Fjærholmens historie

Gamlesme’n fikk det som han ville

«Vi kjenner igjen stemningen – kanonskuddene, drønnene og kruttrøyken blåser inn over holmen – uro, spenning, rop, så er alle avsted. For en stund blev der da stille paa Fjærholmen, hvor hytten laa hvid og koselig i solskinnet med sine verandaer og en liten have, hvor der i sommerens løb er gjort meget i retning av at gjøre stedet hyggeligt.»

Publisert
GAMLESME?N: Verkseier Henriksen hadde nok sett seg ut Fjærholmen lenge før generalforsamlingen i Tønsberg Seilforening vedtok å kjøpe eiendommen i 1907.
GAMLESME?N: Verkseier Henriksen hadde nok sett seg ut Fjærholmen lenge før generalforsamlingen i Tønsberg Seilforening vedtok å kjøpe eiendommen i 1907.

Dette står skrevet i et referat fra en respitseilas i august 1909, og stoltheten er til å ta og føle på.

Tønsberg Seilforening ble stiftet i 1888. De første årene ble regattaene startet med utgangspunkt fra Husø, Vallø eller Narverød.

Vel på land samlet seilerne seg til møter og fest enten på Narverød eller i Tønsberg by. Men i september 1907 ble det innkalt til møte på hotell Royal for å diskutere muligheten for å kjøpe en hytte ute i skjærgården. To måneder senere signerte en enstemmig ekstraordinær generalforsamling avtalen.

Eiendommene med bebyggelse ble overdratt til Tønsberg Seilforening og en komité ble oppnevnt for å ta seg av planleggingen av det som skulle bli den gildeste skuta i foreningens historie – Fjærholmen.

Gamlesme’n. Verkseier Henrik Henriksen – gamlesme’n – er uomtvistelig mannen bak kjøpet av Fjærholmen. Lidenskapelig seiler som han var, må han lenge før kjøpet ble virkelighet i 1907, ha blinket ut stedet for seilforeningen.

Gamlesme’n går igjen i det meste. Han anså seg selv som temmelig suveren når det gjaldt sin kjære holme.

Da det gamle Løveapoteket i Tønsberg for mange år siden skulle bygges om, fant gamlesme’n ut at inngangstrappen der kunne passe godt foran «Seilerstua». Han forela saken for apotekeren, som svarte plent nei. Men da skal gamlesme’n ganske så resolutt ha sagt at «da stjæler jæ’n». Og som sagt, så gjort.

I nattens mulm og mørke ordnet han med hestetransport, og dagen etter befant steinen seg pent plassert foran «Seilerstua» på Fjærholmen. Og der ligger den fremdeles.

Vekst

Det blåste en frisk og oppmuntrende bris rundt Tønsberg Seilforening og Fjærholmen. Dette manet vei for en større satsing og bestyrelsen tok en meget viktig avgjørelse om å bygge ny festivitetsbygning.

Innvielsen sommeren 1920 var ifølge protokollene den «den største dag for foreningens historie» og det var en stilfull og hyggelig fest. Omtrent 120 av foreningens medlemmer med bekjente deltok i soupéen.

Formannen holdt festtale der navn ble gitt ære, gaver og beløp ble synliggjort, og det ble påpekt at for at foreningen skulle makte en så stor utgift som dette – det var ønskelig å innsamle det nødvendige beløpet i løpet av ett år – var det nødvendig at alle medlemmene viste sin støtte.

Det ble holdt taler for damene, for utenbys seilere, og det ble takket på de aktive seilernes vegne. Det ble talt for seilsporten fra de gamle nordmænds seilads over havene til de siste seiere i de olympiske regattaer i Oostende og skålt for Tønsberg Seilforenings fremgang og vekst. Og etter soupéen ble det spilt opp til dans.

Bygningene

«Seilerstua» er den lille hvitmalte stua med glassveranda og smårutete vinduer. Her er det fint å duke til selskap, og mulig å overnatte på loftet. Den dateres nok tilbake til 1800-tallet, men eksakt år er ukjent.

Med årene er verandaen oppe innredet, glassverandaen nede er noe utvidet og stuene inne er slått sammen til én stor. Og så er det bygget en rekke med toaletter i bakkant. Men det opprinnelige særpreget er der fremdeles, og huset fremstår som en koselig stue.

«Steinstua» er det litt mer anonyme huset med vegger av hvitkalket stein og rødmalt panel. Her inne er det en grue og erverdig innredning med historiske møbler og bilder – i dag avholdes dommermøter ved større arrangement her. Noen antar at denne stua er omtrent 300 år gammel og det sies at den muligens er den eldste på Nøtterøy, men det forblir udokumentert.

Mellom «Steinstua» og «Seilerstua» ligger «Sjøfarten». Den røde stua ligger på knausen med utsikt mot øst. Det er det sist bygde huset. Her er det kontorer for regatta, arrangement og drift.

«Restauranten»

Gjennom tiden har det vært drevet restaurant i festivitetsbygningen, men det har aldri vært lettdrevet. I likhet med det sportslige som skjedde utenfor vinduene, var restaurantdrift en sjanseseilas. En dårlig sommer ga dårlig inntekt, og medlemmene selv benyttet ikke restauranten særlig utenom regattadagene. Restaurantdriften opphørte, men flere seilere husker fremdeles at de sto i kø for å komme inn på dans.

I dag kalles bygget bare «restauranten», og det er kun den dugnadsdrevne kiosken som kan minne om driften. Bygget har gjennomgått en rekke endringer inne og ute; himlingen er senket, det er bygget på mot vest i flere omganger og det er kommet til et garderobeanlegg og stort kjøkken.

«Tobakksrullen».

«STEIN»: Et yndet startsted for regattaseilerne.
«STEIN»: Et yndet startsted for regattaseilerne.

I dag er det start og målgang fra «Stein», om det ikke går fra startbåt ute på fjorden, noe som gjennom tidene har vært publikumsmessig populært.

Men tidligere kunne starten ofte gå fra «Tobakksrullen», eller Steinkloss varde, hvor det fremdeles står mast og kanskje henger noen gamle vaiere. De aktive seilerne likte dette bedre siden det ga bedre startforhold.

«Tobakksrullen» er belagt med byggeforbud, men ifølge en gammel kjøpekontrakt fra 1962 har Tønsberg Seilforening rett til å bruke «Tobakksrullen» som startsted, og endog tillatelse til vederlagsfritt å ha en overbygget startplass her. Den retten er nok forduftet med strandloven, men det kan være et poeng å holde master og utstyr i hevd.

Utvikling

Fjærholmen har vært som et trekkplaster, og gjennom historien har den vært et samlende element og kraftsentrum for Tønsberg Seilforening. I begynnelsen lå båtene på svai, og seilerne rodde inn til land.

Store seilerbegivenheter har medført ekstra innsats og utbygginger, som til Finn Gold Cup i 1962 – det uoffisielle verdensmesterskapet i Finnjolle – da det ble bygget betongplatting på svaberget på vestsiden, og veien frem ble asfaltert.

Opprensking og oppmudring av sølebunnen byr kontinuerlig på arbeidsoppgaver. Det er støpt nye jollebrygger, og det er sprengt ut steinmasser mellom «Seilerstua» og «Steinstua» hvor det er fylt på matjord og sådd plen. Det er satt opp gjerder og hele flata inn til fastlandet er fylt opp og asfaltert. Nå ligger det flytende bryggeanlegg i bukta på vestsiden. Fjærholmen har vært bygget ut og oppgradert som følge av arrangement, båttypers utvikling og seiltrender, og det fortsetter i god stil.

Fremtiden

Det er i Tønsberg Seilforenings ånd å påta seg store arrangementer ettersom Tønsberg med sitt farvann og vindforhold er meget godt egnet. Men opp gjennom tiden har spørsmålet om langtidsplaner flere ganger vært stilt, også nå.

Fjærholmen krever systematisk vedlikehold for å bevare verdiene i byggene, inventaret, bryggene og utstyret.

Tønsberg Seilforenings eieforhold har ved flere anledninger blitt utfordret, men styret har stått steilt og uttalt: «Under ingen omstendigheter kan styret akseptere … innblanding i foreningens råderett over vår eiendom».

Fjærholmen fortsetter å være i Tønsberg Seilforenings eie, og vedlikeholdet er i stor grad dugnadsbasert, godt hjulpet av noen ansatte og andre profesjonelle ved behov. Og Tønsberg Seilforening fortsetter å arrangere større mesterskap på Fjærholmen som samler seilere i alle aldre til sjanseseilas.

Under ivrige og ansvarsbevisste hender fremstår Fjærholmen år for år i stadig ny og mer hensiktsmessig drakt.

Ville gamlesme’n ha kjent seg igjen?

FRA SEILFORENINGENE

SEILmagasinet samarbeider med en rekke seilforeninger landet rundt. Disse foreningene har egen side i magasinet med innsendt stoff. Dette stoffet blir også publisert på SEILmagasinets nettside. Denne artikkelen er innlevert av en seilforening og ikke skrevet av SEILmagasinets redaksjon.