Slik blir du en regattaseiler
Å seile en regatta er en stor opplevelse, som også gir økt sikkerhet, men veien til startstreken kan virke kronglete. Her viser vi veien.
2– Terskelen for å seile regatta er verken høy eller dyr. Alt handler om hvilket nivå som er ønskelig, mener Eira Naustvik, som både er regattaseiler og engasjert av Asker Seilforening.
Hun merker en stor pågang av seilere som trenger hjelp til å få målebrev på båten eller å få meldt seg på regattaer.
Start i den lokale foreningen
KNS har stor suksess med turglede-klassen i Færderseilasen, en klasse hvor du verken trenger seilnummer eller måletall. Det er også valgfritt starttidspunkt, slik at det heller ikke blir trengsel ved startlinja. Suksessen viser at seilerne kommer tilbake om listen senkes.
– De fleste foreninger holder tirsdags- eller onsdagsregattaer. Det er en fin måte å prøve seg på. Ta med familiemedlemmer, venner eller kollegaer fra jobben, og bli med og ha det gøy, sier Naustvik.
Å seile slike ukeregattaer en hel sesong koster bare noen hundrelapper, men gir mye erfaring.
Hvor finner jeg nærmeste regatta?
Det er ikke alltid så lett å finne ut av hvilke regattaer man kan være med på, men det er noen gode steder å starte letingen. De fleste seilforeningene har nettsider eller Facebook-sider der de informerer om sine regattaer.
Det finnes to ulike påmeldingssystemer for regatta og de har også terminlister hvor du finner arrangementene. Disse finner du på www.sailracesystem.no og www.seiling.no.
Ulike klasser
Store regattaer har klasser for ulike nivåer. Turglede er det laveste nivået. Tur-klassen er hakket over. Her starter båtene samtidig, men seiler uten måletall. Tur-klassen krever også seilnummer i seilet.
I større regattaer kan du som regel også velge en NOR Rating-klasse uten spinnaker om du vil ha det litt enklere. Det er ofte også en shorthanded NOR Rating-klasse hvor det bare er en eller to om bord. Ønsker du deg en ekstra utfordring med å seile med bare en eller to om bord, eller sliter du med å få med deg mannskap, er dette en fin klasse å være med i.
For rettferdig resultat
Seilnummer har båten for at arrangøren skal kunne identifisere båten og notere seg resultatet. Seilnummeret følger båten, og er den ikke allerede registrert, kan det gjøres via nettsiden til Norges Seilforbund (www.seiling.no).
Har du kjøpt en bruktbåt med seilnummer, må båten «omregistreres» til deg først. For å gjøre det, må du ringe Seilforbundet og så hjelper de deg videre med den prosessen.
NOR Rating er målesystemet som brukes i Norge, og det har erstattet LYS. NOR Rating er en enkel utgave av ORCi, som er et internasjonalt målesystem. Måletallet du får på din båt er basert på en matematisk beregning av båtens fartspotensial, hensyntatt blant annet seil, vekt, størrelse og alder på båt.
Når resultatet for regattaen skal beregnes, regner man det ut ved å multiplisere ditt måletall med seilt tid, som gir en korrigert tid. Dette gir en mer rettferdig konkurranse mellom båter med ulikt fartspotensiale.
Noe av pengene du betaler for måletallet sendes ut til dem som utvikler og vedlikeholder systemet. I Sverige benyttes det en videreutvikling av LYS, mens det i Danmark brukes Dansk Handicap, en utvikling av et system som også ble brukt i Norge før LYS.
Hva koster det?
Første gang du skal delta i en regatta som krever et målebrev og seilnummer, påløper det noen kostnader.
Å få tildelt et seilnummer koster 1150 kroner, og betales én gang. Du må også ha seilnummer i alle seil unntatt ikke overlappende fokk. Det er regler for hvordan numrene skal plasseres, så det er greit å få gjort dette hos en seilmaker. Det koster cirka 2000 kroner. De fleste seilmakere kan også måle seilene dine, dersom det ikke allerede er gjort.
Når dette er på plass, er det de årlige kostnadene som tilkommer.
NOR Rating målebrev koster 650 kroner på starten av sesongen, og det må fornyes hvert år.
Å delta i en regatta koster vanligvis 300–400 kroner og opp til mer enn 2000 kroner for de største og lengste regattaene.
Om du ikke seiler turglede, må du være medlem i en seilforening. Det holder at én om bord er medlem. Et foreningsmedlemskap koster cirka 1000 kroner i året.
Du trenger ikke lisens med mindre du skal seile NM, NC eller internasjonale regattaer.
Å gjøre båten regattaklar første gang, vil koste i overkant av 3000 kroner, men året etter blir kostnaden vesentlig lavere, og jo flere regattaer du seiler, desto billigere blir det.
Det er fullt mulig å ha det gøy uten å tømme lommeboken. Kostnadene kan også fordeles på alle om bord.
Men regattaseiling kan være dyrt, og pengebruk gir resultater. De ivrigste seilerne tar båten på land for å vaske bunnen, i hvert fall før høstsesongen. De har også et godt forhold til en seilmaker, som gjør at båten kan seiles optimalt. Seil er den største kostnaden.
– Det er mye informasjon, og du må lete litt for å finne det du trenger å vite, mener Eira Naustvik, som både er regattaseiler og engasjert av Asker Seilforening.
Regattaregler og seilingsbestemmelser
En regattaarrangør publiserer dokumenter etter et fastlagt mønster. Det er lett å bli skremt av ordlyden og alle paragrafer. Det kan virke som at alle regattaarrangører skulle ønske de var jurister, eller jobber på et offentlig kontor.
– Først blir det publisert en kunngjøring eller «Notice of Race». Den forteller om regattaens format. Her får du vite når og hvor, og hvem som kan delta.
Nærmere start blir seilingsbestemmelsene lagt ut, eller «Sailing instructions» om du seiler internasjonalt. Disse er mer detaljerte, og her finner du viktige opplysninger om regattaens ulike klasser og når din klasse skal starte. Du finner også informasjon om klasseflagg og rundingsmerker.
På regattaens tekniske side, gjerne på Sail Race System, eller manage2sail, vil du også finne andre påmeldte, eller annen nyttig informasjon.
Kappseilingsregler
Å seile regatta krever også innsikt i regattaregler, eller Kappseilingsregler. Det er umulig å lære seg alt dette i løpet av kort tid, med å kunne det godt, gir deg en taktisk fordel. Som fersk på regattabanen kan det være greit å være forsiktig, og å holde seg litt bak. Du kommer langt med sjøveisreglene. Det Kappseilingsreglene sier mer om er regler om runding av merker. Og du har rett til å slå over på babord halser, om du er dekket, men ikke har plass til å fortsette, men at du da må signalisere til båten som må vike for deg.
Start med det enkle
– Det er helt klart at vi arrangører kan bli bedre, men vi må også følge en internasjonal oppskrift som er innarbeidet, forteller Naustvik.
Hun oppfordrer alle som har lyst til å prøve seg i en regatta om å ta kontakt med lokal seilforening. Det seiles regattaer på kveldene midt i uka over hele landet, og her er inngangsbilletten lav.
.
