Lettdreven italiener

Vi tar frem tester fra arkivet og gjør dem tilgjengelig på SEILmagasinet.no. Vi har gått 15 år tilbake og funnet en omtale av Hanse 400. Testen ble skrevet og utført av Jon Amtrup & Andreas Holo og ble publisert i Seilmagasinet 5-2005. Grand Soleil solgte godt på det norske markedet på den tiden med modellene på 37, 40 og 43 fot laget over samme lest. De bet også godt fra seg på regattabanen.

Vi har ambisjoner om å hente frem en ny test hver uke, som vil ligge åpent for alle i syv dager. Videre vil den havne i vårt enorme digitale testarkiv.

Verftet Cantiere del Pardo i Italia har hatt stor suksess med samarbeidet med designerduoen Botin & Carkeek, og da spesielt på den internasjonale racingarenaen med Grand Soleil 42R. Målet har hele tiden vært å videreføre samarbeidet til også å gjelde cruising-markedet.

Grand Soleil 37 B&C kommer i kategorien «performance cruiser» og en klar indikasjon på det, er de frekke linjene. Baugen er nesten helt rett, og de første 40 centimeterne av vannlinjen er ute av vannet, hekken er nesten like rett og med et ganske lavt dekk gir båten inntrykk av aggressiv fart.

Kjapp

Det inntrykket blir raskt bekreftet når seilene kommer opp. Båten vi prøveseilte ut fra Moss var optimert for IMS-seiling av et svensk lag, og den hadde noen spesialløsninger som kanskje ikke alle ville valgt. Men båten er absolutt en kandidat for dem som satser på regattaseiling i IMS-klassen. Båten har gjort det skarpt i en rekke store regattaer.

Vi seilte i sørøstlig 7–8 knops vind i en pen spinnakerslør på 100 graders vindvinkel hvor vi skled av gårde i 6,2 knop. Da vinden økte til 11-12 og vi var på kryss med rundt 30 graders vindvinkel, fullt storseil og genua 2, bikket vi rett over 7-tallet på loggen og vi holdt nesten følge med en IMX-45 utover fjorden. Båten gikk pent gjennom sjøen uten å slå eller stanse i bølgene.

Den ultralette rorfølelsen krevde noen minutters tilvenning før kursen ble tilnærmet riktig og ikke altfor vinglete. Men da var det til gjengjeld veldig deilig å finstyre med bare få centimeters utslag på rattet. Når bygene kom og kraften økte, var det fortsatt enkelt å holde henne fra å loffe opp.

Rormannen har en helt overlegen oversikt bak rattet. Dørken er bygd opp i en svak bue og uten sprayhood var det fullt utsyn til lus og hva som skjedde på dekk. Den gode oversikten vil også komme de litt mindre i familien til gode på tur. Manglende utsyn fra rorplassen er et av de store ankepunktene man hører når de står med hendene på rattet.

Riktige prioriteringer

Cantiere del Pardo har lagt litt mer vekt på cruiser enn performance når de har latt være å designe båten med åpen hekk. Det gir betraktelig mer stueplass, eget rom til to kilos gassflaske og dype stuerom til fendere, tau og andre nødvendigheter. Ikke minst gir benken en følelse av sikkerhet når man sitter der akter. Apropos sitte, så var sitteplassen for rormannen ute i le et godt sted med full tilgang til både ror og storseilskjøt.

Beskyttelsesbøylen over kompasset foran rattet skal ha plass til en kartplotter, men det var litt snaut med plass om du skal ha noe annet enn de minste versjonene på markedet og ønsker den plassert godt beskyttet mellom rørene.

Cockpiten var definitivt designet av en seiler som tenkte mer på havet enn på middagsgjestene. Og godt er det. Størrelsen minmet mer om en 45-foter, og det var følgelig masse plass å jobbe på. Cockpitbord til middagene er ekstrautstyr.

Rent bord

Dekket var rent og enkelt å bevege seg på for mannskapet. Alle fallene går i kanaler tilbake til cockpiten og bidrar til det rene inntrykket. Båten vi seilte hadde en IMS-optimert mast. Båten kan leveres med en 70 centimeter høyere pinne som er IRC-tilpasset. Men båten var livlig nok som den var uten de ekstra centimeterne. Dessuten blir både båt og seilgarderobe dyrere med enda høyere mast.

Pulpiten hadde en åpen racing-løsning som tar mer hensyn til seilenes form enn sikkerheten til de minste. Ankerspillet var selvfølgelig skrudd ut på denne regattabåten, men det var en diger brønn i baugen som gir plass til den nødvendige kjettingen og mer til.

Skroget er en sandwich-konstruksjon med massivt distansemateriale i stressområdene. Innvendig i alle skap og stuerom var alle synlige glassfiberflater malt. Det gir et fint og rent inntrykk, i tillegg til at det er lett å holde rent.

Grand Soleil-verftet har støpt inn en galvanisert stålramme i skroget som tar opp kreftene fra rigg og kjøl. Denne rammen gjør at båten blir svært stiv. Masten som er gjennomgående, står rett oppå den galvaniserte stålrammen. Om det blir fuktig her, noe det lett kan bli, vil vi med tid og stunder få galvanisk tæring i aluminiumen. Ikke bra. Dette kan løses ved å isolere masten fra stålrammen. I tillegg vil skruene som går gjennom galvaniseringen, sørge for at det etter hvert vil bli rust rundt skruene i mastefoten.

Underplaten på dørken var i finér hvor endeveden var malt og derved godt beskyttet mot vanninntrenging. Hvis det skulle lekke vann ned langs masten, er det en fare for at vannet over tid likevel kan trekke inn i platen. Sørg for å holde vannet unna dette området.

Dekksutstyret var av solid Harken-kvalitet, med blant annet størrelse 48 på genuavinsjene og 44-vinsjer på hyttedekket. De fungerte også som spinnakervinsjer. Det er gode størrelser på en 37-foter.

Det er imidlertid litt pussig at verftet hadde slurvet med bruk av skruer. De har benyttet en lett blanding av rustfritt (som egentlig ikke er spesielt rustfritt over tid) og syrefast, henholdsvis merket A2 og A4, over dekk, og det er unødvendig på en båt i denne klassen. Ikke minst fordi det ikke er noen prisforskjell, kun kvalitetsforskjell.

Under herligheten

Det mange seilere ønsker seg, er en rask, letthåndterlig og lekker båt som vekker oppsikt. Hvis det kan kombineres med masse plass til familien, venner, utstyr, bøker, klær og alt annet man drasser rundt på under dekk, har du laget gullbåten. Men som ellers i livet handler også båtdesign om prioriteringer. En leken og lettdrevet seilbåt på 37 fot kan ikke ha en ballsal under dekk.

Mahogni og hele hvite flater gir et lyst inntrykk. De slanke vinduene langs hyttedekket gir ikke all verdens lys og utsyn, men den store dekksluken under bommen slipper inn naturlig lys i bøttevis. Den er også den eneste luken i salongen som det er mulig å åpne.

Oppunder dekk i salongen er det en helstøpt inneliner med innlagt lys. Det gir problemer med å trekke ledninger hvis en skal ettermontere noe, men mer lys er ingen nødvendighet. Lysene hadde dessuten en fin detalj med to kronebrytere oppunder dekk; en ved nedgangen fra cockpiten og en ved inngangen til piggen, som gir mulighet til å slå av og på fra hvert sted – uavhengig av posisjonen på den andre bryteren.

Treverket og utførelsen var av god kvalitet, og verftet har også tatt seg bryet med å kle skroget inne i skapene. Det er det ikke alle andre som prioriterer, men så skulle det kanskje bare mangle av et verft som legger seg etter dette kundesegmentet.

Valgene kvaler

37-foteren leveres i to utgaver; med en eller to akterlugarer. Vår prøvebåt hadde to, og det hele var helt tradisjonelt i likhet med resten av løsningene under dekk.

Kartbordet hadde godt med plass til kart, god og stabil sitteplass, litt snau plass til instrumenter hvis du skal ha radar og hvis du er av typen som trenger kartplotter under dekk. Plassen under setet var dessverre okkupert av en 15 liters varmtvannsbeholder som med fordel kunne vært plassert et helt annet og mindre nyttig sted. Plassen under kartbordsetet er som oftest et yndet stuerom til saker man gjerne vil ha kjapt tak i. En varmtvannsbereder faller ikke inn i den kategorien.

Toalettet inspirerte ikke til lange seanser med gårsdagens aviser. Det var særdeles trangt; både for mennesker og utstyr man har på slike steder. Modellen vi seilte hadde toalettet skråstilt, men i de kommende modellene skal det plasseres tverrskips. Mindre plass på toalettet er helt klart et av kompromissene som er gjort med denne båten, men hvis du velger en båt med to lugarer, får du et baderom som er nesten dobbelt så stort.

Dessuten var det ingen mulighet til lufting på toalettet – foruten rett ut i salongen. Et pluss skal verftet ha for svanehals på inntaket og uttaket på toalettet, en detalj mange produsenter glemmer.

Salongen er rommelig med et godt festet salongbord med oval form – uten barskap i midten. Det er i tillegg plass til dippedutter under setene. Over den mørkeblå sofaen er det nok et skap med plass til en tynn bok, gode bokhyller og et skap til med anstendig plass.

Byssa er langsgående og alle koppene og karene du egentlig ikke trengte, må nok bli hjemme. Du har tre overskap tilgjengelig, og i det ene er det i beste fall plass til en medium kokebok på høykant. I de to andre er plassen mer anstendig. I det ene skapet under vasken er det plass til en del mer av det aller nødvendigste.

Arbeidsplassen for kokken er god og begge oppvaskkummene er dype.

Kjøleboksen

Når du tar en titt ned i kjøleboksen, ser du at dette er laget av folk som er vant til varmere måneder enn oss. Boksen er brukbart isolert med fire centimeters isolasjon rundt baut, og det er drenering i bunnen som kan tappes via en kran plassert under dørken. Kompressoren, av typen Isotherm, er plassert under komfyren. Kjøleviften på kondensatoren har en slange ut mot skapdøren for å sørge for å få god avkjøling. Verftet har tilstrebet en stor boks, og ære være dem for det, men det er liten grunn til å lage den så dyp, og når mesteparten av dørken følger skutesiden, vil det føre til at alt som blir plassert i bunnen, havner i en eneste stor haug. Her er det plass nok til at bunnen kunne vært hevet atskillig og dermed lettet plassering av mat og drikke. Dette hadde dessuten gitt plass til et skap til under kjøleboksen.

Selv om det skorter litt på skap og stueplass til tider er det ingenting i veien med romfølelsen i 37-foteren. Det er god plass til å bevege seg for en 1,90 m høy person gjennom store deler av båten, og det virker som et luftig sted å oppholde seg. I sjø kan det riktignok være litt snaut med gripetak når man skal nedenunder.

I piggen er det mye som kommer til å samle seg. Her har verftet tatt igjen når det gjelder mangel på stueplass ellers. Under dobbelkøya er det en stor skuff, og når du løfter på madrassen, er det en hengslet plate ned til to store stuerom til. I tillegg er det to skap med både henge- og leggeplass i bauglugaren.

Piggen har også bokhyller langs skroget over køyene. Det er en tradisjonell løsning som vi håper aldri blir umoderne.

Motoren

Båten vil i Norge leveres som standard med en Volvo på 40 hk. Denne hadde et akseptabelt støynivå ved rundt 1500 omdreininger. Når du dro gassen opp til 2000 omdreininger ble det en del HÆ! HVA! når rormannen forsøkte å kommunisere med en som sto nede. Om den 2,5 cm tykke gummiforsterkete motorrom-isolasjonen hadde blitt erstattet med en tykkere variant, hadde nok dette blitt en del bedre.

Marsjfart på båten er rett i overkant av 7 knop, og maks er 7,9 knop på rundt 3400 omdreininger med den tobladete Gori-foldepropellen denne båten var utstyrt med. Men en slik propell er ekstrautstyr.

Tilgangen til motoren forfra er noe begrenset, men når man får åpnet side- og akterlukene fra begge stikklugarene, har man nærmest full tilgang til Volvo-maskinen. Alle tankene om bord hadde mannhull for å komme til for å kunne rengjøre tankene.

Elektrisk

Båten vil bli levert med to forbruksbatterier og et motorbatteri som er samlet under den ene akterkøya. På testbåten var køyebenken over batteriene skrudd fast, så det var umulig å komme til batteriene uten å fjerne 10-15 skruer! Dette er helt uholdbart. La oss håpe at det endres på nyere modeller.

Det var dessuten bare mulig å måle spenningen på den ene batteribanken med det fastmonterte voltmeteret. Når i tillegg føleren for spenningsregulatoren på dynamoen bare var koblet på ved dynamoen, vil spenningsfallet i kablene og skilledioden sørge for at ingen av batteriene noen gang blir skikkelig oppladet. Dette er detaljer som enkelt lar seg rette på, men som fort kan bli en kilde til frustrasjon om det ikke gjøres.

Det virket som om det var godt med dimensjoner på kabler rund baut, men for båter i denne prisklassen burde kanskje eieren forvente fortinnete kabler.

Instrumentpanelet var suverent med gode og oversiktelige brytere/automatsikringer, og det var flere ledige kurser og trekkrør for ettermontering av utstyr.

Under dørken foran nedgangen i Grand Soleil 37 var alle slangekoblingene samlet på rekke. Det så veldig ryddig ut helt til du får en oljelekkasje eller annet som må tørkes opp og du har en haug med stive ledninger du må flytte og rengjøre.

Siste ord

Denne italienske 37-foteren kommer til å gi sine kommende eiere mange fine seilopplevelser, og siden det straks blir «regatta» når det er flere enn én båt på fjorden, har du gode sjanser for å gjøre det godt med denne. For en seiler, som kanskje også har litt regattaambisjoner, er Grand Soleil 37 en veldig sterk kandidat. Sett i forhold til andre båter i samme performance cruiser-/cruiser racer-kategori er dette en båt som bør tas med i vurderingen.