Fremtidens seilere dyrker seilgleden

Høyt seiler de, fort seiler de også – og morsomt har de det; det var hva som fascinerte Rune Jacobsen da han så små Moth-joller svirre rundt på stivbente foiler for første gang. Og da australieren Andrew McDougall i 2016 folkeliggjorde den avanserte Moth-jollen i kraft av å skape den foilende entypejollen Waszp, så Rune sjansen til å introdusere denne formen for seiling i Norge.

– Jeg var og er overbevist om at vi i Norge trenger å fornye seilsporten for å trigge flere til å bli seilere. Dessuten registrerte jeg den gangen at norske seilere var fraværende innen denne delen av seilsporten, sier Rune Jacobsen, som seilte inn til en 10. plass i Soling under OL i 1992.

Med sin bakgrunn i Boston Consulting Group, der hans profesjon blant annet er å hjelpe kunder til å oppnå raske og synlige ytelsesforbedringer i et forbrukermarked, snudde han seg rundt og igangsatte et prosjekt der han fikk et større antall Waszp-joller finansiert ved hjelp av sponsorer. Seilernes egen inngangsbillett var at de betalte 10 000 kroner i året for å kunne få disponere en helt ny Waszp i tre år. I 2017 kom det nærmere 20 Waszper til Norge på denne måten. Nylig fikk ti nye norske seilere sine Waszper etter den samme modellen.

I tillegg er et ti-tall joller blitt kjøpt privat, slik at klassen teller cirka 40 båter i Norge nå.

– Målet er å legge til 10–15 båter hvert år på denne måten og gjøre Waszp til Norges største jolleklasse i løpet av tre år, sier Rune Jacobsen.

– Vi vil ha frem den ordentlige seilgleden og gleden over å være med på noe nytt. Det skal være drivkraften.

Det norske prosjektet har vakt oppsikt – ikke minst fordi seilerne er unge og er blitt mange på kort tid. Waszp-klassen for øvrig har tatt verden med storm. Siden lansering av de første produksjonsbåtene i juni 2016 er det produsert over 600 båter som er spredd rundt i 34 land – og av dem er Norge et av de ledende.

Et nytt konkurranseformat

En jolle som seiler annerledes enn tradisjonelle joller, krever et annet konkurranseformat, og McDougall og hans folk, som har vært svært bevisste på ikke bare å skape enda en ny jolle, men et helt nytt konsept, lanserte i 2017 Waszp Games. Lekene består av ulike «øvelser». «Course racing» er en firkantbane og det nærmeste man er en vanlig regatta. «Slalom» er en bane som bare består av skarpe slører og skarpe rundinger. «Maraton» er en langdistanseregatta. I tillegg konkurreres det i «Speed» hver dag. Vinneren er den som kan vise til den høyeste hastigheten på GPS-en som de fleste jollene har om bord.

Og kanskje var det for å markere at dette er noe nytt og annerledes – eller for den sakens skyld at dette er en jolle som svever høyt, at den første norske utgaven av Waszp Games ble arrangert på innsjøen Bygdin i Jotunheimen i 2017. I år skal dette utvides til tre utgaver av Waszp Games i Norge; ved Glesvær rorbuer utenfor Bergen, i Åsgårdstrand og på nytt på Bygdin, og i 2019 blir det ventelig tilsvarende Waszp Games i Sverige og Danmark – som igjen skal sys sammen til en nordisk serie der en av lekene i hvert av landene er tellende.

Skjønt tellende, Rune Jacobsen er ikke så opptatt av bare å ha et snevert resultatfokus under Waszp Games.

– Vi ønsker å konkurrere, men også å samle seilerne på steder der vi kan bo og spise sammen, ha faglig utveksling og på en slik måte at flere generasjoner kan ha det sosialt sammen.

Konkurransene etterlater seg resultatlister. De fins, men blir ikke fremhevet. Rune Jacobsen ønsker å legge større vekt på mestring og opplevelse.

Mestring er driveren

– Den største oppdagelsen for min egen del er at det tar lengre tid å mestre denne jollen enn jeg først trodde. Du skal igjennom markante utviklingstrinn. Først klarer du å komme opp på foilene, så skal du kunne seile stabilt oppe, sløre, krysse, jibbe og slå. Så skal du klare å jibbe uten å ramle ned av foilene, og deretter klare å holde deg foilende gjennom en hel stagvending. Hittil er det kun et par seilere i verden som klarer det.

Rune forteller levende om ansiktsuttrykkene han har sett om bord i Waszpene når seilerne for første gang opplever å stige opp av vannet og sveve bortetter sjøen.

– Det er seilglede, sier han.

Å seile Waszp blir på en måte som å spille et dataspill der du kommer deg fra ett nivå og opp til det neste – inntil du er i mål. Og i Waszp Games er de slik at du får poeng selv om du ikke fullfører, men for eksempel har klart å komme deg igjennom en runde på course race-banen. Mestrer du noe, skal det i seg selv være en glede og gi uttelling.

– Noe jeg selv har vært med på og opplevd, er at resultatfokuset er blitt altfor stort i veldig tidlig alder. Foreldre og barn dytter hverandre i en slik retning. I Waszp-klassen er vi veldig vare på dette. Vi vil ha frem den ordentlige seilgleden ved det vi gjør.

Sier Rune Jacobsen, som inntil nylig satt i styret i Norsk Optimistjolleklubb (NOK). Godt inspirert av erfaringene og ideene i Waszp-sfæren var noe av det siste han foreslo der, å endre på formatet til norgesupene. I vårsesongen teller de tre NC-ene i Optimist som uttagning til de store mesterskapene, og det seiles i hver NC en serie av seilaser på pølsebane.

– Uttagningen fører til spisse albuer, mye kjefting på vannet og et voldsomt temperament hos foreldre og barn. Det er etter min mening ikke med på å utvikle norsk seilsport.

Han foreslo å redusere uttagningen til å omfatte kun to NC-er eller aller helst én litt utvidet NC, men det ønsket ikke styret i NOK.

Morgendagens seilere

Med et større fokus på mestringselementet og mindre på resultater er erfaringen i Waszp-leiren en stor vilje og glede blant seilerne over å dele kunnskap og å samarbeide med hverandre, og etter Rune Jacobsens vurdering er dette en kultur som på sikt vil bringe denne nye generasjonen av norske seilere til topps i internasjonale regattaer.

– Den store drivkraften min er å bidra til å fornye seilsporten og utvikle neste generasjon av norske seilere som virkelig kan være med på å hevde seg internasjonalt i foilende båter. Vi ser jo veldig klart at det er den retningen seilsporten beveger seg i, og jeg tror disse unge seilerne her kommer til å være helt, helt i téten etter hvert. Kanskje får vi signaler om det allerede i år, sier han.

Gruppen av ungdommer som i dag seiler Waszp, er på sett og vis håndplukket. For å nyte godt av finansieringspakken som er utviklet og som har muliggjort at så mange i dag kan seile Waszp i Norge, har ungdommene måttet søke, bli uttatt og underskrive på et sett verdier. Rune og hans samtalepartnere som har plukket ut seilerne – ikke ukjente Knut Frostad er en av dem – har prioritert å ta ut seilere fra samme geografiske område slik at det er blitt etablert Waszp-miljøer fra dag én. Dette i motsetning til at seilerne skal være spredt over det ganske land og seile alene.

Per i dag er det et Waszp-miljø knyttet til KNS’ seilsportsenter i Oslofjorden og et i Bergen der Ran og Bergens Seilforening er de sentrale foreningene. Med uttagningen av årets ti nye båter er målet å etablere enda et nytt miljø et sted i landet. Seilere mellom 13 og 20 år har kunnet søke.

Teknologi og sponsorer

Fart og action er en naturlig del av Waszp-seiling. For dem som seiler er det gøy, men KA Sailing, et firma som Andrew McDougall har etablert og som står for produksjon og utvikling av klassen, er også opptatt av å gjøre seilingen morsom og tilgjengelig for publikum. Bruk av teknologi, film og sosiale medier er veien de går på for å oppnå dette.

– Vår førsteprioritet er at dette skal være morsomt for seilerne. Andre prioritet er å gjøre seilingen attraktiv for sponsorer slik at den kan bli kommersiell som de store idrettene og nå ut til et helt nytt publikum – ikke bare til den harde kjernen som følger seiling per i dag. VI ønsker å utvikle trackingen og formidlingen. Foreløpig er publikummet vårt på sosiale medier, men vi ønsker å utvide og profesjonalisere dette slik at det rett og slett blir spennende å se på Waszp-seiling.

Rune håper på sikt at de store merkevare-navnene skal se verdien av å være med Waszp-seilerne. At Waszp-seilerne er i ferd med å bli attraktive, er et eksempel at han ble kontaktet av utstyrsleverandøren Forward WIP. De ønsket på eget initiativ å være med å sponse seks av de nye båtene i Norge.

– Vi lager enkle avtaler. En sponsor betaler 30 000 kroner per år per båt over tre år, og da «kjøper» de hele båten og seileren. På den måten får de en veldig ren og fin synlighet på vannet. Da må seileren som får båten, fronte sponsoren, og det i seg selv er god læring for en ung seiler.

En ny Waszp koster cirka 135 000 kroner ferdig levert, og i Norge er det Foiling Norway AS som er importør og erklært som et «not-for-profit»-selskap. Bak firmaet står Rune Jacobsen og Gran Seil AS. Gran Seil AS har ansvar for å holde lager og reparere ødelagt seil og utstyr.

En ønsket OL-klasse?

Waszp er nå i ferd med å bli en internasjonal klasse under paraplyen til det internasjonale seilforbundet, World Sailing. Noen snakker sågar om Waszp som en potensiell, ny OL-klasse. Den olympiske komiteen ønsker mer action og høyere seertall for den olympiske seilingen, og foilende båter vil kunne gi dette og ønskes velkommen. OL-katamaranen Nacra 17 har nå fått foiler, og sterke røster ønsker Waszp som erstatter for en av de tradisjonelle enmannsjolle-klassene.

Rune Jacobsen er usikker på om det blir tilfellet. Historien har gang på gang vist hva konsekvensen av å bli en OL-klasse er: Ambisjons- og konkurransenivået skrus atskillige hakk opp, utstyrsjaget og kostnadene øker og bredden skaller av; det blir en klasse for eliten.

– Det første som nå skjer, er at Waszp med 6,9 kvadratmeter seil blir godkjent som internasjonal klasse av World Sailing. KA sailing har gått med på det, og siste hånd legges for tiden på klassereglene. KA Sailing ønsker imidlertid å beholde Waszp med 8,2 kvm seil utenfor; det skal bli en klasse med større rom for eksperimentering og utvikling –spesielt på regattabanen. Om Waszp skal bli en olympisk klasse, vil det til syvende og sist være seilerne som bestemmer. Hvis de vil, kan den kanskje bli det, sier Rune.

Enda en ny klasse…

Det er mange klasser, men begrenset med seilere i Norge, og det å introdusere en ny båttype blir ikke alltid tatt imot med like stor begeistring.

– Det kan jeg skjønne, i og med at vi med Waszp fragmenterer klassemangfoldet i Norge ytterligere, og at dette vil kunne gå ut over Laser 4.7- og Laser Radial-klassen. Men i valget mellom å bygge opp en klasse som faktisk foiler eller å la det være, var ikke valget så vanskelig, sier Rune Jacobsen, som påpeker at flere av Waszp-seilerne også deltar i andre klasser.

– Selv om jeg vet det har vært en viss konkurranse om seilerne i noen foreninger, ser jeg ikke på Waszp som noe problem for Laser-klassen og ønsker dem velkommen, sier leder av Norsk Laserklubb, Mikael Heimonen.

Han har selv en sønn som seiler både i Laser og i Waszp.

– Skal vi skape fremtidens seilere må de kunne mestre flere typer båter. De må være gode både i ordinær baneseiling og i foiling, mener Rune Jacobsen.

Håpet og ambisjonen hans er at den nye typen foilseiling Waszp-seiling representerer, skal rekruttere enda flere seilere i sin alminnelighet – ikke å utarme de klassene som allerede fins.

På et tidlig stadium

Foreløpig drives ikke Waszp-seilingen i Norge av noen formell klasseklubb.

– Vi er ennå i en veldig tidlig fase, og vi er en gjeng med interesserte og ivrige foreldre og andre støttespillere. Vi har ikke formalisert noe styre, men vi har organisert oss i forhold til de tre Waszp Games-arrangemen-tene og hvem som gjør hva der. Men vi kommer nok til et stadium at vi danner et formelt styre.

Rune Jacobsen understreker nok en gang at fremtiden i stor grad vil bli slik seilerne selv vil ha den. De skal for eksempel få være med på å bestemme om det skal stiftes en formell klasseklubb på linje med de andre klasseklubbene i Norges Seilforbund.

– Jeg opplever støtten vi har fått fra Norges Seilforbund som større enn vi hadde forventet. De ønsker foilende båtklasser i Norge – noe som er uttalt i utviklingstrinnene de har satt for seilere som vil opp og frem hvor Waszp er nevnt sammen med Laser og 29er. Det er imidlertid veldig begrenset hva NSF har kapasitet og ressurser til å gi oss av konkret støtte, sier Rune Jacobsen.

– Vi ønsker Waszp og en utvikling av seilingen velkommen, men vi ønsker også jobbe med at klassen skal komme inn i Norges Seilforbund på linje med de andre klassene, sier Per Christian Bordal, for tiden generalsekretær i Norges Seilforbund.

– Akkurat nå er Waszp-klassen litt som en satellitt i miljøet. Vi håper jo at vi får se disse seilerne videre også i det som vi kjenner som seilsporten i dag, samtidig som vi må være åpne for å se på andre arrangementsformer og være mottagelige for andre måter å drive idretten vår på, slutter Bordal.

Hva fremtiden vil vise, gjenstår å se, men at flokken av Waszp-seilere representerer noe nytt i Norge, synes udiskutabelt.

Redusert risiko

Med foiling blir det fart og action, men med fart, og da også bråstopper når jollene faller ned fra foilene eller stuker inn i en sjø, er det også blitt en del personskader. Slike er det blitt meldt om i både Moth- og Nacra 17-klassen. De fleste skadene skjer ved at mannskapet blir slengt forover når båten bråstopper og slår seg mot skrog, vant, mast eller bom. Riggen til en Waszp er som en vindsurfingrigg og er uten bom eller vant, og dette er trolig noe av årsaken til at ingen alvorlige skader er skjedd i klassen. Alle de norske seilerne er pålagt å seile med hjelm, selv om dette ikke er noe internasjonalt påbud, og seilerne anbefales å bruke bekledning med forsterkninger og beskyttelse mot utsatte kroppsdeler.

HJELMER: I Norge er det en regel at man alltid seiler med hjelm og gjerne også beskyttelse på utsatte kroppsdeler. Fra venstre: Erik Karlsen (Ran), Alexander Dahl Høgheim (Ran), Rasmus Granzin (Sverige) og Nicolai Jacobsen (KNS). Foto: Rune Jacobsen