer deretter.

Slipp skuldrene ned

Mange nybegynnere bruker for mye krefter. De holder vingen høyt, spenner skuldrene og blir fort slitne.

– Det jeg ser mest av, er at folk løfter skuldrene. Det er natt og dag på høye skuldre kontra skuldre som er godt nede i ryggen, sier hun.

Riktig teknikk handler om balanse. Vingen skal bæres av vinden, og du skal kunne holde den lett og ledig. En klassisk feil er å trekke bakhånden for hardt inn, slik at vingen steiler og brettet stopper. Akkurat som ved seiltrim, gir riktig vinkel mer kraft enn bare å skjøte hardt inn.

De første turene begynner ofte på knærne for stabilitet. Målet er imidlertid å reise seg så snart man har kontroll, ettersom det er i stående posisjon man får riktig vektfordeling for å pumpe brettet. Start med å sikte mot rene starter og kontrollert fart. Deretter kommer korte løft, før man til slutt klarer å bli stående over lengre strekk.

Vingen og vedlikehold

Vinger finnes med myke håndtak, stive håndtak eller bom. Forskjellene her handler mest om preferanser. For en nybegynner er riktig størrelse langt viktigere. En for stor vinge blir uhåndterlig, mens en for liten ikke gir tilstrekkelig kraft.

Oppblåsbart utstyr krever også litt vedlikehold. Følg produsentens anbefalinger for trykk (ofte rundt 7 psi). Vær spesielt oppmerksom på temperaturforskjeller: et brett pumpet opp i kjølig luft vil få markant økt trykk i en varm bil, advarer Horgen. Slipp ut litt luft ved lagring, og forsøk å holde pumpen ren for sand og jord.

Også foilen trenger stell. Små riper og skarpe hakk i akterkanten kan i likhet med seilbåtror gi vibrasjoner og ulyder i vannet, så sørg for å holde kantene jevne.

Hjelm er ikke valgfritt

Foilen er effektiv fordi den er tynn, stiv og skarp. Dette gjør også at den kan forårsake skade.

– Vi sier alltid: Bruk hjelm, understreker hun.

Hjelm, en impact-vest som går langt ned og beskytter ribbein og rygg, samt leash til både brett og vinge er standardutstyr. Mister du vingen, mister du motoren. På vann bør nybegynnere unngå fralandsvind. I verste tilfelle kan man dog legge seg ned på brettet og padle hjem som på bølgesurf. På is gjelder det egne regler: Bruk alltid hjelm, og gå aldri ut uten å vite at isen er trygg. I tillegg må du alltid ha ispigger og kasteline.

Ikke la sporten bli for smal

Horgen har sett hva som kan skje når en brettsport blir for teknisk, dyr og rettet mot de mest ekstreme. Hun mener windsurfing på 2000-tallet i perioder skjøv vanlige folk ut, og ønsker ikke at wingfoil skal gå i samme felle.

– Ikke alle trenger det nyeste karbonutstyret, og avanserte grener som downwind SUP er for de få, sier hun. For de fleste er den store gleden mye enklere: å få vingen til å dra, lette for første gang, og kjenne at kroppen spiller på lag med elementene.

– Å lære tar tid. Men hvert minutt på vannet er verdt det og gir ny læring, avslutter Horgen. •

.

Les også

Plus

Plus

Wingfoil sommerens kuleste leketøy

Foilbrett og en oppblåsbar vinge er sommerens nye sport og lar seg fint kombinere med turseiling. Det er gøy å prøve brettet etter båten også.

Foiling på sitt enkleste

Wingfoil, Kitewing, foilwing eller wingsurfer. Å surfe med en løs vinge kan bli sommerens nye sport, og har det meste for å bli stort.

Seilsesongen i gang på isen

Wingfoling gjør at flere velger å seile om vinteren. Lørdag var det over 100 seil på isen utenfor Sandvika. Vi tok en prat med Jorunn Horgen som lånte ut utstyr denne dagen.