Leder: Utkikken
Stille som snø
I mange år har Karibia lokket eventyrlystne seilere fra Norge. Lengselen etter sol, varme strender og palmesus er nærmest inngravert i den norske folkesjelen. Særlig på denne tiden av året kan mange ønske seg mer lys og varme.
Kommentar av sjefredaktør Ole Henrik Nissen-Lie
Men så finnes det noe annet eksotisk. En folketom skjærgård kledd i hvitt. Sort himmel med flakkende nordlys. Stillhet og fugleskrik. Vår verden, men en verden som sjelden får besøk av oss.
I en oppjaget sivilisasjon med kontinuerlig piping og ringing i mobiltelefoner, møter og budsjetter og deadlines, vokser det hos noen frem et ønske om ro. Noen betaler coacher for å lære om mindfulness og tilstedeværelse i nuet, andre kaster loss.
Johnny Leo Johansen (56) var lei av stress og mas. For fem år siden vinket han farvel til hjembyen Fredrikstad. Kursen ble satt nordover. Karibia med alle sine charterbåter, strandbarer og souvenirbutikker lokket ikke. Johnny Leo ville leve i naturen og av naturen.
– Jeg hadde Lofoten som et slags mål. Jeg hadde lyst å oppleve Lofoten, det må jo være et av de vakreste stedene i verden. Som norskekysten! Den vinteren hadde jeg ikke lagt så mange andre planer enn at jeg skulle fiske og se hvor lenge jeg kunne klare meg, sier Johnny Leo Johansen.
I denne utgaven forteller han om seks års seilas langs norskekysten, om å snø inne i Honningsvær, om lange skiturer innover fjellet, om fiske og fangst og et enkelt liv tett på naturen som frivillig fattig. Han klarer seg på veldig lite og bruker på det minste 200 kroner på mat i uka.
– Det er jo bare de siste årtiene vi lever som vi gjør nå, mens vi i tusenvis av år har levd av å dyrke maten og lage det vi trenger. Jeg har veldig sans for det, sier han til SEILmagasinet.
Vår medarbeider Jon Amtrup drar linjene tilbake til vikingtiden når han forteller om vinterseilas til Shetland for å delta på festivalen Up Helly Aa i slutten av januar. Da går øyboerne i prosesjon gjennom Lerwicks gater med fakler, sang og sekkepiper til rådhuset der en replika av vikingskip blir satt i brann, før det festes gjennom natten.
Amtrup har seilt 14 ganger til Shetland om sommeren, og blir lyrisk når han beretter om vinterseilasen.
– Der en måne spredte sølv over havet og bølgene jaget oss av gårde. Vi var på vei til Bergen fra Shetland i begynnelsen av februar. Festivalen Up Helly Aa lå bak oss - og vi ville bare tilbake, skriver han.
Vinterseiling er tema i SEILmagasinet denne gang. Det er nok ikke mange som vil følge i kjølvannet til Leo Johansen eller Amtrup nordover og vestover i januar, men stadig flere seilere bruker båten om vinteren. Store båter med gode varmeapparater gir komfort under dekk også om vinteren.
For 20 år siden startet en vennegjeng fra Asker Gourmetvenner af Yggeset seil og isflak Club, som arrangerer vinterseilas fra Holmestrand til Strömstad. Arrangementet har vokst og omfatter nå opptil 50 båter.
– Det er en forfriskende seilas, som kan være forbausende behagelig med riktige klær og seilføring, magisk palett av duse vinterfarger, gleden av å disponere havet alene, usedvanlig mange blide og hyggelige mennesker, uhøytidelig kappestrid på vannet, godt kameratskap, farlig mye god mat, iskalde bad, gjensynsglede med en etter hvert solid kjerne av gamle vinterseilere og mange nye entusiaster, sier Audun Gjøstein. Han har seilt alle Vinterseilasene det har vært mulig å seile siden 2007.
